– Det eneste man vil er at barnet skal få en god framtid, at barnet skal ha det godt, og at det skal klare seg og være selvstendig. Barnet må bli en samfunnsressurs istedenfor en samfunnsbelastning, sier 36-åringen fra Karasjok til NRK.
Olli har et barn med diagnosen ADHD. Loven gir henne og familien klare rettigheter til ulike støtte- og hjelpeordninger. I Karasjok var det ikke lett å få denne hjelpen.
– Utmattende
– I mange sammenhenger følte jeg at papirmølja, møtene og alt som skal til, var mer utmattende enn å ha et barn som er litt mer utfordrende å oppdra enn andre barn. Det er hjelpeapparatet som sliter ut foreldrene, sier hun.
Anne May Olli er en av enkeltpersonene i Karasjok som har klaget på behandlingen hun har fått av kommunen, til fylkesmannen.
Både fylkesmannen i Finnmark og Helsetilsynet er bekymret for om Karasjok kommune er i stand til å gi innbyggerne forsvarlige tjenester. Tilsynsmyndighetene har bedt kommunen svare på hvordan de skal komme ut av situasjonen, og har samtidig tilbudt hjelp.
- Les også:
- Les også:
– Klage er regelen
– Gjennom årene jeg har holdt på med dette, er avslag første regel. Det hadde jeg fått høre av andre om at det kommer. Klage er regelen; det er ikke unntaket, forteller Anne May Olli.
Fire stappfull ringpermer med søknader, avslag, klager, dokumentasjon, redegjørelser og nye klager viser at det ikke har vært en lett å få hjelp fra hjemkommunen.
– Du trår over grenser som andre aldri må trå over. Andre foreldre kan gå rundt og fortelle og skryte om hvor flotte og flinke barna deres er. At dem aldri gjør noe galt. Men her sitter foreldre og skal fortelle det totalt motsatte, og så opplever man å få blankt avslag om hjelp, sier 36-åringen.
Hun er glad for at fylkesmannen og Helsetilsynet nå vil hjelpe Karasjok kommune.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Mangel på kunnskap
Olli sier hun har opplevd å møte mangel på kunnskap og kompetanse i hjelpeapparatet.
– At jeg som mottaker av tjenester må påpeke hvilken lov dem faktisk har å forholde seg til, gjør at jeg har spurt hva som egentlig foregår, sier hun.
Hun understreker at dette ikke må forstås som en kritikk av enkeltmennesker i hjelpeapparatet.
– Det er systemet som gjør meg sint og frustrert, sier hun.
– Jeg har jeg faktisk spurt kommunen om det gis opplæring til de ansatte. Det må være grusomt å være den ansatte hvis man ikke har fått opplæringen som er nødvendig for å kunne forvalte et system, sier hun.
Beklager
Rådmann Hilda Vuolab kommenterer ikke enkeltsaker av denne typen. Om kompetanse sier hun dette:
– Det er en kjensgjerning at det kan være en utfordring for en liten kommune å få den rette kompetansen til den rette funksjonen.
Ragnhild Vassvik Kalstad (Ap) var leder for hovedutvalget for helse og omsorg i Karasjok de fire siste årene fram til høstens valg.
Hun synes det er bekymringsfullt at tilsynsmyndighetene reagerer.
– Jeg beklager overfor de som har vært utsatt for det fylkesmannen påpeker, og at de opplever at de ikke har fått tjenestene som de har krav på. Det beklager jeg i høyeste grad, og det bør kommunen absolutt ta til etterretning og gjøre noe med, sier hun til NRK.
Nyttige tårer
Nå skal Anne May Olli lede hovedutvalget for helse og omsorg de fire neste årene.
– Hvis jeg klarer å forhindre at noen andre må gå igjennom det jeg gikk igjennom, så har den erfaringen jeg har bygd opp likevel blitt snudd til noe godt, sier den ferske lokalpolitikeren for Arbeiderpartiet.
Hun er klar over at forventningene til henne kan bli uforholdsvismessig store. Samtidig må Karasjok kommune stramme kraftig inn på økonomien på grunn av et overforbruk de siste årene.
– Jeg skal gjøre mitt beste. Tårene jeg har grått, har ikke vært bortkastet, men komme til nytte i ettertid, sier hun.
- Les også:
Sammen med andre foreldre i Karasjok har Anne May Olli stått i spissen for dannelsen av ADHD-foreningen.
– Det er viktig å gjøre noe selv også for å bedre på situasjonen. Mange har i dag lite kunnskap om ADHD. Fortsatt blir dette sett på som mangel på oppdragelse. Derfor mener vi det er viktig å hjelpe kommunen med informasjon og kunnskap, og vi har arrangert kurs for kommunen, forteller 36-åringen.
Anne May Olli forteller at hverdagen nå er lettere for hele familien ettersom hjelpa de har kjempet for, virker bra.