Hopp til innhold

– Samisk styrker selvtilliten til unge

Det samiske språket er høyt verdsatt av dagens samiske barn og unge fordi de opplever at storsamfunnet også gir det verdi.

Samisk ungdom i SGP

Samisk språkmestring gir bedre selvbilde for samisk ungdom, sier språkforskere (illustrasjon).

Foto: Åse Pulk/NRK

Språkprofessor Sari Pietikäinen

Sari Pietikäinen er ikke selv samisk, men har forsket på samiske språk i norden.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Globalisering er nok en faktor. I dagens samfunn er det veldig verdifullt å kunne flere språk og spesielt et språk som ikke så mange andre kan. Alle kan engelsk, så det anses ikke som et spesielt språk, selv om det er et svært nødvendig språk.


– Men dersom man snakker et lite språk som samisk, vil man skille seg ut mengden på en positiv måte, sier språkprofessor Sari Pietikäinen ved universitetet i Juväskylä i Finland.

– Dessuten, å snakke samisk er sexy. Vi så det i Irland da det irske språket fikk en oppsving, da ble irsk oppfattet som sexy. Kanskje det skjer også med samene, sier hun med en liten latter.

Trussel innenfra

I majoritetssamfunnet verdsettes kunnskaper om samisk kultur og språk, og på visse samfunnsområder er det regnet som en stor og nødvendig ressurs.

Språkprofessoren tror at man nå kan høste av den innsatsen som har blitt lagt ned i samenes rettighetskamp for eget språk og kultur. Slik løftes også statusen for de samiske språkene innad i det samiske samfunnet og selvbevisstheten øker, sier Pietikäinen.

Det kan det også være behov for. Det er nemlig samene som er den største trusselen for de samiske språkene.

– Sammenlignet med andre minoritetsspråk i Europa så har de samiske språkene svært få brukere. Den største trusselen er at det er få som snakker språket, sier hun.

Minoritetsspråket baskisk snakkes av mer enn 700.000 mennesker i den spansk-franske grenseregionen ved atlanterhavskysten og det keltiske språket walisisk snakkes av mer enn 600.000 mennesker i Wales. Til sammenligning er det i underkant av 300 mennesker som snakker enaresamisk i nord-Finland.

Imponert over språkinnsats

Sari Pietikäinen har ledet et forskningsteam som har forsket på flerspråklighet og mangfold i Nordkalotten. Hun har hatt et spesielt fokus på det utrydningstruede språket enaresamisk. I den forbindelse var hun invitert som en av hovedforeleserne på verdens største internasjonale konferanse om tospråklighet som avvikles i Oslo denne uken.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Internasjonal tospråklighetskonferanse i Oslo

Mange hadde tatt turen for å høre Sari Pietikäinens rapport om samiske språk i Nordkalotten.

Foto: Mette Ballovara / NRK

I går gav hun en rapport om statusen til samiske språk i Finland. En av de største utfordringene er at det finnes få daglige arenaer der man kan bruke språket, spesielt for de truede språkene skoltesamisk og enaresamisk. Språkprofessoren har likevel sett en innovativ utvikling.

I Enare har man blant annet fått i gang familiehelger der samiske familier kan samles for å snakke og høre samisk. De som ikke kan mer enn noen ord, vil etterhvert lære seg flere og flere ord.

– Lærere, foreldre, barn og unge har blitt veldig kreative i å finne nye naturlige arenaer for språket. Jeg har stor respekt for den innsatsen, og det vil generelt også skape en takknemlighet for andre språk.

Å snakke samisk er sexy

Sari Pietikäinen

Naturlig for samene

Det er godt dokumentert at flerspråklige har flere fordeler enn enspråklige både når det gjelder læring og helse. Nyere forskning viser blant annet at personer som har vokst opp med flere språk, har en større evne til å løse kompliserte oppgaver enn enspråklige, og at flerspråklighet bidrar til kreativitet .

Språkforskere ser at det er en trend i Europa at flere ønsker å bli flerspråklige, og at flere ønsker å leve i et hjem der man snakker flere språk. For samene har det tradisjonelt vært naturlig å beherske flere språk. Noen språk snakker man flytende, mens med andre språk kan man kanskje bare hilsefrasene, sier Pietikäinen.

– Unge samer er nok mer bevisst og opptatt av fordelene som flerspråklighet gir. De reiser mer, både i verden og rundt i Sápmi og opplever selv hvordan de kan kommunisere med hverandre på eget språk tvers over landegrenser.

Flere språk – ett hjertespråk

Språkforsker Pia Lane ved UiO

Språkforsker Pia Lane sier at flerspråklighet har ført til et mer åpent samfunn.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Språkforsker Pia Lane ved universitetet i Oslo behersker selv flere språk, og er vokst opp i et flerspråklig hjem i Bugøynes i Finnmark. For henne har de ulike språkene ulik funksjon og ulik plass.

– I forskningssammenheng da jeg møter kollegaer er det engelsk som er det naturlige språket å bruke. For hverdagstalen er det norsk, men når det gjelder følelsesmessige relasjoner er det kvensk som rører meg dypest sett.

– Sånn tror jeg at det er for alle som kan flere språk. Det gjør at vi har noe mer enn de som er så uheldig å vokser opp med bare ett språk, sier Lane.

Korte nyheter

  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari rikkis poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK
  • Sámediggi doarju Finnmárkku spábbačiekčanbiirre barggu vealaheami ja rasismma vuostá  

    Sámediggi juolluda 400.000 kruvnna doarjjan Finnmárkku spábbačiekčanbiirre prošektii MII-MET-VI.

    Prošeavtta ulbmil lea eastadit vealaheami ja rasismma spábbačiekčama bokte deaivvadanbáikin. Jurdda lea spábbačiekčama bokte hukset lagat oktavuođaid olbmuid ja servodagaid gaskkas Finnmárkkus.

    Doarjja juolluduvvo Sámedikki regionálaovddidanprošeavttaid doarjjaortnegis.

    – Mii iluin doarjut MII-MET-VI. Sámediggi jáhkká ahte prošeakta sáhttá čájehit mo boahtteáiggis sáhttá bargat rasismma ja vealaheami eastademiin. Lea hirbmat buorre ahte aktevra nu go Finnmárkku spábbačiekčanbiire váldá hástalusa duođalažžan ja searvá dehálaš eastadanbargui, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka (NSR).

    Imaštalat go maid MII-MET-VI mearkkaša?
    Dat leat dat vuosttaš sánit prošeavtta čuorvvassániin – davvisámegillii, kvenagillii ja dárogillii:

    Mii leat seamma joavkkus!

    Met olema samassa laakissa!

    Vi er på samme lag!

    I den første cuprunden mellom Alta IF og Kirkenes IF ble MII-MET-VI-prosjektet markert før kampstart.
    Foto: Anders Abrahamsen / Finnmark Fotballkrets
  • Feirer verdens bokdag med Lukkaris poesi

    I år feirer «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Verdens lesedag med Rauni Magga Lukkaris rike poesi.

    Det skjer i kveld på Romssa sámi viessu i Tromsø.

    Lukkari mottok nylig kongens fortjenestmedalje og Troms og Finnmarks fylkes kulturpris. Hun har virket som forfatter og forlegger i 35 år. Hun har også skrevet utallige prologer til festivaler og jubileer, i tillegg til dikt og skuespill.

    Verdens bok- og opphavsrettsdag (også kalt verdens bokdag) en FN-dag som markeres 23. april.

    Det ble vedtatt av generalforsamlingen til FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) i 1995.

    Loga sámegillii

    Rauni Magga Lukkari
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK