NRK Meny
Normal

– Tid for ettertanke

For tredje gang møtes alle Sametingene til sameparlamentarikerkonferanse. Et av de store spørsmålene dreier seg om veien videre.

Klemmeti Näkkäläjärvi

President Klemetti Näkkäläjärvi i Samisk parlamentarisk råd mener tida er kommet for å evaluere det samiske samarbeidsorganet.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg tror at det er på tide å stoppe opp litt og evaluere hvordan vi har lyktes i å nå våre mål slik ambisjonen var. Det er bra å få frem både gode og dårlige eksempler for det gir oss anledning til å bli bedre og å tenke fremover, sier president Klemetti Näkkäläjärvi i Samisk parlamentarisk råd.

Samisk parlamentarisk råd (SPR) ble i 2000 etablert som et permanent samarbeidsorgan for sametingene i Norge, Finland og Sverige. Samer fra Russland er permanente deltakere i rådet, som skal ivareta samenes interesser på tvers av landegrensene, og samtidig styrke samarbeidet.

Felles samisk stemme

SPR samordner den samiske stemme overfor andre urfolk i verden, i eksempelvis etablerte internasjonale fora som Barentssamarbeidet, det arktiske samarbeidet, EU og i FNs arbeid med urfolksspørsmål.

I morgen samles hele rådet til plenumsmøte i Kirkenes. Under plenumsmøtet er det mange saker som skal behandles, blant annet ungdomssaker, samisk språksamarbeid, rovdyrproblematikk og ikke minst, hva og hvordan SPR skal være i tida fremover.

– Jeg forventer gode og verdifulle diskusjoner. Hovedutfordringen for oss er å finne løsninger på hvordan SPR kan bli bedre i fremtida, sier Näkkäläjärvi.

Norge overtar presidentskap

Den finske sametingspresidenten har ledet SPR i nesten to år, men nå overtar det norske Sametinget både presidentskap og sekretariatsfunksjonen. Funksjonene skal rullere mellom de ulike sametingene.

Men fordi rådet ikke har et eget fast sekretariat, skranter det nordiske samiske samarbeidet, mener man fra både norsk og svensk side av Sápmi .

Klemmeti Näkkäläjärvi (t.h.) og Egil Olli

Klemetti Näkkäläjärvi i det finske Sametinget gir fra seg presidentvervet til det norske. Her sammen med sametingspresident Egil Olli.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Näkkäläjärvi er enig. Det finske sametinget har nemlig ikke like mye ressurser som de to andre sametingene til dette arbeidet.

– Det er et spørsmål om ressurser og derfor hadde det vært bra med et eget sekretariat. Arbeidet med SPR er nå avhengig av det Sametinget som har presidentvervet, og det arbeidet blir en ekstrajobb for det ene Sametinget. Det er ikke satt av egne midler til dette arbeidet, sier Klemetti Näkkäläjärvi.

Han regner med at nettopp det vil være et av de store samtaleemnene både under morgendagens plenum, og sameparlamentarikerkonferansen som går av stabelen på torsdag.

Samepolitikere ser tilbake

Det er tredje gang at SPR inviterer til sameparlamentarisk konferanse, som samler alle sametingenes folkevalgte representanter, samt representanter for samene i Russland.

Tema for konferansen som går av stabelen i Kirkenes på torsdag er tradisjonell samisk kunnskap og arktiske spørsmål. I tillegg er det viet plass til å evaluere resultatene fra de to foregående sameparlamentarikerkonferansene avholdt i svenske Jokkmokk i 2005 og i finske Rovaniemi i 2008.

I de to foregående erklæringene fra konferansene understrekes det blant annet at de nordiske landene er forpliktet til å anerkjenne og sikre samenes urfolksrettigheter.

Erklæringene slår også fast at utviklingen av samisk språk er en viktig felles sak som Sametingene skal samarbeide om.I tillegg må Sametingene i samarbeid med nasjonalstatene komme til en økonomisk løsning for permanent drift av Samisk parlamentarisk råd.

Klemetti Näkkäläjärvi innrømmer at de har ennå en lang vei å gå.

– Språksamarbeidet har vi ikke lyktes med slik som man hadde håpet. Jeg håper at vi kan etablere dette i et interreg-prosjekt innen tre år slik at vi på den måten kan forsøke å stable et samarbeid på beina. Vi er i ferd med å endre språkutvalget, det er stor enighet i at det ikke har fungert. Nå må vi finne på noe annet, sier han.

Et SPR med reell makt?

I de neste to dagene tror presidenten at samtalene naturlig nok vil handle om utviklingen av en felles nordisk samekonvensjon, som ville sikret samiske rettigheter i de nordiske landene.

Klemetti Näkkäläjärvi håper også at man kan komme til en felles uttalelse om Samisk parlamentarisk råd, som de ulike Sametingene så kan fremme overfor egne nasjonale myndigheter.

– SPR har ingen delegerte arbeidsoppgaver eller reell beslutningsmakt. Jeg tror også at statene er lite villig til å bevilge penger til et SPR uten makt. Det er dessuten et behov for lovharmonisering innen hvert Sameting før man kan delegere ansvarsområder til SPR.

Han tror at det samiske samarbeidet over landegrensene ville blitt styrket, og også mer omfattende dersom rådet alene kunne operert. Sametingene er ofte med i internasjonale fora, men da ofte som en del av statens delegasjon.

– Vi er avhengig av hvordan hvert enkelt land velger å fremme saker, og det er ikke alltid at det er anledning for oss å fremme samiske saker i de arenaene. Et Samisk parlamentarisk råd kunne alene fremmet saker som er viktige for det samiske samfunnet, sier Klemetti Näkkäläjärvi.

Spent på ungdommen

På programmet for morgendagens plenumsmøte er også samiske ungdomspolitikere representert. Klemetti Näkkäläjärvi er spent på hva morgendagens samepolitikere har å si til rådet.

– De er vår fremtid og jeg ser frem til å høre hva de har å si. Jeg tror at det er viktig at vi i Samisk parlamentarisk råd gir rom til ungdommens tanker i vår slutterklæring etter denne konferansen, sier han.

– Dette vil bli den tredje felleserklæringen om samiske spørsmål. Hvor viktig er en slik erklæring?

– Det er selvsagt av betydning når alle Sametingene står samlet bak en erklæring, det gir en stor styrke. Slutterklæringen går ut til de nasjonale og internasjonale foraene, og det er ideer og tanker som vi står samlet om, sier han.