Hopp til innhold

Kriserammet kommune betalte 800 kroner i timen for sykepleiere for å berge sommeren

Vanligvis er timelønnen langt under 300 kroner timen for sykepleierne.

Svein Atle Somby ved Karasjok helsesenter

NØDVENDIG LØNN: - Det var nødvendig å betale så høy timelønn i sommer for å dekke opp for mangel på folk, og for å gi befolkningen tilstrekkelig helse- og omsorgstjenester, mener ordfører i Karasjok, Svein Atle Somby.

Foto: Jan Rune Måsø / NRK

Helse- og omsorgsarbeiderne i Karasjok kommune kunne tjene bedre i sommer enn ellers.

Blant annet mangler det helse- og omsorgspersonell til å ta unna turnusene.

Derfor ga kommunen ekstra høye timelønninger til ansatte over sommeren, utenom lederne.

Det er kjent at Karasjok sliter sterkt. Kommunen mangler personell, har lange saksbehandlingstider og kan ikke dokumentere at saker faktisk har vært saksbehandlet.

Blodprøver

850 KRONER TIMEN; Det var betaling i sommerturnusene om personen var spesialsykepleier. Ifølge lønnsavtalen, hadde ansatte lov å jobbe opp til 60 timer i uken, om nødvendig.

– Vi løftet lønningene fordi vi hadde lite folk. Slik fikk vi folk til å dekke sommerturnusene, bekrefter konstituert kommunalleder Annhild Nedrejord.

Slik var timelønningene

Sommeravtalene for helse- og omsorgsarbeiderne, er en slags spesialavtale, som varte i overkant av to måneder, frem til midten av august.

I avtalene går det frem at;

  • Spesialsykepleier, jordmor, helsesøster tjener 850,- kroner timen
  • Sykepleier tjener 800,- kroner timen
  • Helsefagarbeider tjener 700,- kroner timen
  • Pleiemedarbeider tjener 600,- kroner timen

I tillegg kommer ulempetillegg som nattarbeid, helge- og helligdagstillegg.

Elin Mølmann Holmgren

FORVENTER LANGTIDSPLANLEGGING: Leder i Norsk Sykepleierforbund i Finnmark, Elin M. Holmgren sier det i avtalen mellom kommunen og forbundet er en forventning om å evaluere og arbeide for gode bemanningsløsninger på sikt.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

– Dette er et virkemiddel for å få turnusene til å gå opp. Det viktige er å jobbe for gode bemanningsløsninger på sikt, sier leder i Finnmark Sykepleierforbund, Elin Holmgren.

Sykepleierforbundet og Fagforbundet har gått med på avtalen i en begrenset periode, fordi kommunen er i en vanskelig situasjon. Avtalen skal gi kommunen mulighet til å tilby forsvarlig og god nok hjelp til både eldre og syke, og sikre ansatte som må yte ekstra lovlig og forutsigbar arbeidstid.

Det er 14 kommuner og flere sykehus i landet har inngått slike avtaler, fordi de ikke har klart å rekruttere tilstrekkelig med sykepleiere, ifølge Norsk Sykepleierforbund sentralt.

Fylkeslegen: – Alvorlig situasjon

– Det er en alvorlig situasjon i kommunen. Det kan ta par år å rydde opp, konstaterer Fylkeslegen i Tromsø og Finnmark, Anne Grethe Olsen overfor NRK.

Anne Grethe Olsen, fylkeslegen i Troms og Finnmark

RYDDER OPP MED KOMMUNEN: «Fremtidens Karasjok» er et prosjekt som skal få Karasjok på rett kjør igjen. Fylkeslegen skal sammen med Karasjok styrke helse- og omsorgssektoren.

Foto: Marius Fiskum / Marius Fiskum

Kommunens situasjon har vært så prekær at administrasjonen ikke maktet å rydde opp selv.

I sommer fikk Karasjok derfor bevilget 11 millioner kroner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i et fremtidsrettet prosjekt for å få kommunen opp av gjørma på sikt.

Denne opprydningen og styrkingen av kommunen skal altså skje hånd i hånd med staten, altså Fylkeslegen, som viser til at prosjektet er viktig.

Sykehjem og botilbud på omsorgsboligene er også sprengfull, og kommunen må gi hjemmehjelpstilbud så godt de kan.

Inntil 60 timers arbeidsuker

Men de spesielle lønnsavtalene i sommer har med andre ord vært spesialavtaler for å fikse på noe av det som var prekært akkurat nå, sommerturnuser.

Ifølge Sykepleierforbundet gjorde avtalene det mulig å arbeide lengre arbeidsdager, inntil 12.5 timer, og slik dekke bemanningsbehovet uten å være nødt til å beordre til overtid.

Avtalen har også gitt rom for å jobbe inntil 60 timer i uken for å få ting til å gå rundt.

– Det er viktig at det nå evalueres hvordan sommeren har gått. Så må man få på plass en langsiktighet i bemanningssituasjonen, det er viktig, sier Elin Holmgren i Sykepleierforbundet.

Kurt Maurstad

BRANNSLUKKING: -Det er veldig høye timesatser, men vi har vært nødt til å gjøre dette for å fylle opp vakter. Dette er ikke noe vi ønsker på sikt, sier rådmann i Karasjok, Kurt Maurstad

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK SÁPMI

Kommunen har ikke gitt NRK svar på hvor mange timer helse- og omsorgsarbeidere har jobbet i kommunen i sommer.

Ledelsen har heller ikke kunne svare på spørsmål om hvor mye en månedslønn kunne være for de ansatte i sommer.

– Har ikke svar på dette spørsmål, skriver kommunalleder Annhild Nedrejord i en e-post.

En vanlig arbeidsuke er vanligvis 35.5 timer i turnusordning.

Vet ikke hva det koster

Ifølge kommunallederen, skrudde kommunen opp sommerlønningene uten å ha regnet på hva dette ville koste.

– Jeg vet ikke foreløpig hva dette vil koste. Det får vi se ved neste økonomiavregning, sier Annhild Nedrejord.

Ordfører Svein Atle Somby har tidligere lovet at situasjonen skal bedre seg i Karasjok kommune.

Korte nyheter

  • Ii oaččo báhčit guovžža mii sávzzaid lea goddán

    Robert Severin Pedersen lea ohcan goddon sávzzaid máŋga vahkku. Sus lea sávzadoallu Leavnnjas.

    – Lea heahti ahte ferten bere geahčat suorbmaid čađa go guovža goddá sávzzaid. Dán dili in sáva geasage, muitala son.

    Severin Pedersen muitala ahte lea gávdnan 14 goddon sávzza.

    Son lea ohccan báhčinlobi, muhto stáhtahalddašeaddji ii ahte, go ii galgga leat hoahpolaš dilli.

    Dálkkádat- ja birasdepartementa ii leat vástidan NRK:ii dán áššis.

    Loga ášši dárogillii:

  • Váldon gitta guokte olbmo vejolaš veagalváldima maŋŋá

    Ođasmahtton 13.24: Politiijat leat váldán gitta nuppi olbmo. Nu dieđihit twitteris.

    Politiijat Áltás dieđihit twitteris ahte leat váldán gitta vuolleahkásaš olbmo maŋŋá go ožžo dieđu veagalváldima birra.

    Politiijat ožžo dieđu dáhpáhusas sullii beal ovtta áigge sotnabeai ija.

    – Mii leat dál bargamin gávdnat nuppi vejolaš vearredahkki, muitalit politiijat twitteris.

  • Elle Maija videre i Stjernekamp

    Med sin unike operasang, der storparten av sangen består av mjauing, rasket Elle Maija Klefstad Bær med seg nok stemmer til å gå videre til neste runde av Stjernekamp.

    Mia Gundersen trakk det korteste strået, og får ikke fortsette i sangkonkurransen.

    Stjernekamp 2023, Elle Maija Klefstad Bær
    Foto: NRK