Ungdommen vil stå sammen

Et enstemmig plenum vedtok i ettermiddag å gå inn for forslaget om å etablere et felles samisk ungdomsråd tilknyttet Samisk parlamentarisk råd. Ungdomsrådet skal arbeide med ungdomspolitiske saker og fungere som en felles stemme for samiske spørsmål.

Lederne av de samiske ungdomsrådene var naturlig nok svært glade for at forslaget deres ble vedtatt av Samisk parlamentarisk råd i dag.

– Dette gikk jo smertefritt, ler en fornøyd Sagka Marie Fjellheim Danielsen i det norske sametingets ungdomspolitiske utvalget.

Lover penger til ungdomsarbeid

Sametingspresident Egil Olli understreket at Sametingene er ansvarlig for å gi gode økonomiske rammer til et slikt nordisk ungdomsråd.

– Alle vil støtte et slikt ungdomsråd, men rådet må også selv ha de nødvendige ressursene til å arbeide. Vi vil iallefall støtte dette fullt ut, sa Olli.

Den finske sametingspresidenten Klemetti Näkkäläjärvi sa i sitt innlegg at han har stor tro på at man innad i Sametingene kan komme komme på gode løsninger om finansiering av et felles samisk ungdomsråd.

– Vi har et stramt budsjett, men dette er en viktig sak. Jeg har tro på at vi allerede til neste års budsjett kan finne rom til ungdomsarbeidet, sa styreleder Per-Mikael Utsi i det svenske Sametinget.

Inviterer til samarbeid

Visepresident Laila Susanne Vars, som har blant annet utdanning som ansvarsområde i det norske Sametinget, inviterte ungdommene til å bli med i arbeidet med å lage en felles handlingsplan om utdanning.

– Jeg er sikker på at dere har gode tanker om hvordan vi kan styrke samisk utdanning, spesielt for barn og unge som bor utenfor samiske områder.

Ungdommen viet stor plass

– Det har blitt sagt at det er viktig å finne ut hvordan Samisk parlamentarisk råd kan bli bedre, og hvordan samarbeidet over landegrensene kan bli bedre. Vi mener at det er viktig å styrke samarbeidet også på ungdomspolitisk nivå.

Slik åpnet Sandra Nystø Ráhkka, medlem av det norske Sametingets ungdomspolitiske råd (SUPU), miniseminaret om ungdomssaker tidligere i dag. Hun henviste til president Klemetti Näkkäläjärvi som har uttalt at tida nå er inne for å se fremover .

Samisk parlamentarisk råd (SPR) ble etablert i 2000 som et permanent samarbeidsorgan for sametingene i Norge, Finland og Sverige. I ettermiddag avholder rådet plenumsmøte, og før plenum var samisk ungdom viet stor plass.

• Les også: Samisk samarbeid skranter

Samisk nordisk ungdomsråd

De samiske ungdomsrådene fra alle sametingene fikk i formiddag anledning til å snakke direkte til sametingspolitikerne i Samisk parlamentarisk råd før plenumsmøtet. Ungdommen kom med sine tanker om hvordan de ser for seg framtida.

Et rungende ønske er å etablere et felles samisk nordisk ungdomsorgan med representanter fra Norge, Sverige, Finland og Russland.

– Vi er ett folk i flere stater, men vi møter mange av de samme utfordringene, som dreier seg om eksempelvis språkopplæring, kultur og næring. Vi ser at det er et behov for en felles ungdomsstemme i blant annet internasjonale fora, sier leder Sagka Marie Fjellheim Danielsen i SUPU.

• Les også: Bekymret for det samiske språket
• Les også: Får ikke samme muligheter til utdanning som andre

Foran sametingspolitikere fra alle de tre sametingene presenterte ungdommen deres framtidsvisjoner i tillegg til et felles samisk ungdomsråd.

– SPR må sikre at ungdoms stemme blir hørt. Vi vil være en naturlig del av samepolitikken, sa Sara-Maria Salonen fra det finske ungdomsrådet.

• Les også: – Samisk styrker selvtilliten til unge

Koftemisbruk

Paulus Kuoljok som er leder i det svenske ungdomsrådet, trakk fram to ulike saker som samisk ungdom mener at Samisk parlamentarisk råd bør jobbe med.

Et av de sakene var også hovedtema under årets ungdomskonferanse i finske Saariselkää, nemlig misbruk av den samiske kulturen.

Det er spesielt en utfordring i Finland der samiske symboler blir bruk i markedsføringsøyemed av finsk turistnæring.

– Dette er et hån mot samisk kultur og det er på tide at man sammen gjør en innsats for å motarbeide misbruk av samisk kultur. I ungdomsrådene har vi diskutert tiltak som kofteforbud i ikke-samisk turistnæring og kvalitetsmerking av samisk duodji, sa Kuoljok.

• Les også: Miss Finland brukte turistkofte
• Les også: Miss Finland ber samene om unnskyldning
• Les også: Samisk skal holde varmen

Vil ha samelære inn i skolen

I tillegg mener de samiske ungdomsrådene at alle sametingene må jobbe for å innføre informasjonsplikt om samer i de nordiske skolesystemene for å unngå uheldige stereotypier om den samiske befolkningen.

Det er en tanke som ble født allerede under den samiske ungdomskonferansen i Lycksele i 2008 der hovedtemaet var psykisk helse.

– Egen identitetsfølelse blir utfordret av stereotypiske fremstillinger av samer. Et vanlig bilde av en same er at man driver med rein, bor i lavvu, drikker mye alkohol og er lavtutdannet. For en voksen og identitetstrygg same er dette lett å takle, for ungdom kan dette derimot være svært vanskelig, sa Kuoljok.

• Les også: Samer: kortvokste og blå kofter
• Les også: Manglende kunnskap om samer

Store forskjeller - men lik vilje

I Sverige ble ungdomsrådet etablert i 2007, mens det finske ungdomsrådet først ble etablert denne våren. I Norge har det ungdomspolitiske utvalget SUPU fungert siden 2003, og er derfor et forbilde og inspirasjon for ungdommen fra de andre landene.

Nå når alle sametingene endelig har et eget ungdomsråd, er det naturlig å tenke på et samarbeid, mener ungdomsrådene.

Det er imidlertid store forskjeller i hvordan de ulike ungdomsrådene virker i praksis.

Veletablerte SUPU, som oppnevnes av sametingsrådet for to år av gangen, har fått fastsatt et mandat av Sametingets plenum som innebærer å styrke samisk ungdoms innflytelse på sametingets politikk. Ungdomsutvalget har en fri rolle til å ta opp de sakene som man selv ønsker, og gjennomfører flere ganger i året møter med sametingsrådet.

Talerett kun i Finland

I Finland har det nyetablerte samiske ungdomsrådet talerett i Sametingets plenum. Det har ikke de andre ungdomsrådene, noe som man fra både norsk og svensk side synes var svært interessant.

For det unge finske ungdomsrådet er i tillegg en av hovedutfordringen at samisk ungdom bor spredt i hele landet. 24 prosent av samisk ungdom i Finland bor utenfor samiske områder. Et av de viktigste sakene som man der jobber med er revitaliseringen av samisk språk.

I Sverige er hovedutfordringen at ungdomsrådet har et svært ustabilt budsjett. Regjeringen øremerker ikke penger til samisk ungdomsarbeid, og det er dermed Sametinget selv som bevilger penger til ungdomsrådet. Og dersom budsjettet kuttes, går det ut over ungdomsrådet.

Sametingspresidentenes løfter

Sametingspresident Klemetti Näkkäläjärvi i det finske Sametinget, som de siste to årene har ledet Samisk parlamentarisk råd, tok ordet og henvendte seg til de samiske ungdomsrådene under miniseminaret.

– Jeg kan personlig forsikre dere om at SPR tar dere på alvor. Jeg skal personlig arbeide for å oppfylle deres ønsker, og jeg er svært glad for at dere setter krav til oss.

– Dere kommer med nye politiske tanker til oss og jeg er glad for å se så mange aktive unge samiske politikere samler her, sa Näkkäläjärvi.

Den norske sametingspresidenten Egil Olli sa at han med stor interesse hadde fulgt nøye med på hva de samiske ungdomsrådene la frem.

Han understreket at man i det norske Sametinget allerede er veldig åpen for den samiske ungdomsrøsten, og minnet om at det er opp til hvert enkelt Sameting å avgjøre hvilke ordninger man ønsker slik at ungdom slipper til.

– Når jeg senere i dag overtar ledelsen av SPR, er jeg glad for at dere i ungdomsrådene allerede har kommet med klare tanker til oss. Det er spennende, og vi er alle glade for at ungdom engasjerer seg. Dere er vår fremtid, og da gir det håp om at det ikke bare er oss gamle gubber igjen i sametingene, sa han til latter fra salen.

– Ungdom i fronten

Den nye lederen av det svenske Sametinget fortalte om hvordan man i Sverige har organisert ungdomsarbeidet, og hvordan det svenske ungdomsrådet er rådgivende til Sametinget. Per-Mikael Utsi skrøt av ungdommen.

– Et felles ungdomsarbeid har egentlig eksistert lenge allerede. Det er ungdom som har vært i fronten når det gjelder samarbeid over landegrensene. Samisk ungdom har gjennom tidene reist over grensene for å møtes.

Utsi minnet også Sametingene på hvilket ansvar som ligger på dem.

– Jeg har tidligere fått lov til å jobbe med ungdom, og jeg vet at det er et stort behov for spesielt unge samer i Russland å holde kontakten med samiske unge i de nordiske landene. Sametingene og SPR må påse at dette arbeidet og samarbeidet både utvikler seg, og blir opprettholdt, sa Utsi.