Hopp til innhold

- Datalagringslov truer journalistikken

Norsk Journalistlag frykter for kildevernet dersom Datalagringsdirektivet blir en del av norsk lov.

Vil lagre informasjon om deg
Foto: NRK

Ina Lindahl

Ina Lindahl

Foto: Norsk Journalistlag

– Slik departementene legger opp til nå er det overhodet ikke tatt hensyn til journalisters rett til kildevern, sier advokat i Norsk Journalistlag, Ina Lindahl, til NRK.

– Bør ikke bli norsk lov

Datalagringsdirektivet har høringsfrist på Stortinget den 12. april. Journalistlagets Ina Lindahl er alt annet enn fornøyd med regjeringens høringsnotat.

– Hvis direktivet skal implementeres må man ta hensyn til kildevernet, understreker hun.

Dersom det ikke lar seg gjøre bør ikke Datalagringsdirektivet bli en del av norsk lov, ifølge NJ-advokaten. Hun mener at hun har god ryggdekning for dette standpunktet.

– Den europeiske menneskerettsdomstolen har uttalt at begrunnelsen for kildevernet også skal tas hensyn til når politiet anvender nye etterforskningsmetoder, som for eksempel kommunikasjonskontroll.

– En trussel for gravejournalistikk

Anne Hafstad

Anne Hafstad

Foto: Martin Fossum / SKUP / SCANPIX

Mye av den elektroniske trafikken blir allerede lagret. Politiet trenger en rettskjennelse for å få tilgang til den lagrede informasjonen. Det vil de også i framtiden, men Datatilsynet frykter imidlertid at informasjonsbasene kan bli misbrukt.

– Hvis det er sånn at det nye direktivet åpner for at politiet får en lavere terskel for å gå inn og overvåke, så vil dette være en trussel for den gravende journalistikken, sier Aftenposten-journalist Anne Hafstad.

Den dekorerte gravejournalisten kan takke nettopp kildevernet for ett av sine skup.

– Hvis vi tar eksempel i saken vi selv har avdekket, vannverksskandalen på Nedre Romerike , så ville det vært nesten umulig for oss å kunne skrive noe om den i det hele tatt med dette datalagringsdirektivet. Forutsetningen for vår første kilde var at vi garanterte ham full anonymitet.

Frykter signaleffekten

Men selv om politiet skulle klare å holde seg på matta, frykter Hafstad signaleffekten av et datalagringsdirektiv.

– Den største utfordringen er hva kildene selv vil føle. At de ikke kan føle seg så trygge som i dag, og dermed vegrer seg og ikke tipser pressen om saker som så til de grader burde komme frem i lyset.

Tidligere har Kripos gått ut og advart mot konsekvensene av at Norge sier nei til EUs datalagringsdirektiv.

Justisdepartementet ønsker ikke å kommentere kritikken fra Norsk Journalistlag.

Kulturstrøm

  • Vónbjørt Vang fra Færøyene får Nordisk råds litteraturpris

    Nordisk råds litteraturpris 2025 tildeles diktsamlingen «Svørt Orkidé» av Vónbjørt Vang fra Færøyene.

    Dette er første gang siden 1986 at litteraturprisen går til en forfatter fra Færøyene.

    – Med sine hudløse dikt og et sterkt visuelt uttrykk har Vónbjørt Vang skapt et verk som utvider moderskapets språk og gir sorgens vesen nye dimensjoner, står det i juryens begrunnelse.

    Også Nordisk råds filmpris gikk til en fra Færøyene. Prisen gikk til færøyske filmen «Seinasta paradís á jørð» av regissøren og manusforfatteren Sakaris Stórá.

    Dag Johan Haugerud var Norges kandidat til Nordisk Råds filmpris for 2025. Hadde han vunnet, så ville han vært den første som vant prisen tre ganger.

    Hver pris er på 300 000 danske kroner og deles ut i forbindelse med Nordisk råds sesjon i Stockholm 28. oktober.

    Bilde av en kvinne med grått hår.
    Foto: Ana Holden-Peters / NRK
  • Skuespiller Jan Frostad er død

    Den bergenske og profilerte skuespilleren Jan Frostad døde i Trondheim etter kort tids sykdom mandag 20. oktober.

    Det melder sønnen hans i en pressemelding.

    I løpet av skuespillerkarrieren har Frostad medvirket i over 150 produksjoner, alt fra teater, radioteater, fjernsynsteateret, film og TV-serier.

    en mann og kvinne som sitter på en sofa
    Foto: Ned Alley / NTB
  • BT: Frode Øverli legg Pondus på hylla

    Etter 30 år sluttar Frode Øverli å teikne Pondus-striper regelmessig, melder BT.

    Framover skal Pondus-teiknaren fokusere på barnebøker, rett nok med ein karakter som Pondus-lesarane kjenner godt til, nemleg Frida, eller «Sneipen».

    Pondus-bladet kjem til å halde fram ei stund til, og teiknaren seier han har nok nytt materiale til å fylle opp Pondus-bok nummer 25.

    – Men det kjem ikkje lenger noko nytt i blad eller aviser, seier han til avisa.

    Rett nok nektar han ikkje for at det kan kome nye Pondus-striper ein gong, men det blir eventuelt om og når han sjølv vil.

    Frode Øverli
    Foto: Sølve Rydland / NRK