Hopp til innhold

Kriserammet kommune betalte 800 kroner i timen for sykepleiere for å berge sommeren

Vanligvis er timelønnen langt under 300 kroner timen for sykepleierne.

Svein Atle Somby ved Karasjok helsesenter

NØDVENDIG LØNN: - Det var nødvendig å betale så høy timelønn i sommer for å dekke opp for mangel på folk, og for å gi befolkningen tilstrekkelig helse- og omsorgstjenester, mener ordfører i Karasjok, Svein Atle Somby.

Foto: Jan Rune Måsø / NRK

Helse- og omsorgsarbeiderne i Karasjok kommune kunne tjene bedre i sommer enn ellers.

Blant annet mangler det helse- og omsorgspersonell til å ta unna turnusene.

Derfor ga kommunen ekstra høye timelønninger til ansatte over sommeren, utenom lederne.

Det er kjent at Karasjok sliter sterkt. Kommunen mangler personell, har lange saksbehandlingstider og kan ikke dokumentere at saker faktisk har vært saksbehandlet.

Blodprøver

850 KRONER TIMEN; Det var betaling i sommerturnusene om personen var spesialsykepleier. Ifølge lønnsavtalen, hadde ansatte lov å jobbe opp til 60 timer i uken, om nødvendig.

– Vi løftet lønningene fordi vi hadde lite folk. Slik fikk vi folk til å dekke sommerturnusene, bekrefter konstituert kommunalleder Annhild Nedrejord.

Slik var timelønningene

Sommeravtalene for helse- og omsorgsarbeiderne, er en slags spesialavtale, som varte i overkant av to måneder, frem til midten av august.

I avtalene går det frem at;

  • Spesialsykepleier, jordmor, helsesøster tjener 850,- kroner timen
  • Sykepleier tjener 800,- kroner timen
  • Helsefagarbeider tjener 700,- kroner timen
  • Pleiemedarbeider tjener 600,- kroner timen

I tillegg kommer ulempetillegg som nattarbeid, helge- og helligdagstillegg.

Elin Mølmann Holmgren

FORVENTER LANGTIDSPLANLEGGING: Leder i Norsk Sykepleierforbund i Finnmark, Elin M. Holmgren sier det i avtalen mellom kommunen og forbundet er en forventning om å evaluere og arbeide for gode bemanningsløsninger på sikt.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

– Dette er et virkemiddel for å få turnusene til å gå opp. Det viktige er å jobbe for gode bemanningsløsninger på sikt, sier leder i Finnmark Sykepleierforbund, Elin Holmgren.

Sykepleierforbundet og Fagforbundet har gått med på avtalen i en begrenset periode, fordi kommunen er i en vanskelig situasjon. Avtalen skal gi kommunen mulighet til å tilby forsvarlig og god nok hjelp til både eldre og syke, og sikre ansatte som må yte ekstra lovlig og forutsigbar arbeidstid.

Det er 14 kommuner og flere sykehus i landet har inngått slike avtaler, fordi de ikke har klart å rekruttere tilstrekkelig med sykepleiere, ifølge Norsk Sykepleierforbund sentralt.

Fylkeslegen: – Alvorlig situasjon

– Det er en alvorlig situasjon i kommunen. Det kan ta par år å rydde opp, konstaterer Fylkeslegen i Tromsø og Finnmark, Anne Grethe Olsen overfor NRK.

Anne Grethe Olsen, fylkeslegen i Troms og Finnmark

RYDDER OPP MED KOMMUNEN: «Fremtidens Karasjok» er et prosjekt som skal få Karasjok på rett kjør igjen. Fylkeslegen skal sammen med Karasjok styrke helse- og omsorgssektoren.

Foto: Marius Fiskum / Marius Fiskum

Kommunens situasjon har vært så prekær at administrasjonen ikke maktet å rydde opp selv.

I sommer fikk Karasjok derfor bevilget 11 millioner kroner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i et fremtidsrettet prosjekt for å få kommunen opp av gjørma på sikt.

Denne opprydningen og styrkingen av kommunen skal altså skje hånd i hånd med staten, altså Fylkeslegen, som viser til at prosjektet er viktig.

Sykehjem og botilbud på omsorgsboligene er også sprengfull, og kommunen må gi hjemmehjelpstilbud så godt de kan.

Inntil 60 timers arbeidsuker

Men de spesielle lønnsavtalene i sommer har med andre ord vært spesialavtaler for å fikse på noe av det som var prekært akkurat nå, sommerturnuser.

Ifølge Sykepleierforbundet gjorde avtalene det mulig å arbeide lengre arbeidsdager, inntil 12.5 timer, og slik dekke bemanningsbehovet uten å være nødt til å beordre til overtid.

Avtalen har også gitt rom for å jobbe inntil 60 timer i uken for å få ting til å gå rundt.

– Det er viktig at det nå evalueres hvordan sommeren har gått. Så må man få på plass en langsiktighet i bemanningssituasjonen, det er viktig, sier Elin Holmgren i Sykepleierforbundet.

Kurt Maurstad

BRANNSLUKKING: -Det er veldig høye timesatser, men vi har vært nødt til å gjøre dette for å fylle opp vakter. Dette er ikke noe vi ønsker på sikt, sier rådmann i Karasjok, Kurt Maurstad

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK SÁPMI

Kommunen har ikke gitt NRK svar på hvor mange timer helse- og omsorgsarbeidere har jobbet i kommunen i sommer.

Ledelsen har heller ikke kunne svare på spørsmål om hvor mye en månedslønn kunne være for de ansatte i sommer.

– Har ikke svar på dette spørsmål, skriver kommunalleder Annhild Nedrejord i en e-post.

En vanlig arbeidsuke er vanligvis 35.5 timer i turnusordning.

Vet ikke hva det koster

Ifølge kommunallederen, skrudde kommunen opp sommerlønningene uten å ha regnet på hva dette ville koste.

– Jeg vet ikke foreløpig hva dette vil koste. Det får vi se ved neste økonomiavregning, sier Annhild Nedrejord.

Ordfører Svein Atle Somby har tidligere lovet at situasjonen skal bedre seg i Karasjok kommune.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK