Hopp til innhold

Fritidstilbud en økomisk hengemyr

Renovering av slalombakken, det kommunale bassenget og drift av kulturskolen tilfører årlige merutgifter på rundt 8 millioner kroner. Det akkumulerte underskuddet i Karasjok kommune er nå på minst 20 millioner kroner.

Slalombakken i Karasjok

Slalombakken i Karasjok er blitt et økonomisk pengesluk for kommunen.

Foto: Piera Balto / NRK

– Man kan trygt si at situasjonen er veldig alvorlig fordi vi har et stort underskudd som er samlet opp over flere år. Nå må vi bruke tid og krefter på å få ryddet opp i økonomien, sier rådmann Hilda Vuolab.

Kommuneadministrasjonen har ennå ikke fått full oversikt over hvor stort underskuddet egentlig er, men det er snakk om minst 20 millioner kroner.

I Robek-registeret

Økonomien i Karasjok kommune er så dårlig at de nå er i ferd med å havne i det såkalte Robek-registeret, det vil si at kommunen blir under Fylkesmannens administrasjon.

Nylig fikk kommunen advarsel fra Fylkesmannen fordi regnskapet ikke var klart til fristen 1. august.

– For oss er ikke dette en særlig tilfredsstillende situasjon, forklarer Vuolab.

Kommunen har årlige merutgifter på grunn av forskjellige investeringer på rundt 8 millioner kroner. For å bygge svømmehallen ble det tatt opp et lån på 30 millioner kroner. De årlige rente- og driftsutgiftene er på 5 millioner kroner. For å renovere slalombakken har kommunen lånt 8 millioner kroner. Rente- og driftsutgiftene er på 1,5 millioner kroner i året. Drift av den kommunale kulturskolen betyr en årlig netto merutgift på rundt 1,6 millioner kroner.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hilda Vuolab

Rådmann Hilda Vuolab må snart ta i bruk den spisseste sparekniven i den kommunale spisebordskuffen for å få endene til å møtes.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

Vuolab forklarer forsinkelsen med at økomisjefen i kommunen har vært sykmeldt i flere måneder, og at kommunen ikke har klart å skaffe en vikar.

Kommunen vil først og fremst kutte i kommunale tilbud som ikke er lovpålagt. Da vil det først og fremst dreie seg om diverse kulturtilbud og blant annet kulturskolen.

– Vi må se på mulige kutt blant annet fritidstilbud og tilbud i forskjellige kommunale sektorer som ikke er lovpålagt, forklarer Vuolab.

Porsanger ut av Robek-registeret

Kåre Olli

Varaordfører Kåre Olli i Porsanger kommune.

Foto: Dragan Čubrilo / NRK

Nabokommunen Porsanger har også vært i det såkalte Robek-registeret, men kom seg ut av denne tidligere i år etter en skikkelig økonomisk hestekur.

– Vi måtte skjære utgiftene ned til beinet. Vi kuttet midlertidig i tilbud som den kommunale kulturskolen, ungdomsklubben, busstilbud for skolebarn, kulturbudsjettet og vi måtte legge ned en skole, forklarer varaordfører Kåre Olli.

Olli sier at innbyggerne i Karasjok nå må forberede seg på økonomisk trange tider.

– Karasjok må forberede seg til den samme kuren som vi har gjennomgått. Det er slike krav som staten stiller, sier Kåre Olli.

Korte nyheter

  • Hevder at samer var de første som etablerte seg i Karasjok

    To grupper har krevd eierrettighet til land og vann i Karasjok, etter at Finnmarkskommisjonen konkluderte med at Karasjok tilhører den lokale befolkningen. Det er ikke Finnmarkseiendommen enig i. Et av argumentene som er brukt, er at kvener, ikke samer, var de første som etablerte seg i tettstedet Karasjok.

    – Jeg tror det spørsmålet berører den enkelte sterkt. I Nesseby sier folk at dommen i seg selv er en ting, men at det ble argumentert i Høyesterett at vi ikke er nok samer, det blir aldri glemt, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

    Loga sámegillii.

  • Muotka imaštallá ákkastallamiid mat geavahuvvojit Kárášjoga-áššis

    Leat guokte joavkku mat leat gáibidan oamasteami Kárášjoga eatnamiidda maŋŋel go Finnmárkokommišuvdna almmuhii ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide. Dása ii leat Finnmárkkuopmodat ovtta oaivilis. Okta ákkain mii lea geavahuvvon lea ahte kvenat, eaige sápmelaččat ledje dat vuosttaš olbmot geat ásaiduvve márkanbáikái Kárášjogas. Sámediggepresideanta imaštallá daid ákkastallamiid mat geavahuvvojit dikkis.

    – Jáhkán ahte juste diet gažaldat čuohcá garrasit dábálaš olbmui. Dieđán ahte báikkálaš olbmot Unjárggas dadjet ahte duopmu iešalddis lea okta diŋga, muhto dat, ahte Alimusrievttis ákkastallojuvvo ahte mii eat leat doarvái sápmelaččat, dat ii boađe vájalduvvot agi beaivái, dadje sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.

    Les på norsk.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka
    Foto: NRK
  • Suoma sámediggeláhka farga meannudeapmái

    Suoma sámediggelága ođasmahttinárvalus lei riikkabeivviid vuođđoláhkalávdegottis gullamis gaskavahkku. Láhka galggašii jienasteapmái ovdalgo riikkabeaiválgaáigi álgá. Válggat leat cuoŋománo 2. beaivve. Guhkes, ja váibadahtti proseassa, muitala sámediggepolitihkkár.

    – Dieđán ahte máŋgasat earát geat barget, ja áŋgiruššet sámediggelágan, ahte sis livčče olu eará hommá. Mu mielas dat ii leat govttolaš ja ii leat riekta ahte suoma stáhta ii čoavdde dan ášši, ja min vátna resurssat ja áigi manná dušši hommáide, go dat lea oalle čielga ášši, dadjá Pirita Näkkäläjärvi.

    Guldal olles jearahallama dás.

    Finske sametingspolitikere
    Foto: Suoma riikkabeaivvit