Emelie Göransson er student ved seksjon for lærerutdanning ved Högskolan i Halmstad i Sør-Sverige. Hun har studert hvordan nasjonale minoriteter i Sverige framstilles i lærebøkene til elevene som leser religionskunnskap A på gymnaset (videregående skole).
Studien har ført til en essay
, som er en sammenlignende litteraturstudie av fem religionkunnskapsbøker for gymnaset.– Fikk aldri lese om jøder eller samer
Lærerstudenten sier at hun selv aldri fikk vite noe særlig om nasjonale minoriteter da hun gikk på skole.
– Under min egen skolegang kan jeg ikke huske at jeg har lest om jøder eller samer, forteller Göransson til SR Sameradion. Derfor fikk hun lyst til å undersøke hvilket bilde svenske lærebøker gir av nasjonale minoriteter og deres religion.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Disse samebarna fotografert på Finnmarksvidda i 1962 passer godt med det stigmatiserte bildet av samene. De er kortvokste og har blå kofter.
Foto: Aaserud, Ivar / SCANPIXMed studien har hun også hatt til hensikt å undersøke om skolene følger læreplanen, der det står at elevene skal få kunnskap om religionen til nasjonale minoriteter.
Studien viser at det er få lærebøker som berører tema, selv om det i læreplanene er et krav om at lærebøkene skal gi elevene kunnskaper om minoriteters religion, kultur, språk og historie.
– Liten kunnskap om samene
Göransson sier at en av årsakene til manglene i lærebøkene kan være at lærerne selv ikke har noen særlig kunnskap om samene, om at samene er en minoritet eller at skolen skal gi kunnskap om dette.
– Min veileder, som selv er religionsforsker, visste nesten ingen ting om samene, opplyser Emelie Göransson.
Hjalmar Lundbohmsskolan er en gymnasskole i Kiruna, og lærer Nina Selberg har en teori om hvorfor mange lærere ikke vil undervise om samisk religion i sine undervisningstimer.
– Dette er et ganske ømtålelig emne. Det kan være at lærerne rett og slett ikke vil, tør eller at de ikke har nok kunnskaper om emnet. Det kan komme mange dumme kommentarer fra elevene og det kan oppstå vanskelige situasjoner, tror Nina Selberg.
Ulvejakt i Finnmark i 1949. På bildet er reingjeteren Samuel Anti (t.v.) sammen med ulvejegeren Per Elvebak fra Kirkenes.
Foto: Børretzen, Sverre A. / SCANPIX