Hopp til innhold

Karasjok kommune i pengenød

Kommunestyret i samebygda fikk i dag lagt fram dystre tall som varsler dårlige tider.

Karasjok kommunestyre
Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Karasjok kommune har et underskudd på 21 millioner kroner. Rådmann Hilda Vuolab ser alvorlig på saken, men mener at kommunen skal klare å rydde opp i det økonomiske rotet.

Hilda Vuolab

Rådmann i Karasjok Hilda Vuolab.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

– Dette er en veldig alvorlig situasjon, og jeg vet allerede nå at dette vil gå utover kommunens tjenester i framtiden, sa Vuolab like etter at møtet var slutt.

Det vil bli opp til politikerne å bestemme hvor kuttene først kommer, men det er klart at alle må spare, sier rådmannen. Hun vil ha forslag til sparetiltak fra avdelingene på boret sitt senest 1. juli

Vuolab er forsiktig med å si hvor feilen ligger. Hun vil heller ikke påta seg noe skyld i første omgang, men innrømmer at dette er en så vanskelig situasjon at nattesøvnen kan forsvinne, selv om hun foreløbig sover godt om natten.

Er kommunen konkurs?

– En kommune kan ikke gå konkurs, men nå må fylkesmannen godkjenne det hvis vi skal ta opp ekstra lån og sånt, sier rådmann Hilda Vuolab.

– Jeg sløser ikke

Det er helse- og sosialavdelingen som har bidratt mest til at økonomien er skral. Avdelingsleder Randi Johansen Paltto sier at det er flere forskjellige ting som gjør at det er vanskelig å holde seg innenfor gitte rammer.

Randi Johansen Paltto

Helse- og sosialsjef Randi Johansen Paltto

Foto: Anne Olli

– Våre tjenester er lovpålagte, og med det menes at vi er pliktige til å gi spesielle pleietilbud, som naturlig nok varierer veldig, og det er umulig å si på forhånd når folk blir ekstra pleietrengende, sier Paltto.

Hun understreker at hun ikke sløser med pengene, men at loven pålegger henne å gi tjenester som til tider sprenger budsjettet.

Må kanskje kutte lærerstillinger

Skoleleder Arnulf Soleng vet ikke hvordan dette vil gå utover undervisningstilbudet i kommunen, men han ser ikke bort i fra at han må kutte iallfall en lærerstilling.

– Det er mest penger å spare ved å kutte hele stillinger, sier Soleng til NRK Sápmi.

Han er skeptisk til å gå så dramatisk til verks, men skal vurdere om det hjelper å legge noen stillinger på is.

Er det ikke allerede mangel på lærere i kommunen?

Det kan hende vi må klare oss med færre lærere, men jeg er ikke villig til å kutte hvis det går utover elevene, sier Soleng.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK