Hopp til innhold

Derfor elsker vi Krøniken

Nordmenn elsker historiske serier som Krøniken, Vestavind og Matador fordi de forteller så mye om samtida, sier serieforsker, Hege Gundersen.

Krøniken
Foto: Jørgen Jessen / SCANPIX

Hege Gundersen har doktorgrad fra medievitenskap i historiske TV-serier. Hun er èn av Norges få eksperter på området og har en klar oppfatning av hvorfor seertallene på TV-serien Krøniken gikk til værs. 

-Nordmenn får nærmest et lite "kick" av historiske serier som Krøniken, Vestavind og Matador. Det gir en enorm glede å kunne følge familer gjennom generasjoner. Få innblikk i tida de lever i, og bli kjent med folka.

-Palle og Ida ble kjære for oss, ikke bare fordi de var sympatiske, men vi ble kjente med familiene deres og tok del i hverdagen deres.

Historiske TV-serier

Historiske TV-serier handler om gamle dager. Det kan være tidlig 1700-tall eller en historisk serie om en konge eller rett og slett hverdagsliv på 1970-tallet. Seertallene til disse seriene viser at de har stor appell blant nordmenn. TV-serieforsker, Hege Gundersen mener disse seriene alltid vil slå an i Norge.  

-Vi fascineres av å se en verden og et samfunn som er kjent, men allikevel litt fremmed. Vi kjenner mange av skikkene, tradisjonene, kanskje noen av de historiske skikkelsene som blir nevnt. Likevel er det annerledes, og det blir pakket inn for oss på en utrolig fascinerende måte. Stramt, dramaturgisk og med flotte klær, interiører og med flotte typer. Vi kjenner oss igjen.

Egne favoritter

Serieforskeren har helt klare egne favoritter blant de historiske TV-seriene. Hun husker særlig Herrskap og tjenere, familien Ashton, Forsytesagaen, Mot alle vinder og Matador. Sistnevnte er èn av hennes klare favoritter.

-Matador er unik. Den er som et komponert univers der alt har sin motsats. Den blir heller ikke èndimensjonal. I serien har man alltid to av hver. To kapitalister, èn god, ansvarsfull og flott, den andre kynisk og brutal. Så hadde man to kommuister, den ene omtenksom, glad i mennesker, humanist i hjertet. Den andre bokstavtro og ganske virkelighetsfjern.

-I tillegg må jeg si at det å se Kunta Kinte i Røtter kommer jeg aldri til å glemme. Det var en sterk melodramatisk historie om slavetida og opprøret og det var første gang jeg så noe så kraftig på TV. Jeg var rystet, sier Hege Gundersen som tror fascinasjonen for historiske TV-serier kommer til å vedvare i årene fremover.

 

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.