Hopp til innhold

– Hjelpeapparatet sliter ut foreldre

Anne May Olli ga aldri opp kampen for å gi en best mulig start på livet for sitt barn. Avslag om hjelp har preget livet til familien i mange år.

Anne May Olli

Anne May Olli håper innsatsen hennes kan hjelpe andre foreldre.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Det eneste man vil er at barnet skal få en god framtid, at barnet skal ha det godt, og at det skal klare seg og være selvstendig. Barnet må bli en samfunnsressurs istedenfor en samfunnsbelastning, sier 36-åringen fra Karasjok til NRK.

Olli har et barn med diagnosen ADHD. Loven gir henne og familien klare rettigheter til ulike støtte- og hjelpeordninger. I Karasjok var det ikke lett å få denne hjelpen.

– Utmattende

– I mange sammenhenger følte jeg at papirmølja, møtene og alt som skal til, var mer utmattende enn å ha et barn som er litt mer utfordrende å oppdra enn andre barn. Det er hjelpeapparatet som sliter ut foreldrene, sier hun.

Anne May Olli er en av enkeltpersonene i Karasjok som har klaget på behandlingen hun har fått av kommunen, til fylkesmannen.

Både fylkesmannen i Finnmark og Helsetilsynet er bekymret for om Karasjok kommune er i stand til å gi innbyggerne forsvarlige tjenester. Tilsynsmyndighetene har bedt kommunen svare på hvordan de skal komme ut av situasjonen, og har samtidig tilbudt hjelp.

– Klage er regelen

– Gjennom årene jeg har holdt på med dette, er avslag første regel. Det hadde jeg fått høre av andre om at det kommer. Klage er regelen; det er ikke unntaket, forteller Anne May Olli.

Fire stappfull ringpermer med søknader, avslag, klager, dokumentasjon, redegjørelser og nye klager viser at det ikke har vært en lett å få hjelp fra hjemkommunen.

– Du trår over grenser som andre aldri må trå over. Andre foreldre kan gå rundt og fortelle og skryte om hvor flotte og flinke barna deres er. At dem aldri gjør noe galt. Men her sitter foreldre og skal fortelle det totalt motsatte, og så opplever man å få blankt avslag om hjelp, sier 36-åringen.

Hun er glad for at fylkesmannen og Helsetilsynet nå vil hjelpe Karasjok kommune.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Anne May Olli

Anne May Olli har samlet alle dokumentene som er produsert i løpet av årene.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Mangel på kunnskap

Olli sier hun har opplevd å møte mangel på kunnskap og kompetanse i hjelpeapparatet.

– At jeg som mottaker av tjenester må påpeke hvilken lov dem faktisk har å forholde seg til, gjør at jeg har spurt hva som egentlig foregår, sier hun.

Hun understreker at dette ikke må forstås som en kritikk av enkeltmennesker i hjelpeapparatet.

– Det er systemet som gjør meg sint og frustrert, sier hun.

– Jeg har jeg faktisk spurt kommunen om det gis opplæring til de ansatte. Det må være grusomt å være den ansatte hvis man ikke har fått opplæringen som er nødvendig for å kunne forvalte et system, sier hun.

Beklager

Rådmann Hilda Vuolab kommenterer ikke enkeltsaker av denne typen. Om kompetanse sier hun dette:

– Det er en kjensgjerning at det kan være en utfordring for en liten kommune å få den rette kompetansen til den rette funksjonen.

Ragnhild Vassvik Kalstad (Ap) var leder for hovedutvalget for helse og omsorg i Karasjok de fire siste årene fram til høstens valg.

Hun synes det er bekymringsfullt at tilsynsmyndighetene reagerer.

– Jeg beklager overfor de som har vært utsatt for det fylkesmannen påpeker, og at de opplever at de ikke har fått tjenestene som de har krav på. Det beklager jeg i høyeste grad, og det bør kommunen absolutt ta til etterretning og gjøre noe med, sier hun til NRK.

Ragnhild Vassvik Kalstad

Ragnhild Vassvik Kalstad var leder for hovedutvalget for helse og omsorg i Karasjok kommune.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Nyttige tårer

Nå skal Anne May Olli lede hovedutvalget for helse og omsorg de fire neste årene.

– Hvis jeg klarer å forhindre at noen andre må gå igjennom det jeg gikk igjennom, så har den erfaringen jeg har bygd opp likevel blitt snudd til noe godt, sier den ferske lokalpolitikeren for Arbeiderpartiet.

Hun er klar over at forventningene til henne kan bli uforholdsvismessig store. Samtidig må Karasjok kommune stramme kraftig inn på økonomien på grunn av et overforbruk de siste årene.

– Jeg skal gjøre mitt beste. Tårene jeg har grått, har ikke vært bortkastet, men komme til nytte i ettertid, sier hun.

Sammen med andre foreldre i Karasjok har Anne May Olli stått i spissen for dannelsen av ADHD-foreningen.

– Det er viktig å gjøre noe selv også for å bedre på situasjonen. Mange har i dag lite kunnskap om ADHD. Fortsatt blir dette sett på som mangel på oppdragelse. Derfor mener vi det er viktig å hjelpe kommunen med informasjon og kunnskap, og vi har arrangert kurs for kommunen, forteller 36-åringen.

Anne May Olli forteller at hverdagen nå er lettere for hele familien ettersom hjelpa de har kjempet for, virker bra.

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole