Hopp til innhold

Vurderer samisk Oslo-avtale

I går ble Sametinget og Oslo kommune enige om å utrede om det bør etableres en egen samepolitisk plan for Oslo-samene.

Oslos orrot dievva sámit. Dá Ester Grossmann Oslo sámemánáidgárddi mánáiguin gáhkkemin.

Det bor samer også i hovedstaden, og det vil Sametinget sette fokus på. Her baker barna kaker sammen med Ester Grossmann på samisk barnehage.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Sametingets visepresident Marianne Balto (Ap) sier at Sametinget også er til for urbane bysamer som det stadig blir flere av.

– I Oslo bor det veldig mange samer, og det viser seg at tilflyttingen til Oslo øker. Derfor er det viktig å sette fokus på endel sektorområder som er viktig for den samiske befolkningen. Det gjør at Sametinget ser det som viktig at vi i samarbeid med Oslo setter fokus på de utfordringene vi står overfor, sier hun.

Vil ta vare på eldre

En av de utfordringene hun ser for seg framover er eldreomsorg for samene.

– Vi vet jo at Oslo kommune også vil få utfordringer rundt det å ivareta de samiske eldre. Det er ikke ukjent at når folk kommer i demenssituasjon går de tilbake til førstespråket. Det vil være en generell utfordring for alle steder i Norge, sier Balto.

Et av forslagene som Sametinget nå vil utrede nærmere er muligheten for etablering av et eget samisk språksenter i Oslo. Senteret vil fungere som en ressurs for flere ulike grupper i samfunnet, både barn, unge og eldre, tror visepresidenten.

Må tilføre noe nytt

Men ennå er ikke noen avtale mellom Sametinget og Oslo kommune på plass.

– En samarbeidsavtale må tilføre noe nytt til det eksisterende tilbudet, sier Torger Ødegaard, byråd for kultur og utdanning i Oslo kommune, til NRK.

– Jeg litt skeptisk til å inngå en avtale bare for avtalens skyld. Hvis vi nå kommer fram til at jo, en samarbeidsavtale vil faktisk føre til noe helt konkret, så synes jeg at vi skal vurdere det, sier Ødegaard.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK