Hopp til innhold

FeFo-leder støtter Nussirs søknad

I dag behandler styret i Finnmarkseiendommen (FeFo) Nussirs søknad om utslippstillatelse av gruveavfall i Repparfjorden.

Repparfjord og Harald Larssen

FeFo-styreleder Harald Larssen mener det vil være greit å gi Nyssir tillatelse til å etablere et gruvedeponi i Repparfjorden.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

Styreleder for Finnmarkseiendommen (FeFo), Harald Larssen, mener Nussir bør få slippe ut avfall i Repparfjorden - ettersom ringvirkningene av mineraldrifta er mer positive enn skadene i sjømiljøet vil være.

Larssen skriver i sitt saksfremlegg konsekvensutredningene viser at prosjektet og spesielt sjødeponeringen vil få negative miljøkonsekvenser, men påpeker at disse er reversible.

Larssen vil i dagens styremøte forsøke å få med seg resten av styret på en slik høringsuttalelse.

Nussir er et viktig prosjekt for Kvalsund og tilgrensende kommuner. De utredningene som er gjort viser at prosjektet får negative miljøkonsekvenser, men disse er ikke ureversible og etter styreleders vurdering ikke så alvorlige at prosjektet bør stanses.

FeFo-styreleder Harald Larssen om Nussirs søknad

Sendt ut på høring

Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) har sendt på høring søknad fra Nussir ASA om utslippstillatelse. Søknaden omfatter alt av utslipp fra virksomheten, herunder utslipp til luft, til vann og støy fra virksomheten. Det er imidlertid primært etablering av sjødeponi for avgang fra oppredningsverket som er konfliktfylt, og som er det avgjørende spørsmålet knyttet til utslippssøknaden.

Forholdet til laks, sjøørret og sjørøye (anadrom laksefisk) er av de sentrale problemstillingene i saken, og som største rettighetshaver i berørte lakseelver har spørsmålet derfor betydning for FeFo.

På grunnlag av de topografiske forholdene i fjorden og strømmålinger, planlegges det et deponi for avgang fra oppretningsverket nord for Markopneset og Fægfjordholmen.

Utslippspunktet skal ligge i en bratt skråning på 57 meters dyp. Sjødybden i området er drøyt 85 meter på det dypeste, og det skal deponeres opp til 60 meters dyp.

Det er forutsatt deponering av 2 millioner tonn avgangsmasse årlig i 15-25 år. Avgangsmassen består av finmalt fjell med tilsetning av kjemikalier, primært flokkuleringsmidler (Magnaflot – får avgangen til å klumpe seg).

Det er restinnholdet av kobber i malmen som anses som alvorligst i forurensingssammenheng. Kobberinnholdet i avgangen er på gjennomsnittlig 0,05 % som er langt høyere enn fastsatte grenseverdier for tilstandsklasse V – Svært dårlig. Deler av kobberet vil over tid løses opp i vann, og porevannet i avgangssedimentet vil ha høyere innhold av kobber enn kravene til tilstandsklasse V for sjøvann - Svært dårlig.

– Nussir feilinformerer

Marinbiolog Knut Altmann fra Kvalsund mener Nussirs formulering i utslippssøknaden i realiteten betyr at de får plassere sjødeponi hvor de vil i Repparfjorden.

Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet har kobberselskapet Nussir søkt om å deponere masser fra gruvedriften på 90 meters dyp i Repparfjorden. Det er en påstand Altmann og Vest-Finnmark jeger- og fiskerforening er dypt uenig i.

– Det er ikke utredet noe «90-meters dyp». Det er bare utredet 57 meters dyp. Skal man ha utslipp på 90-meters dyp må du lenger ut i fjorden, hevder Knut Altmann fra Kvalsund overfor Ságat . Ordene falt under hans innlegg på den samiske høgskolens seminar om gruvedrift i Kautokeino nylig.

Knut Altmann

Marinbiolog Knut Altmann.

Foto: Piera Balto / NRK

– Her har vi en konsekvensutredning som ikke er i samsvar med reguleringsplanen. Altså en total tåkelegging, hevder Altmann, som er marinbiolog og tidligere har drevet et oppdrettsanlegg i kommunen.

Og Altmann mener at denne feilinformasjonen, og andre feil han mener å påpeke, ikke har skjedd ved en glipp.

– Dette er bevisst! Hadde ikke vi oppdaget det, så ville gruveselskapet kunne hatt utslipp hvor de ville. De ønsker utslipp lengst inne i fjorden, på grunn av at dette er det rimeligste, sier Altmann.

Ifølge Knut Altmann betyr det som er kommet fram at reguleringsplanen må fremmes på nytt, og det må også komme en ny søknad om utslipp, og det må konsekvensutredes på nytt.

Høringsfristen på Nussirs søknad om utslipp, der planen om sjødeponi inngår, gikk ut den 9. mars. Den 8. mai skal kommunen ta stilling til reguleringingsplanen som Nussir har fremmet. Akkurat nå er altså en svært avgjørende fase for planene om storstilt kobberutvinning i Kvalsund.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat