Samiske verdier i byen

– Jeg føler meg ofte litt alene med tanke på at jeg er den eneste språkressursen til barna mine. Jeg forsøker å snakke mye samisk hjemme, lese samiske eventyr, synge samiske sanger og joike. Men det er jo bare jeg som kan gi den delen til dem.

Márjá Louise Sara (32) smiler ned i kaffekoppen. Hun og familien har bodd i mer enn ti år utenfor et samisk område, utenfor det som både hun og samboeren fortsatt kaller for hjem. I tre år har hun sammen med samboer Jonas Gulsrud (33), eldstedatter Ánne Márjá (13), Ravn Mathias (4 1/2 år), Jana (2 1/2) og den korthårete dachsen Jesper (3), bodd i drabantbyen Bjørndal sørøst i Oslo kommune.

– Mange av de tingene jeg lærte da jeg vokste opp, kan ikke vi gi våre barn her i byen. Det er en sorg for meg da jeg føler at jeg er med på å røve fra dem noe som opprinnelig er deres rett, sier Márjá Louise Sara.

• Les også: Osloevangeliet

Naturverdier hjemmefra

Familien som opprinnelig er fra Karasjok har i løpet av de siste ti årene bodd i både Oslo, England og Australia. Uansett hvor familien har vært, har det samiske vært en del av hverdagen. Márjá Louise vokste selv opp i en reindriftsfamilie og bærer med seg mange verdier og tradisjoner som er svært viktige for henne. Nærheten til naturen er en ting som familien verdsetter høyt.

– Barna mine er ikke kafébarn. Vi er mye ute i naturen, vi fisker, vi plukker bær om høsten, vi tenner bål. Barn skal lære seg å være ute i naturen, hvordan vi bruker en kniv og hvordan vi tenner et bål. Det er viktig for oss at de lærer seg det å høste av naturen og respektere livet i skogen, sier hun.

Da Márjá Louise selv var barn husker hun at hun lekte i skogen alene selv når det var mørkt. Hun husker friheten fra barndommen og skulle gjerne gitt den samme friheten til sine egne barn, men å sende ungene alene ut i østmarka i Oslo i mørket hadde hun ikke våget.

Karasjok-familien er opptatt av at det samiske i hverdagen skal være naturlig. Til middag er det ofte tradisjonell samisk mat som margebein og biđos. Er det kaldt ute, blir barna kledd i skaller og skinnluer. Samiske skikker, sedvaner og forestillinger brukes aktivt i barneoppdragelsen.

– Ikke så nøye

Márjá Louise byr på mer kaffe. Hun understreker at de trives i nærområdet hvor de bor med fine mennesker, turområder og aktiviteter i umiddelbar nærhet, men at hun savner hverdagsspontaniteten som man ofte finner i nord.

– Hverdagen er nok ofte full også i samiske områder, men der er det en annen hverdagsfilosofi som rår. Der er det kanskje ikke så farlig om ungene ikke er i seng akkurat klokken 19 den dagen, det er mer slingringsmonn i livet, sier hun.

Márjá Louise bryter ut i latter.

– Kanskje jeg idylliserer det hele litt vel mye nå, men jeg savner litt det at «det ikke er så nøye».

• Les også: Vurderer samisk Oslo-avtale
• Les også: Vil ha sameplan i hovedstaden
• Les også: Møtte rådet til Oslo-møte
• Les også: Vil ha bedre Samisk Hus i Oslo

Tøft å velge bort samisk barnehage

Hjemmet til Gulsrud-Sara er et tospråklig hjem, men det er bare Márjá Louise som snakker samisk. Minstebarna forstår samisk, men svarer på norsk. Av praktiske årsaker har familien måttet velge å ha barna i en norsk barnehage.

– Det er for lange avstander i byen til at det kunne funke i hverdagen, sier hun.

Sønnen Ravn Mathias gikk i den samiske barnehagen Cizáš på Tøyen det første året, men da minstejenta kom ble det vanskelig å fortsette. Med rushtrafikk om morgenen og avstand til sentrum, tok det familien to timer hver dag til og fra den samiske barnehagen. Foreldrene så hvor slitne barna ble av bilkjøringen og de så hvor mye kvalitetstid de mistet bare på grunn av bilkjøring. For Márjá Louise var det likevel en tøff avgjørelse å ta.

– Jeg hadde aldri hatt barna mine i en norsk barnehage. Det var så annerledes og jeg ombestemte meg faktisk underveis i prosessen. Men jeg måtte tenke praktisk, jeg kunne ikke la mine følelser styre dette, sier hun.

Frykter for språket

Ved å velge bort den samiske barnehagen, har familien samtidig også valgt bort en naturlig og dyrebar samisk arena i Oslo. Det er ikke så mange av dem og familien savner et sted der det også er plass til barna. Flere av de samiske vennene med småbarn har flyttet nordover og dermed snakkes det mindre samisk på hjemmebane. Ofte ser de på samisk barne-tv og blar i samiske barnebøker.

Yngstejenta Jana tasser inn på kjøkkenet. Vil du ha noe å spise, spør mor på samisk? Viltre, lyse krøller rister på hodet til svar.

– Jeg ser at det ikke er nok med meg alene som språkressurs. Da vil det samiske språket til minstebarna dø ut etterhvert. Sånn er det bare.

Gav opp samiskundervisning

Heller ikke eldstedatter Ánne Márjá har samiskundervisning på skolen. Márjá Louise forsøkte allerede da datteren gikk på barneskolen å få samiskundervisningen lagt til hjemmeskolen, men det gikk ikke. Kommunen henviste til opplæringsloven som sier at kommunen kan vedta å legge samiskopplæringen til en eller flere skoler i kommunen. I Oslo er samiskopplæringen organisert av Kampen skole.

– Jeg spurte skoleledelsen da de avslo om de tilbød morsmålsundervisning i andre språk ved skolen og det gjorde de. Elever der fikk undervisning i urdu, tyrkisk og andre fremmedspråk, men ikke samisk som er et språk likestilt norsk.

• Les også: – Samisk oppleves som straff
• Les også:

– Det virker ikke som om kommunen er interessert i å ta vare på de samiske innbyggerne i Oslo. Jeg kunne kjempet mer, men jeg gav opp, sier hun.

Flere samiske foreldre som NRK Sápmi har snakket med har lignende erfaringer og meninger om saken. Mange innrømmer at de har gitt opp da organiseringen skaper problemer i hverdagen, flere sier også at tilbudet ikke er godt nok og at det i realiteten kun er et "pyntetilbud" fra kommunens side.

– Foreldre gir opp

Det har aldri vært gjennomført en offentlig registrering av hvor mange samer som bor i Oslo, likevel henvises det ofte til at Oslo er den kommunen hvor det bor flest samer i. Det anslås at mer enn 5000 samer bor og lever i hovedstaden ifølge Samisk statistikk. Ifølge nettsidene til Oslo kommune er det 27 elever i grunnskolen og 2 elever i videregående skole som i dag får opplæring i nordsamisk. En av de to samisklærerne ved Kampen skole tror dette tallet kunne vært langt, langt høyere – spesielt med tanke på at det faktisk bor så mange samer i Oslo.

– Potensialet er mye større, men foreldre og elever orker ikke å slåss hver høst. Mange gir opp og velger at barna ikke skal fortsette med samiskundervisningen. Og det tallet vil bare øke og øke, sier Berit Johnskareng.

Samisk for de ressurssterke?

Berit Johnskareng har vært samisklærer i Oslo i nærmere 30 år. Samiskundervisningen som tilbys i dag organiseres og tilrettelegges av Kampen skole, og tilbudet om opplæring kommer i tillegg til den ordinære opplæringen. Elever opp til 4. klassetrinn får dekket skyss til Kampen skole dersom avstanden til hjemmeskolen er mer enn 4 kilometer. Men en slik løsning passer ikke for alle.

– Vi har blant annet en førsteklassing som ikke tør å ta drosje alene. Foreldrene må da ta fri fra jobb for å følge barnet til skolen. Det er ikke alle som har den muligheten, sier samisklærer Berit Johnskareng.

Johnskareng mener skoletilbudet dermed skaper et skille mellom foreldre som har tid og mulighet, og de som ikke har det.

– Slik som det er nå forutsetter samiskundervisningen i byen ressurssterke foreldre med kapasitet til å kjempe for det. Samisktilbudet blir dermed eksklusivt. Det sier kanskje noe når vi vet at vi ikke har en eneste samiskelev i Oslo med lese- og skrivevansker. De elevene og foreldrene har allerede nok med det og har ikke mulighet til å slåss for samisk.

Savner informasjon

Berit Johnskareng etterlyser et større fokus på hva samiske barn og unge i Oslo faktisk har rett til vedrørende samiskundervisning og hvordan undervisningen kan gjennomføres. Det er lite informasjon å hente både på nettsidene til skolen og kommunen, mener hun.

På grunn av at samiskundervisningen kommer i tillegg til ordinær undervisning og at timetallet på barneskoletrinnet har økt, vil samisk undervisningen forskyves på timeplanen til eleven. Det betyr at mange elever må sitte igjen på skolen for å ha samisk mens de andre elevene er ferdige.

– Barn har så mye annet de fyller dagene sine med; korps, ridning, fotball. Og så skal samiskundervisningen gjennomføres samtidig? Da må vi ha et svært populært samisktilbud dersom det skal klare å konkurrere med fritidsaktivitetene, sier Berit Johnskareng.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samisktilbud der det er behov

Avdelingsdirektør Margaret Westgaard i utdanningsadministrasjonen i Oslo kommune sier at de er opptatt av å følge bestemmelsene i opplæringsloven. Kommunen har valgt å legge samiskopplæringen til Kampen skole, men det gis per i dag et samisk opplæringstilbud på seks andre skoler i Oslo.

– Av 27 elever er det kun 11 elever som ikke får opplæring på sin bostedskole.

Westgaard sier at det blant annet skyldes henvendelser fra samiske foreldre som ikke ville sende førsteklassingene sine alene med drosje til en fremmed skole. Fra kommunens side oppfatter de dagens opplæringstilbud som godt.

– Våre tall viser at det ikke er så mange elever som slutter. I løpet av de neste ukene vil det dessuten være seks nye samiskelever fra Akershus fylke, så vi legger til grunn at vi har et godt samisk tilbud.