Hopp til innhold

Hemmeligheten bak dansk tv-suksess

Seertallene sier alt; vi elsker danske tv-serier nesten like høyt som våre egne. Og vi er ikke alene. Danskene dro hjem med nok en Emmy i bagasjen sist uke. Hva er hemmeligheten bak dansk tv-seriesuksess?

Sofie Gråbøl i Forbrytelsen

Sofie Gråbøl i Forbrytelsen

Hvor mange som vil holde pusten når morderen ringes inn i neste og siste episode av «Forbrytelsen 2» er ikke godt å si. I snitt har serien nesten 500.000 seere i Norge.

Over det ganske Skandinavia sitter man som klistret til skjermen når danskene trår til med sesongens nye tv-serie. Og om vi ikke har prioritert tv, så har de fleste av oss har iallefall hørt om noen av de danske seriene Anna Phil, Mordkommisjonen, Nicolai og Julie og Sommer.

Siste episode av den populære «Forbrytelsen 2» ble klikket på 33.000 ganger i går kveld og i natt – én uke før den går på TV.

Høy nasjonal status

Hege Gundersen

Hege Gundersen

Danskene lager bra tv-serier. Og når det danske dramaet er fordøyd får serieskaperene ofte internasjonal heder og ære. I tillegg henter de gjerne hjem en Emmy.

Resten av Skandinavia sitrer i spenning etter neste danske drama, som gjerne blir det hotteste samtaleemnet i de følgende ukers lønsjpauser.

Også danskene dropper kinoen til fordel for DRs egenproduserte serier. Serien Matador hadde rekordhøye seertall i Danmark selv den fjerde gangen den ble sendt. Da dansk presse ga forlovelsesgave til det danske kronprinsparet, var det en luksusversjon av samme serie.

– Det sier litt om hvilken nasjonal status serien har, sier sjefredaktør i Universitetsforlaget, Hege Gundersen, som har en doktorgrad i tv-serier.

Sterk dansk tradisjon

Den mest sette danske dramasieren i Norge, Krøniken, har i snitt nesten 850.000 seere. Den blir likevel slått ned i støvlene av norskproduserte Himmelblå, Kodenavn Hunter og Berlinerpoplene.

Himmelblå-opptak

Himmelblå-opptak

Foto: Inger-Marit Sæby

– To faktorer er viktige for dramaserier på NRK. De må være gode og de må være nære. Danmark er nært nok, men norsk er enda nærere, sier Iacob Christian Prebensen, analytiker i NRK Forskning.

Berlinepoplene hadde et seersnitt på nesten en million. Likevel kan vi ikke skilte med så fine priser og produksjoner som danskene. Hva er det de gjør, som vi ikke får til?

– Dette har med en sterk, dansk tradisjon å gjøre, sier Hege Gundersen. Hun forteller at danskene tidlig fikk regissører og manusforfattere til å satse på fjernsynsproduksjon.

– Danskene hadde tidlig flere gode produksjoner, men etter gjennombruddet med Matador, skaptes en prestisje som gjorde det attraktivt å skrive og produsere for TV, sier hun.

Norge kommer etter

Gundersen mener det er veldig vanskelig å forklare suksesser med enkeltfaktorer.

– Når noen får det til er det lettere å reise penger og tørre satse. Dette gir en selvtillit, som har preget dansk serieproduksjon, og som vi i Norge ikke har.

Serieforskeren mener likevel at noe er på gang, også her hjemme.

– Internasjonalt er tv blitt den nye filmen. Tv-seriene du får på boks er dyre produksjoner med høy prestisje. Disse trekker til seg de beste skuespillerne og manusforfatterne. Dette påvirker også Norge, selv om det går sent.

Nok en Emmy

I forrige uke fikk danskene igjen en Emmy. Denne gangen var det serien Livvaktene som tok prisen for beste drama. Sesong 2 er allerede spillt inn, og sendes på DR fra januar 2010. Den vil også bli vist på NRK neste år.

Nikolaj og Julie

Nikolaj og Julie

Foto: DR

Det er ikke første gangen danskene stikker av med den internasjonale Emmy-prisen for beste tv-drama. I 2003 vant de for serien Nikolaj og Julie, som også var svært populær blant norske seere.

De har også vunnet prisen for mindre kjente serier for oss nordmenn, som Rejseholdet og Ørnen.

DR har markert seg som en sterk leverandør av publikumsvennlige kvalitetsserier, fra « Matador » og « Krøniken » til « Sommer » og nå sist «Forbrytelsen, både 1 og 2».

Kulturstrøm

  • Buing under Israels øving til ESC-semifinale

    Da Israel øvde i Malmö onsdag kveld ble det buet fra salen. Ifølge opptak NRK har hørt og Aftonbladet. Den svenske avisen skriver også at sikkerhetsvakter stod langs trappen opp til scenen da den israelske artisten Eden Golan stod på scenen under generalprøven. Når den andre semifinalen går av stabelen torsdag sensurerer EBU lyden ut på lufta.

  • Får støtte frå pappa

    Den svenske artisten Eric Saade markerte støtte for Palestina under eit Eurovision-arrangement tysdag.

    No får han støtte frå pappa Walid Saade, melder Expressen.

    – Vi viser at vi finst og at det som pågår ikkje får skje, seier han til avisa.

    Besteforeldra til Eric Saade flykta frå Palestina til Libanon i 1948.

    Sweden Eurovision Song Contest Semi-Final
    Foto: Martin Meissner / AP
  • Regjeringen gir en million kroner til Rørosmartnan

    – Rørosregionen er en viktig region for Norge. En investering i kvalitet for investering for Rørosmartnan gir et godt bidrag. Sammen med det lokale næringslivet vil regjeringen bidra til at kulturhistorien og tradisjonene blir sikret på Røros og bevilge 1.000.000 kroner til Rørosmartnan, sier Jonas Gahr Støre.

    Støre var i vinter på besøk på Røros og åpnet arrangementet som første statsminister. Bidraget kommer I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som legges fram 14. mai.

    – Dette er en merkedag for oss på Røros, og et viktig signal om at Rørosregionen er viktig også for hele Norge, sier ordfører Isak Veierud Busch (A).

    Støre på Rørosmartnan
    Foto: Statsministerens kontor