Hopp til innhold

– Mer komplisert enn som så

Lakseoppdrett er bare en del av utfordringene for urfolk i Canada, sier sametingsråd Marianne Balto.

Oppdrettsmotstandere og Marianne Balto

Rådsmedlem Marianne Balto i Sametinget møtte anti-oppdrettsdemonstranter i Campell River i Canada.

Foto: Montasje / Salmonaresacres.org/NRK

NRK Sápmi kunne fredag fortelle at den norske delegasjonen med stortingspresident Dag Terje Andersen i spissen ble møtt med harde urfolksprotester mot norsk oppdrettsnæring som er tungt tilstede i Canada.

De ble møtt med tilrop og plakater med et tydelig budskap:

"– Kom dere hjem, vi vil ikke ha deres virus!"

Dag Terje Andersen møtt av oppdrettsdemonstanter i Canada

Her blir stortingspresident Dag Terje Andersen (midt i bildet) møtt av oppdrettsdemonstanter i Campbell River, Canada, i forbindelse med en lakseoppdrettskonferanse.

Foto: salmonaresacred.org

Rådsmedlem Marianne Balto i Sametinget er en del av den norske delegasjonen som har besøkt landet for å blant annet lære mer om oppdrettsnæring i urfolksområder.

Balto sier til NRK Sápmi at det ikke var urfolksrepresentanter som demonstrerte.

– Vi visste på forhånd at det skulle være en demonstrasjon, men demonstrasjonen hadde ikke et urfolksfokus. Det var stort sett miljøvernere som protesterte, og det er nok slik at urfolk samarbeider med miljøorganisasjonene for å bli hørt.

– Hva sa de til dere?

– De ba oss overbringe en beskjed til norske myndigheter om at de må opprette dialog med miljøorganisasjonene ved etablering av oppdrettsnæring i Canada.

– For enkelt bilde

Det er mer enn 230 urfolksgrupper i Canada.

Sametingsrådsmedlem Marianne Balto er redd for at demonstrasjonen som fant sted natt til fredag norsk tid utenfor en oppdrettskonferanse i Campell River, viser et altfor enkelt bilde av de utfordringene som landets urfolk står overfor.

I går møtte hun med en rekke First Nations-ledere sammen med en av de norske stortingsrepresentantene. De kunne fortelle en litt annen historie.

– De fortalte oss at den største utfordringen er at urfolk ikke har en arena der de kan kommunisere med myndighetene i landet.

–Når det gjelder oppdrettsnæringa, fortalte de at det er de veletablerte og eldre oppdrettsanleggene som er problematiske. De som er etablert i nyere tid har vist vilje til å samarbeide med urfolk, sier Marianne Balto.

Under oppdrettskonferansen i delstaten British Columbia holdt Balto et innlegg der hun redegjorde for hvordan Sametinget arbeider med fiskerispørsmål overfor norske myndigheter.

Svarer ikke om urfolkskonsultasjon

Marianne Balto

Marianne Balto har på vegne av Sametinget drøftet oppdrett med urfolk i Canada.

Foto: Thor Thrane/NRK

Marianne Balto sier at hun har fått kjennskap til at det er flere urfolkssamfunn i Canada som har et godt og fruktbart samarbeid med ulike aktører innen oppdrettsnæringa, og som igjen gir goder til lokalsamfunnet.

Men hun har også hørt historier fra andre områder hvor det ikke har blitt tatt hensyn til urbefolkningens interesser.

– Hovedproblemet er likevel at det ikke finnes mekanismer som sikrer at urfolk blir hørt av nasjonale myndigheter. Jeg har flere ganger spurt landets øverste myndighet om hvordan landet konsulterer med urfolk, men jeg har ikke fått svar.

– Det er et mye større og mer komplisert bilde enn bare oppdrett.

Marianne Balto sier at selv om Canada har ratifisert FNs urfolksdeklarasjon, har ikke landet hittil klart å følge opp bestemmelsene om konsultasjon.

Det er noe som Sametinget vil ta tak i under den forberedende urfolkskonferansen i Alta til neste år, som arrangeres i påvente av FNs verdenskonferanse om urfolk i 2014.

Frp: – Ikke så stor motstand

Per Sandberg

Frp-politiker Per Sandberg.

Foto: Åserud, Lise / NTB SCANPIX

Stortingsrepresentant Per Sandberg fra Fremskrittspartiet sier til Dagbladet at han på forhånd var kjent med at engasjementet rundt lakseoppdrett kom til å være høy i forbindelse med oppdrettskonferansen.

Kritiske røster mener at oppdrettsnæringa fører med seg lus og at det kan bety slutten på den kjente villaksen i Canada. I British Columbia eier norske selskaper rundt 92 prosent av alle oppdrettsanleggene

– Selvfølgelig er det motstand, men jeg er ikke sikker på at den er så veldig stor. Vi traff masse folk som snakker om at lokalsamfunnene deres, som sto i fare for å bli forlatt, nå blomstrer opp etter å ha fått nye arbeidsplasser. Så de aller fleste var fornøyde med norske bedrifter som hadde etablert seg der, sier han til avisa.

Kanadiske anti-oppdrettsdemonstranter

Kanadiske anti-oppdrettsdemonstranter.

Foto: alexandramorton.typepad.com

Oppdrettsgiganten Mainstream er datterselskapet til norske Cermaq. Selskapet har fått massiv kritikk i Canada, særlig fra urbefolkningen .

Også i Sápmi er man opptatt av å støtte urfolk i spørsmålet om norsk oppdrettsnæring i Canada.

Mainstream har anmeldt lakseaktivisten Don Staniford for ærekrenkelser. Rettssaken er ferdig, men dom er ikke falt ennå.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK