Hopp til innhold

Fritidstilbud en økomisk hengemyr

Renovering av slalombakken, det kommunale bassenget og drift av kulturskolen tilfører årlige merutgifter på rundt 8 millioner kroner. Det akkumulerte underskuddet i Karasjok kommune er nå på minst 20 millioner kroner.

Slalombakken i Karasjok

Slalombakken i Karasjok er blitt et økonomisk pengesluk for kommunen.

Foto: Piera Balto / NRK

– Man kan trygt si at situasjonen er veldig alvorlig fordi vi har et stort underskudd som er samlet opp over flere år. Nå må vi bruke tid og krefter på å få ryddet opp i økonomien, sier rådmann Hilda Vuolab.

Kommuneadministrasjonen har ennå ikke fått full oversikt over hvor stort underskuddet egentlig er, men det er snakk om minst 20 millioner kroner.

I Robek-registeret

Økonomien i Karasjok kommune er så dårlig at de nå er i ferd med å havne i det såkalte Robek-registeret, det vil si at kommunen blir under Fylkesmannens administrasjon.

Nylig fikk kommunen advarsel fra Fylkesmannen fordi regnskapet ikke var klart til fristen 1. august.

– For oss er ikke dette en særlig tilfredsstillende situasjon, forklarer Vuolab.

Kommunen har årlige merutgifter på grunn av forskjellige investeringer på rundt 8 millioner kroner. For å bygge svømmehallen ble det tatt opp et lån på 30 millioner kroner. De årlige rente- og driftsutgiftene er på 5 millioner kroner. For å renovere slalombakken har kommunen lånt 8 millioner kroner. Rente- og driftsutgiftene er på 1,5 millioner kroner i året. Drift av den kommunale kulturskolen betyr en årlig netto merutgift på rundt 1,6 millioner kroner.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hilda Vuolab

Rådmann Hilda Vuolab må snart ta i bruk den spisseste sparekniven i den kommunale spisebordskuffen for å få endene til å møtes.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

Vuolab forklarer forsinkelsen med at økomisjefen i kommunen har vært sykmeldt i flere måneder, og at kommunen ikke har klart å skaffe en vikar.

Kommunen vil først og fremst kutte i kommunale tilbud som ikke er lovpålagt. Da vil det først og fremst dreie seg om diverse kulturtilbud og blant annet kulturskolen.

– Vi må se på mulige kutt blant annet fritidstilbud og tilbud i forskjellige kommunale sektorer som ikke er lovpålagt, forklarer Vuolab.

Porsanger ut av Robek-registeret

Kåre Olli

Varaordfører Kåre Olli i Porsanger kommune.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

Nabokommunen Porsanger har også vært i det såkalte Robek-registeret, men kom seg ut av denne tidligere i år etter en skikkelig økonomisk hestekur.

– Vi måtte skjære utgiftene ned til beinet. Vi kuttet midlertidig i tilbud som den kommunale kulturskolen, ungdomsklubben, busstilbud for skolebarn, kulturbudsjettet og vi måtte legge ned en skole, forklarer varaordfører Kåre Olli.

Olli sier at innbyggerne i Karasjok nå må forberede seg på økonomisk trange tider.

– Karasjok må forberede seg til den samme kuren som vi har gjennomgått. Det er slike krav som staten stiller, sier Kåre Olli.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK