Hopp til innhold

Urfolk fra hele verden samlet

Samlet til stort urfolksmøte i København i påvente av FNs verdenskonferanse.

FN

Illustrasjon: Om to år arrangeres den første verdenskonferansen om urfolk.

Foto: Kenneth Hætta

John Bernhard Henriksen

FN-ekspert John Bernhard Henriksen representerer Samisk Parlamentarisk Råd under møtet i København.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Dette er den første internasjonale samtalen mellom urfolk med tanke på forberedelser til FNs verdenskonferanse om urfolk. Dette gir urfolk verden over mulighet til å tenke fremover og hvordan man ønsker å forberede seg.

Det sier John Bernhard Henriksen, Sametingets internasjonale representant og styremedlem av Samisk Parlamentarisk Råd (SPR).

Han er på plass i København på urfolksmøtet som arrangeres i dag og i morgen.

Urfolksmøtet er kalt for et «åpent og upartisk idédugnadsmøte for verdens urfolk». Bakgrunnen for møtet er FNs verdenskonferanse om urfolk som skal avholdes i 2014. FNs generalforsamling har bestemt at konsultasjoner skal gjennomføres med blant annet urfolksrepresentanter i forkant av verdenskonferansen.

I lys av dette ønsker urfolk å selv iverksette interne prosesser for å være best mulig forberedt til verdenskonferansen.

– Det er viktig at urfolk kommer i gang med dette arbeidet så raskt som mulig, slik at urfolk selv kan fremme egne saker og ta opp de temaene man selv ønsker og ikke minst utnevne egne representanter til verdenskonferansen, sier Henriksen.

Forsvinner i mengden

FNs permanente forum for urfolkssaker

Urfolk fra verden over møtes og diskuterer fellesutfordringer under FNs permanente forum for urfolk.

Folkerettsjuristen kjenner godt til urfolkssamfunnene i verden, og Henriksen har blant annet vært leder for FNs ekspertorgan for urfolks rettigheter "Expert Mechanism on the Rights of Indigenous Peoples".

Han advarer om at urfolk ofte «forsvinner» i mengden og at det er den største utfordringen i det store FN-systemet.

– Generalforsamlingen har bestemt at det skal arrangeres en verdenskonferanse om urfolk, men dessverre er urfolks deltakelse ennå usikker. Hovedspørsmålet som må løses først og fremst er hvor mange urfolk vil få anledning til å delta og i hvilken form det vil skje på en konferanse som handler om dem, sier John Bernhard Henriksen.

Konkrete forventninger

Ingen konkrete temaer eller saker har blitt fremmet i forkant av møtet, men det er åpenbart at enkelte temaer vil bli tatt opp her, sier FN-eksperten.

FNs permanente forum for urfolkssaker

FNs permanente forum for urfolkssaker er et rådgivende organ for FNs økonomiske og sosiale råd. Forumet kom sammen for første gang i 2002.

Foto: Kenneth Hætta

En av hovedspørsmålene til urfolk verden over, er å sikre at den kommende verdenskonferansen i regi av FN på ingen måte gjør skade eller er til hinder for allerede opparbeidede urfolksrettigheter.

Det andre hovedspørsmålet dreier seg om de mulighetene urfolk har for å fortsatt fremme urfolksinteresser og rettighetsspørsmål, og hvilke arenaer urfolk kan gjøre det på.

– Hvilke forventninger har du til dette urfolksmøtet?

– Jeg håper på mange konkrete og klare forslag til ulike problemstillinger, både fra organer innen FN, men også fra de ulike urfolkene fra ulike deler av verden. I forhold til FNs verdenskonferanse om urfolk, vil det viktigste være å avklare hvordan arbeid som må iverksettes innenfor FN-systemet for å sikre urfolks deltakelse i konferansen, sier Henriksen.

Prominente FN-gjester

FNs spesialrapportør James Anaya deltar på urfolksmøtet i København, sammen med leder Mirna Cunningham for FNs permanente forum for urfolk og leder Bambanze Vital for FNs ekspertmekanisme for urfolksrettigheter (EMRIP).

Danmarks utenriksminister Villy Søvndahl og leder av det Grøndlandske selvstyret, Kuupik Kleist, deltar også på møtets første dag.

FNs urfolkforum

Sametingspresident Egil Olli inviterte til forberedende urfolkskonferanse i Sápmi til neste år under FNs permanente forum i fjor.

Foto: Kenneth Hætta

Ingen samiske politikere fra verken det norske, finske eller svenske Sametinget deltar på det første forberedende møtet for urfolk.

Det til tross for at Sametinget i Norge ved president Egil Olli inviterte til en forberedende urfolkskonferanse i Alta til neste år under FNs permanente forum for urfolk i mai i fjor.

Både fra urfolk og innad i FN har dette forslaget blitt ønsket varmt velkommen.

– Urfolk har vært veldig positive til et slikt forberedende møte, og det samme har viktige organer innad i FN. Det blir utvilsomt også et tema på møtet her, sier John Bernhard Henriksen som representerer Samisk Parlamentarisk Råd.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK