Hopp til innhold

– Samisk oppleves som straff

På tre år har 29 prosent av elevene med samisk som andrespråk valgt å slutte i faget. Årsaken kan være at samiskfaget gir for mye merarbeid til elevene.

Klasserom

På tre år har samisk som andrefag mistet 29 prosent av elevene.

Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.com / NRK

– Dersom man har samisk som et fag vil man få flere undervisningstimer. Jeg vet at det er mange elever som føler at man straffer dem ved at de får mer å gjøre enn andre elever, sier rektor ved Komsa skole i Alta, Mariann Pettersen.

593 elever valgte bort samisk

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sammen med Sametinget tatt initiativ til å gi ut en årlig rapport med kommentert samisk statistikk, kalt «Samiske tall forteller».

I den andre rapporten som ble utgitt i fjor, viser tallene at fra 2006 til 2009 gikk tallet på grunnskoleelever med opplæring i samisk som andrespråk, ned med 593 elever. Samisk som andrefag mistet altså 29 prosent av elevene sine i den treårige perioden.

– Merarbeid skremmer

Rektor ved Komsa skole tror merarbeidet som følger samiskundervisningen skremmer vekk elevene.

– Mange av samiskopplæringstimene tas fra norskundervisningen, noe som betyr at elevene med samisk får mindre opplæringstimer i norsk. Likevel må mange følge opp den tapte norskundervisningen på egenhånd hjemme - og det kommer i tillegg til alt som følger samiskundervisningen, sier Mariann Pettersen.

Mange av de elevene som har samisk som andrespråk på skolen, erfarer også at skoledagene blir mye lengre.

– Jeg vet ikke hvordan man skulle ha organisert utdanningen slik at det hadde vært til det beste, sier rektor Mariann Pettersen.

Velger andrespråk fremfor førstespråk

Berit Ranveig Nilssen

Rektor Berit Ranveig Nilssen ved Karlebotn skole i Nesseby har opplevd at flere med samisk som morsmål, velger å bytte over til å ha samisk som andrespråk.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Den samiske statistikkrapporten fra 2009 viser imidlertid også at tallet på grunnskoleelever med samisk som førstespråk har holdt seg relativt stabilt fra 2006.


I Nesseby har man erfart at antall elever med samisk som andrespråk har holdt seg stabilt og faktisk også hatt en økning.

– Vi har hatt et stabilt tall på elever med samisk som andrespråk, men vi har opplevd at elever som har hatt samisk som førstespråk, har valgt å flytte over til å ha samisk som andrespråk, sier rektor ved Karlebotn skole, Berit Ranveig Nilssen.

– Hvorfor tror mange har valgt å gjøre det?

– Det er nok mange elever som føler at det er for vanskelig å ha samisk som undervisningsspråk i alle fagene og vil heller da ha samisk kun i samisktimene.

Korte nyheter

  • 840 000 kroner til seks forskjellige tiltak i Tysfjorden

    Det er klart hvilke lag og foreninger i Tysfjorden og Hamarøy kommune, som er motta­kerne av VinnVind-midler 2024.

    400 000 kroner tildeles Sørfjordfjellet tur- og hyttelag til bygging av ny hytte ved Kjerringvatnet, 40 000 kroner tildeles Kjøpsvik pensjonistforening for sommeraktiviteter for de eldre i Kjøpsvik, 70 000 kroner tildeles Måske Dåjma/Musken Aktivitet for den lulesamiske uken Måskeståhkusa, 130 000 kroner tildeles Hellemobotn Grunneierlag for oppgradering av gamme, 110 000 kroner tildeles Trivsel i bygda for nærmiljøanlegg med badstue og 90 000 kroner tildeles Lokalhistorielaget for produksjon av årsbok for Tysfjord

    VinnVind-midlene deles årlig ut av Sørfjord Vindpark AS, som eies av Energy Infra­structure Partners (EIP) og Fortum.

    – Det er gledelig å se hvordan VinnVind-midlene brukes til et så bredt spekter av formål, som alle er rettet mot utvikling og aktiviteter i nærområdet. Vi er stolte av å kunne si at Sørfjord vindpark bringer både positiv og fornybar energi til området, sier Marika Aaltonen, Head of Asset Management i Fortum, som i tillegg til å være på eiersiden også har ansvar for driften av vindparken.

    Sørfjord Vindpark ble fullført og satt i drift i 2020. Vindparken består av 23 vindturbiner som ligger på toppen av et fjell i Sørfjorden i Tysfjorden i Hamarøy kommune i Nordland fylke.

    Fotballbanen der Hellmocupen spilles
    Foto: Privat
  • 1,3 millioner til samisk satsning

    Hamarøy kommunes skoleprosjekt «Vi e her/Mij lip dáppe», Vesterålen og omegn sameforenings prosjekt om kofte for samer i Vesterålen og omegn og Hemnes Kunstforenings prosjekt om formidling av samisk samtidskunst er blant de 14 prosjektene som får støtte i årets første tildeling fra Nordland fylkeskommune under tilskuddsordningen «Samisk satsning».

    Tilskuddsordningen er et av virkemidlene for å fremme og bevare, samt videreutvikle samiske språk, kultur og samfunnsliv i Nordland. Målet er å sikre sterke samiske miljøer i hele Nordland, også innenfor kunst- og kultur.

    Prioriterte satsingsområder i 2024 er språkprosjekter for de minste samiske språkene (sør-, lule-, pite- og umesamisk), arrangementer rundt 6. februar og tiltak for samiske barn og unge.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Musealokten Sámedikki 2024 reviderejuvvon bušeahtas

    Sámediggeráđđi lokte buot sámi museaid reviderejuvvon bušeahttaevttohusastis jahkái 2024. Buot dat guhtta museasiidda ožžot loktema fásta doaibmadoarjagis mii vástida ovtta virggi.

    Dat dahká 450 000 ruvnno 2024:s, ja čuovvuluvvo oktiibuot 900 000 ruvnnuin 2025-bušeahtas.

    – Sámi museat šaddet hui deaŧalaččat Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta čuovvoleamis, erenoamážit dáruiduhttinhistorjjá gaskkustanbarggus, dadjá sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto (NSR), geas lea ovddasvástádus bušeahtas.

    450 000 ruvnno fásta lassáneami lassin juolluduvvojit museaide máŋga ovttagearddejuolludeami. Árran julevsáme guovdásj oažžu 300 000 ruvnno bargui Hans Ragnar Mathisen dáiddačoakkáldagain. Saemien Sijte oažžu 700 000 ruvnno váldočájáhusa gárvvisteapmái. Várdobáiki oažžu 100 000 ruvnnu iežas čájáhussii «Hillá – min muitalusak». Riddo Duottar Museat oažžu 550 000 ruvnno ráhkkanahttit ja plánet ođđa museavistti Kárášjohkii.

    – Mun lean hui ilus go mii dál oažžut áigái vuosttaš loktema sámi museaide, vaikko mii ain vuordit ráđđehusa sámi kulturloktema, dadjá Maja Kristine Jåma (NSR), sámediggeráđđi geas lea ovddasvástádus kultuvrii.

    Det lulesamiske senteret Árran
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK