- Datalagringslov truer journalistikken

Norsk Journalistlag frykter for kildevernet dersom Datalagringsdirektivet blir en del av norsk lov.

Vil lagre informasjon om deg
Foto: NRK

Ina Lindahl

Ina Lindahl

Foto: Norsk Journalistlag

– Slik departementene legger opp til nå er det overhodet ikke tatt hensyn til journalisters rett til kildevern, sier advokat i Norsk Journalistlag, Ina Lindahl, til NRK.

– Bør ikke bli norsk lov

Datalagringsdirektivet har høringsfrist på Stortinget den 12. april. Journalistlagets Ina Lindahl er alt annet enn fornøyd med regjeringens høringsnotat.

– Hvis direktivet skal implementeres må man ta hensyn til kildevernet, understreker hun.

Dersom det ikke lar seg gjøre bør ikke Datalagringsdirektivet bli en del av norsk lov, ifølge NJ-advokaten. Hun mener at hun har god ryggdekning for dette standpunktet.

– Den europeiske menneskerettsdomstolen har uttalt at begrunnelsen for kildevernet også skal tas hensyn til når politiet anvender nye etterforskningsmetoder, som for eksempel kommunikasjonskontroll.

– En trussel for gravejournalistikk

Anne Hafstad

Anne Hafstad

Foto: Martin Fossum / SKUP / SCANPIX

Mye av den elektroniske trafikken blir allerede lagret. Politiet trenger en rettskjennelse for å få tilgang til den lagrede informasjonen. Det vil de også i framtiden, men Datatilsynet frykter imidlertid at informasjonsbasene kan bli misbrukt.

– Hvis det er sånn at det nye direktivet åpner for at politiet får en lavere terskel for å gå inn og overvåke, så vil dette være en trussel for den gravende journalistikken, sier Aftenposten-journalist Anne Hafstad.

Den dekorerte gravejournalisten kan takke nettopp kildevernet for ett av sine skup.

– Hvis vi tar eksempel i saken vi selv har avdekket, vannverksskandalen på Nedre Romerike , så ville det vært nesten umulig for oss å kunne skrive noe om den i det hele tatt med dette datalagringsdirektivet. Forutsetningen for vår første kilde var at vi garanterte ham full anonymitet.

Frykter signaleffekten

Men selv om politiet skulle klare å holde seg på matta, frykter Hafstad signaleffekten av et datalagringsdirektiv.

– Den største utfordringen er hva kildene selv vil føle. At de ikke kan føle seg så trygge som i dag, og dermed vegrer seg og ikke tipser pressen om saker som så til de grader burde komme frem i lyset.

Tidligere har Kripos gått ut og advart mot konsekvensene av at Norge sier nei til EUs datalagringsdirektiv.

Justisdepartementet ønsker ikke å kommentere kritikken fra Norsk Journalistlag.

Kulturstrøm

  • Slutt på moms på e-bøker

    Regjeringen fjerner momsen på e-bøker og strømmetjenester fra 1. juli. Detter fører i følge kulturminister Trine Skei Grande til at norske e-bøker blir mer konkurransedyktige mot engelske e-bøker.

  • Netflix mister «The Office»

    Fram til 2013 ble serien vist på gamlemåten i beste sendetid på NBC. Så overtok Netflix rettighetene og har gjort «The Office»s 208 episoder til tidenes mest sette på strømmekanaler. Nå har NBC vunnet tilbake anbudet på serien og starter sin egen strømmekanal for serien i 2021. Rettighetene koster NBC 850 millioner kroner i året, skriver Los Angeles Times.

    The Office
    Foto: Danny Moloshok / Reuters
  • Glemte komponister fram i lyset

    Når Oslo Filharmonien feirer sitt 100-årsjubileum til høsten trekker de fram tre komponister som av ulike grunner har fått lite oppmerksomhet. Hanna Marie Hansen fordi hun var kvinne, Lili Boulanger fordi hun døde ung og Bjørn Fongaard (bildet) fordi han skrev musikk mange ikke likte, skriver Ballade.

    Bjørn Fongaard
    Foto: Mentz Schulerud jr./NRK