Bekymret for det samiske språket

– De samiske språkene må styrkes, ellers vil de forsvinne. I de nordiske landene er tilbudet som gis til samiske barn altfor dårlig, blant annet mangler både læremidler og lærere.

Det sa FNs spesialrapportør for urfolkssaker, Dr. James Anaya, da han i dag offentliggjorde FNs første rapport om samenes situasjon i de nordiske landene (ekstern lenke).

• Les også: Store forventninger til Anayas rapport
• Les også: – Mulig å redde døende språk
• Les også: En av de mest truede språk i verden

Historisk rapport

I en historisk rapport har FN for første gang gransket situasjonen for et folk som bor i et landområde som krysser statsgrenser.

Etter å ha innhentet informasjon fra regeringene i Finland, Norge og Sverige, sametingene i de tre landene, og andre representanter for samene, presenterte FNs spesalrapportør for urfolksrettigheter, professor S. James Anaya (USA), i dag en rapport om det samiske folkets situasjon.

Rapporten skal behandles i FNs menneskerettighetsråd i september 2011.

James Anaya besøkte de samiske områdene i april 2010. Representanter fra de nordiske regjeringene og sametingene var tilstede under besøket.

I rapporten peker spesialrapportøren på visse områder der disse landenes samepolitikk kan tjene som et forbilde for andre land. Her nevnes for eksempel etableringen av sametingene, samt at det er blitt lettere for det samiske folket å drive et grensoverskridende samarbeid.

Men FN-rapporten identifiserer framfor alt flere områder der Finland, Norge og Sverige bryter mot samenes mennesklige rettigheter.

(Saka fortsetter under bildet)

– Det internasjonale samfunnet følger med

Sametingspresident Egil Olli var tilstede i Tromsø i dag da FNs spesialrapportør for urfolk Dr. James Anaya la frem sin rapport. Sametingspresidenten mener at denne rapporten er viktig.

– Det viser at det internasjonale samfunnet følger med på samenes menneskerettighetssituasjon, uttaler Olli.

Spesialrapportøren har fremhevet flere saksområder som krever oppfølgning og har kommet med flere konkrete anbefalinger. Olli mener disse observasjonene er viktige og må følges opp.

– Jeg mener det viktigste å ta tak i nå er samisk utdanning, en styrking av de samiske språkene, en oppfølgning av samerettsutvalget i området utenfor Finnmark, forhandlingene om nordisk samekonvensjon og en god og snarlig konklusjon på de lovende konsultasjoner som vi så langt har hatt med myndighetene om oppfølgningen av Kystfiskeutvalgets forslag, sier Olli.

– Demonstrerer genuin innsikt

Mattias Åhrén, ansvarlig for Samerådets menneskerettighetsarbeid, sier at det samepolitiske miljøet har med stor interesse tatt del i Anayas evaluering av de nordiske landenes samepolitikk.

– FN-rapporten demonstrerer genuin innsikt i samenes situasjon. Når FN for første gang presenterer en rapport spesifikt om samene, forventer Samerådet at de nordiske landene tar FNs konlusjoner på største alvor, og retter opp de bristene i samepolitikken rapporten identifiserer, sier Åhrén.

Åhrén biter seg spesielt merke i det fokus spesialrapportøren legger på Samekonvensjonen.

Her er noen punkter som FNs spesialrapporør for urfolksrettigheter tar opp i sin rapport:

• Understreker at det samiske folkets rett til selvbestemmelse går langt videre enn den hovedsaklig rådgivende rollen sametingene har i dag.
• Peker på flere områder der de nordiske landene bryter mot samenes rett til land og naturresurser. Finland, Norge og Sverige oppfordres om å identifisere de tradisjonelle samiske landområdene.
• Legger stor vekt på at samene utgjør et folk i flere land, og identifiserer Nordisk Samekonvensjon som det instrument som primært skal sikre det samiske folkets overlevelse og rettigheter.

– Berører viktige saker

I Norske Samers Riksforbund (NSR) er de glade for at denne rapporten nå har kommet.

– NSR takker Anaya for å synliggjøre dagsaktuelle utfordringer for samefolket, sier Geir Tommy Pedersen, NSRs fungerende parlamentariske leder.

Pedersen sier at Anayas rapport berører viktige saker for samene, og noen av dem har NSR og Sametinget arbeidet med i mange år, slik som samiske fiskerirettigheter, land- og ressursrettigheter.

– Vi håper denne rapporten, som vi mener styrker og bekrefter vår argumentasjon, bidrar til at regjeringen viser vilje til å finne bedre løsninger, håper Pedersen.

– Norge er et foregangsland

Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister, Rigmor Aasrud, sier at Norge får både ros og ris i Anayas rapport.

– Det er gledelig at FNs spesialrapportør spesielt trekker frem konsultasjonsordningen mellom Sametinget og statlige myndigheter som et godt og viktig verktøy. På dette og en del andre områder beskriver rapporten Norge som et foregangsland for urfolks rettigheter, sier Aasrud.

Samtidig peker rapporten på utfordringer, som regjeringen i følge Aasrud jobber med og er i dialog med Sametinget om.

– Jeg har bitt meg merke i det han sa om samiske språk, og det er jo noe som hører inn under mitt departement. Vi vet at samiske språk er truet, og hans anbefalinger er i tråd med de hovedprioriteringene vi har hatt etter at vi la frem handlingsplan for samiske språk for noen år siden, sier Aasrud.

Aasrud sier at rapporten peker på mange utfordringer innen samepolitikken, men i hovedsak kommer Norge godt ut av dette.