Hopp til innhold

Får knusende kritikk

Rådmann Hilda Vuolab og administrasjonen i Karasjok har ikke fulgt kommuneloven. «Meget kritikkverdig» er konklusjonen i en rapport om økonomistyringen.

Rådmann Hilda Vuolab

– Jeg var ikke klar over at det var så strenge krav om skriftlig rapportering, sier rådmann Hilda Vuolab.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Kjell Sæther

Tidligere ordfører Kjell Sæther (Ap)

Foto: Eilif Aslaksen / NRK
Tor Stafsnes

Assisterende fylkesmann i Finnmark, Tor Stafsnes.

Foto: Fredrik Norum / NRK

– På en måte føler jeg jo det, svarer Vuolab når NRK spør om hun har brutt kommuneloven.

I løpet av de tre siste årene har ikke administrasjonen lagt fram skriftlige rapporter for kommunestyret som viser utviklingen i inntekter og utgifter i løpet av året (tertialrapporter). Dette er i strid med kommunelovens paragraf 47.

Visste ikke om kravet

– Jeg har jo visst at jeg som rådmann skal rapportere, men jeg var ikke klar over at det var så strenge krav om at dette skulle være skriftlig. Etter at jeg begynte som rådmann, har jeg bare fulgt tidligere måter å gjøre det på. Nå viser det seg altså at muntlig rapportering ikke var tilstrekkelig, sier Vuolab.

Hun ønsker ikke å si noe om eventuelle konsekvenser for jobben hennes som rådmann.

– Det er ikke opp til meg å avgjøre, og det må andre ta et standpunkt til, sier Hilda Vuolab til NRK.

I løpet av årene 2008, 2009 og 2010 opparbeidet kommunen seg et underskudd på 25 milioner kroner. Dette ble oppdaget på forsommeren i år .

Underskuddet bidrar til at innbyggerne i Karasjok risikerer å få et dårligere tilbud i årene som kommer.

– Meget kritikkverdig

Vest-Finnmark kommunerevisjon har gjennomgått økonomistyringen i pleie- og omsorgssektoren. Konklusjonen i rapporten gjelder imidlertid for styringen i samtlige sektorer.

– Det er gjennomgående lite skriftlig rapportering om den økonomiske tilstanden til alle de politiske utvalgene. Dette er bekymringsfullt da skriftlig saksbehandling er et grunnleggende prinsipp i forvaltningen. Det vil være vanskeligere for politikerne å sette seg inn i saker som bare blir presentert muntlig, heter det i rapporten.

Og konklusjonen er altså:

– Revisjonen anser dette som meget kritikkverdig.

– Mange lover og regler å følge

Rådmann Hilda Vuolab mener hun ikke er den rette til å svare på spørsmålet om ikke den politiske ledelsen i kommunen burde ha visst om kravet i loven.

– Vi har veldig mange lover og regler å forholde oss til, og det er nesten en håpløs oppgave å kunne vite om alle lover i detaljer, sier hun til NRK.

Vuolab ble ansatt som rådmann høsten 2008 , og begynte i stillingen 1. januar 2009. Før det hadde hun jobbet som organisasjonssjef og assisterende rådmann i 15 år.

Revisjonen sier at det ikke er noen garanti for at skriftlig rapportering ville ført til mindre forbruk, men at det ville gitt bedre grunnlag for grep og justeringer i forhold til økonomien gjennom året.

Behandlet som muntlig referatsak

– Kommunestyret avholdt fire møter per år i 2008, 2009 og 2010. I denne perioden ble det ikke framlagt noen skriftlig rapportering til kommunestyret angående den økonomiske utviklingen i kommunen, med unntak av årsregnskap og årsberetninger, skriver Vest-Finnmark kommunerevisjon.

Rådmannen understreker imidlertid at hun har orientert den politiske ledelsen om utviklingen gjennom året. Om hun mener det er stor forskjell på muntlig og skriftlig rapportering, sier Vuolab dette:

– Det er vanskelig å si. Det kan vel kanskje forplikte mer når en økonomisk rapport blir lagt fram som en politisk sak og ikke som en muntlig referatsak.

Rådmannen sier hun ikke kan huske å ha fått kritikk fra kommunepolitikerne på måten administasjonen rapporterte på i løpet av året.

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp) savnet mer skriftlig informasjon.

– Informasjonen kunne nok vært bedre. At man bare fikk den muntlig, gjør jo at man ikke han studere informasjonen grundig nok. Da vi var i opposisjon påpekte vi dette mange ganger, men fikk ikke gehør for det, sier hun til NRK.

– Vi har ikke hatt oversikten

Assisterende fylkesmann i Finnmark, Tor Stafsnes mener det som sies i revisjonsrapporten er alvorlig for Karasjok.

– Begrepet lovbrudd er sterkt. Hvis man skal ta revisjonsrapporten på alvor, så er det helt tydelig at rutinene man har i Karasjok er i strid med kommuneloven, sier han til NRK.

Kjell Harald Sæther (Ap) har hatt det øverste politiske ansvaret i Karasjok kommune de 24 siste årene. Han gikk av etter høstens valg.

– Man har ikke hatt oversikten over hvordan pengebruken har vært, sier han.

– Hvem har ikke hatt oversikten?

– Vi som politikere har ikke hatt den oversikten, og jeg tror heller ikke administrasjonen har hatt det. Man har ikke hatt gode nok rutiner, svarer Sæther.

Han forteller blant annet at politikerne under behandlingen av 2011-budsjettet fikk vite at kommunen fortsatt hadde penger til disposisjon.

– Vi fikk vite at vi enda hadde noen hundre tusen som vi kunne sette av til gode formål for å få budsjettet i balanse, og det gjorde vi, forteller Sæther.

Fikk bakoversveis

I sommer fikk også han rede på at underskuddet for 2010 ville bli på over 20 millioner kroner. I tillegg hadde kommune dratt med seg fire millioner fra de foregående årene.

– Jeg reagerte med litt bakoversveis da jeg fikk tallet, forteller Sæther.

Assisterende fylkesmann Tor Stafsnes undrer seg over denne type reaksjon.

– Hvis dette kom som en bombe på de ansvarlige politikerne i kommunen, så kan det hende at det er noen mangler i det formelle overvåkningssystemet som kommunen selv har ansvaret for å etablere og drifte, sier han.

Korte nyheter

  • – Virkeligheten er akkurat som i filmen «Stjålet»

    Lederskribenten i Länstidningen Östersund, Liss Jonasson, tar i dagens avis et oppgjør med hatkriminalitet mot samene.

    – Virkeligheten er akkurat som i «Stålet» – hatkriminalitet må bekjempes bedre, skriver Jonasson.

    Skribenten tar sitt utgangspunkt i Netflix-filmen «Stålet», der hovedfiguren Elsa som barn er vitne til at noen dreper familiens reinkalver.

    Denne hatkriminaliteten blir som en traume i hele hennes oppvekst.

    – At virkeligheten er akkurat som i «Stjålet» bekreftes også i en rapport om hatkriminalitet mot samer. Rapporten ble nylig offentliggjort av Brottsförebyggande rådet, Brå. Rapporten gir en dyster men riktig bilde av hvor omfattende og alvorlig hatet mot samene faktisk er, skriver Jonasson.

    Hun mener at det som kommer frem i karteggningen er nedslående.

    Hatkriminalitet forekommer i mer eller mindre samtlige miljøer der samer befinner seg – i skolen, på arbetsplassen, på bygda, på nettet. Hatet varierer i grovhet, fra rasistiske tilrop til direkte dødstrusler, sabotasje og vold mot reinsdyr.

    På bildet er Elsa som voksen, spilt av Elin Oskal.

    Elin Oskal, Suoládeapmi, Stjålet, Stolen, Stöld
    Foto: Netflix
  • Har fått spørsmål om det er hodeskallemålinger det dreier seg om: – Det gjør det altså ikke

    Helse- og levekårsundersøkelsen Saminor er i gang med tredje forskningsrunde, og Saminor 3 har til nå hatt undersøkelser i 16 kommuner i sørsamisk område.

    Noe som er helt nytt er at de har tatt historiske traumer med i undersøkelsen.

    Faglig leder og overlege i Saminor Ann Ragnhild Broderstad fortalte til kommunestyret i Hamarøy i går at historiske hendelser blir et langsgående traume både over tid og generasjoner, og nevnte verdenskrig og fornorskning.

    Broderstad fortalte også at folk har spurt om det er hodeskallemålinger undersøkelsen deres dreier seg om.

    – Og hodeskallemålingen lever veldig sentralt i den kollektive hukommelsen. Og vi får spørsmål om det her. Det har vi fått i i de kommunene vi har vært inne i de sørsamiske områdene, vi har også møtt det allerede i Hamarøy. Dette husker folk, og de lurer på om det er det det fremdeles dreier seg om. Det gjør det altså ikke, sa Broderstad.

    – Noe annet som er sentralt i det her, det er andre verdenskrig. Andre verdenskrig er et taust tema i nord. Og dere har jo grenselosesaka som har vært ei skammens sak i Hamarøy og Tysfjord, og som er veldig sentralt i befolkninga ennå, sa Broderstad.

    Saminor 3 er nå i Hamarøy kommune og Kjøpsvik i Narvik kommune å tilbyr gratis helsesjekk til alle mellom 40 og 79 år.

    Les mer her om Saminor-undersøkelsen her:

    Håper ny forskning kan fortelle hvordan fornorskinga påvirker folk i dag.

    Se mer her:

    Skal undersøke konsekvensene av fornorskningen.

    Ann Ragnhild Broderstad.
  • Golbma miljovnna ruvnnu sámi animašuvdnafilbmii

    Norgga filbmainstituhtta (NFI) dieđiha bearjadaga ahte animašuvdnafilbma "Kunnskapens skog / Daajroen boelte" lea ožžon 3 miljovnna ruvdnosaš buvttadandoarjaga.

    NFI muitala ahte filbma lea viellja ja oappá, Anta ja Bräjta, birra geat čuovvuba guovssahas nuppi ilbmái Saajve.

    Dán ruoŧa-norgga ovttasbarggu ollislaš bušeahtta lea lagabui 23 miljovnna ruvnnu.

    Oskar Östergren Njajta lea bagadalli ja mánusčálli ja buvttadanfitnodat Krystallplaneten Romssas lea mielde Norgga bealde.

    «Kunnskapens skog» / «Daajroen boelte»er tidenes første samiske animerte langfilm.
    Foto: Bautafilm