Får ikke samme muligheter til utdanning som andre

HØR: Laila Susanne Vars om utfordringene innen utdanning

– Ikke særlig overraskende, sier sier visepresidenten i Sametinget, Laila Susanne Vars.

– Dette er kjent stoff for oss alle som har jobbet med urfolksspørsmål.

FN-rapporten " State of the World's Indigenous Peoples" ble utgitt i januar i år, og presenterer situasjonen for urfolk internasjonalt i forhold til retten til utdanning.

Den viser store utfordringer i alle land med urfolk, og at det fremdeles er et stort utdanningsgap mellom urfolk og ikke-urfolk.

Urfolk har færre år med utdanning og dårligere kvalitet på utdanningstilbudet. Det mangler satsing på utdanning i og på sitt eget språk, og urfolk får i liten grad delta i utformingen av utdanningen.

Statenes manglende bevilgning til relevant og tilpasset utdanning, er med på å opprettholde fattigdom og diskriminering.

Samtidig er hjerneflukt et hinder for utvikling av urfolkssamfunn. Urfolk med høgere utdanning har nemlig ofte problemer med å finne seg relevant arbeid i sitt eget samfunn, og må derfor flytte til et annet område etter endt utdanning.

– Også Norge diskriminerer

Heller ikke Norge kan slå seg på brystet.

– Nasjonal forskning viser at de nordiske landene har store problemer for å tilrettelegge læreplanene i forhold til samisk kultur, språk og samfunnsliv, mener visepresident Laila Susanne Vars.

Forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter, Haidi Lile, har påvist at . Mangelfull undervisning fører til diskriminering og bryter med FNs barnekonvensjon, mener Lile.

- Det er behov for at barn i Norge, Sverige og Finland lærer at det bor også andre folk enn bare nordmenn, svensker og finlendere i disse landene. Men også i forhold til læremidler blir samiske barn diskriminert, sier Vars.

Stort informasjonsbehov

Hun mener det er stort behov for informasjonskampanje i forhold til samisk utdanning.

– En slik kampanje bør også inneholde informasjon om hvorfor det er nødvendig å beholde grendeskolene i samiske bygdesamfunn.

FN-rapporten " State of the World's Indigenous Peoples" viser at utfordringene er de samme i ulike deler av verden. Men det er også samtidig blitt gjort store framskritt i mange områder.

– Dette kan skyldes at det er blitt økt oppmerksomhet rundt urfolk sin rett til utdanning, både nasjonalt og internasjonalt.

Mangler strategiplan

Laila Susanne Vars mener at både Sametinget og Norge har en stor forpliktelse for å holde fokus på disse utfordringene.

– Jeg er overrasket over at Sametinget ennå ikke har utarbeidet et helhetlig strategidokument for utdanning. Dette vil bli prioritert av nåværende sametingsråd, og arbeidet er allerede satt i gang.

Hun roser Gáldu , kompetansesenteret for urfolks rettigheter. Gáldu er etablert av den norske regjering, og senteret er lokalisert til Kautokeino.

– Deres informasjonsarbeid er med på å øki kunnskapen om og forståelsen om urfolksrettigheter og samiske rettigheter, mener Vars.