Samer: kortvokste og blå kofter

Kortvokste mennesker med blå kofter. Slik beskriver svenske lærebøker samene og deres religion, viser en ny studie.

Samekvinne og barn

Samekvinne med barn fotografert på Finnmarksvidda i 1962.

Foto: Aaserud, Ivar / SCANPIX

Emelie Göransson er student ved seksjon for lærerutdanning ved Högskolan i Halmstad i Sør-Sverige. Hun har studert hvordan nasjonale minoriteter i Sverige framstilles i lærebøkene til elevene som leser religionskunnskap A på gymnaset (videregående skole).

Studien har ført til en essay «Jude eller same, i religionsundervisningen. Då får ni inte vara med?!» , som er en sammenlignende litteraturstudie av fem religionkunnskapsbøker for gymnaset.

– Fikk aldri lese om jøder eller samer

Lærerstudenten sier at hun selv aldri fikk vite noe særlig om nasjonale minoriteter da hun gikk på skole.

– Under min egen skolegang kan jeg ikke huske at jeg har lest om jøder eller samer, forteller Göransson til SR Sameradion. Derfor fikk hun lyst til å undersøke hvilket bilde svenske lærebøker gir av nasjonale minoriteter og deres religion.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samiske barn, samebarn

Disse samebarna fotografert på Finnmarksvidda i 1962 passer godt med det stigmatiserte bildet av samene. De er kortvokste og har blå kofter.

Foto: Aaserud, Ivar / SCANPIX

Med studien har hun også hatt til hensikt å undersøke om skolene følger læreplanen, der det står at elevene skal få kunnskap om religionen til nasjonale minoriteter.

I Göteborg och på Gotland har ungdomarna en romantisk och gullig bild av samerna, det är inte ovanligt att samerna blandas ihop med inuiter och indianer. Bland ungdomarna från Övertorneå är bilden lite annorlunda, det är många av ungdomarna som varit i kontakt med samer och bilden av samerna kan ses som tämligen neutral. De mest negativa svaren kommer från ungdomarna i Vindeln, i Västerbotten.

Emelie Göransson i sin essay

Studien viser at det er få lærebøker som berører tema, selv om det i læreplanene er et krav om at lærebøkene skal gi elevene kunnskaper om minoriteters religion, kultur, språk og historie.

– Liten kunnskap om samene

Göransson sier at en av årsakene til manglene i lærebøkene kan være at lærerne selv ikke har noen særlig kunnskap om samene, om at samene er en minoritet eller at skolen skal gi kunnskap om dette.

– Min veileder, som selv er religionsforsker, visste nesten ingen ting om samene, opplyser Emelie Göransson.

Länsstyrelsen i Västerbotten tror att svaren kan se ut som de gör på grund av att det är många som skall samsas om marken i Västerbotten. Det finns både renskötsel, skogsbruk och jordbruk som skall ha tillgång till samma marker.

Emelie Göransson i sin essay

Hjalmar Lundbohmsskolan er en gymnasskole i Kiruna, og lærer Nina Selberg har en teori om hvorfor mange lærere ikke vil undervise om samisk religion i sine undervisningstimer.

– Dette er et ganske ømtålelig emne. Det kan være at lærerne rett og slett ikke vil, tør eller at de ikke har nok kunnskaper om emnet. Det kan komme mange dumme kommentarer fra elevene og det kan oppstå vanskelige situasjoner, tror Nina Selberg.

Ulvejakt i Finnmark 1949

Ulvejakt i Finnmark i 1949. På bildet er reingjeteren Samuel Anti (t.v.) sammen med ulvejegeren Per Elvebak fra Kirkenes.

Foto: Børretzen, Sverre A. / SCANPIX