NRK Sápmi kunne fredag fortelle at den norske delegasjonen med stortingspresident Dag Terje Andersen i spissen ble møtt med harde urfolksprotester mot norsk oppdrettsnæring som er tungt tilstede i Canada.
- Les mer:
De ble møtt med tilrop og plakater med et tydelig budskap:
"– Kom dere hjem, vi vil ikke ha deres virus!"
som har besøkt landet for å blant annet lære mer om oppdrettsnæring i urfolksområder.
Balto sier til NRK Sápmi at det ikke var urfolksrepresentanter som demonstrerte.
– Vi visste på forhånd at det skulle være en demonstrasjon, men demonstrasjonen hadde ikke et urfolksfokus. Det var stort sett miljøvernere som protesterte, og det er nok slik at urfolk samarbeider med miljøorganisasjonene for å bli hørt.
– Hva sa de til dere?
– De ba oss overbringe en beskjed til norske myndigheter om at de må opprette dialog med miljøorganisasjonene ved etablering av oppdrettsnæring i Canada.
– For enkelt bilde
Det er mer enn 230 urfolksgrupper i Canada.
Sametingsrådsmedlem Marianne Balto er redd for at demonstrasjonen som fant sted natt til fredag norsk tid utenfor en oppdrettskonferanse i Campell River, viser et altfor enkelt bilde av de utfordringene som landets urfolk står overfor.
I går møtte hun med en rekke First Nations-ledere sammen med en av de norske stortingsrepresentantene. De kunne fortelle en litt annen historie.
– De fortalte oss at den største utfordringen er at urfolk ikke har en arena der de kan kommunisere med myndighetene i landet.
–Når det gjelder oppdrettsnæringa, fortalte de at det er de veletablerte og eldre oppdrettsanleggene som er problematiske. De som er etablert i nyere tid har vist vilje til å samarbeide med urfolk, sier Marianne Balto.
Under oppdrettskonferansen i delstaten British Columbia holdt Balto et innlegg der hun redegjorde for hvordan Sametinget arbeider med fiskerispørsmål overfor norske myndigheter.
Svarer ikke om urfolkskonsultasjon
Marianne Balto sier at hun har fått kjennskap til at det er flere urfolkssamfunn i Canada som har et godt og fruktbart samarbeid med ulike aktører innen oppdrettsnæringa, og som igjen gir goder til lokalsamfunnet.
Men hun har også hørt historier fra andre områder hvor det ikke har blitt tatt hensyn til urbefolkningens interesser.
– Hovedproblemet er likevel at det ikke finnes mekanismer som sikrer at urfolk blir hørt av nasjonale myndigheter. Jeg har flere ganger spurt landets øverste myndighet om hvordan landet konsulterer med urfolk, men jeg har ikke fått svar.
– Det er et mye større og mer komplisert bilde enn bare oppdrett.
Marianne Balto sier at selv om Canada har ratifisert FNs urfolksdeklarasjon, har ikke landet hittil klart å følge opp bestemmelsene om konsultasjon.
Det er noe som Sametinget vil ta tak i under den forberedende urfolkskonferansen i Alta til neste år, som arrangeres i påvente av FNs verdenskonferanse om urfolk i 2014.
- Les også:
- Les også:
Frp: – Ikke så stor motstand
Stortingsrepresentant Per Sandberg fra Fremskrittspartiet sier til Dagbladet at han på forhånd var kjent med at engasjementet rundt lakseoppdrett kom til å være høy i forbindelse med oppdrettskonferansen.
Kritiske røster mener at oppdrettsnæringa fører med seg lus og at det kan bety slutten på den kjente villaksen i Canada. I British Columbia eier norske selskaper rundt 92 prosent av alle oppdrettsanleggene
- Les også:
- Les også:
– Selvfølgelig er det motstand, men jeg er ikke sikker på at den er så veldig stor. Vi traff masse folk som snakker om at lokalsamfunnene deres, som sto i fare for å bli forlatt, nå blomstrer opp etter å ha fått nye arbeidsplasser. Så de aller fleste var fornøyde med norske bedrifter som hadde etablert seg der, sier han til avisa.
- Les også:
Oppdrettsgiganten Mainstream er datterselskapet til norske Cermaq. Selskapet har fått massiv kritikk i Canada,
Også i
i spørsmålet om norsk oppdrettsnæring i Canada.
Mainstream har anmeldt lakseaktivisten Don Staniford for ærekrenkelser. Rettssaken er ferdig, men dom er ikke falt ennå.
- Les mer:
- Les også:
- Les også:
- Les også: