Hopp til innhold

Nytt funn om brokkoli: – Kan ha enorme fordelaktige effekter

Norsk overlege mener funnet er spennende, og fordelen er at grønnsaken allerede er en del av kostholdet vårt.

Spis brokkoli, er oppfordringen!

YAY OR NAY? Noen synes brokkoli er kjempegodt, mens andre helst unngår den på middagstallerkenen. For å få i seg de aller beste næringsstoffene, bør den inntas rå.

Foto: Jørgen Leangen/NRK

Den er elsket og hatet. Den er grønn, bustete og ligner litt på et tre. Og den er så klart noe av det sunneste du kan spise.

De aller fleste er enige om at brokkoli er bra for kroppen vår. Tidligere studier har til og med vist at den kan være en viktig brikke i kampen mot kreft.

Og som om dette ikke var nok, har forskere nå funnet enda en grunn til å trøkke den grønne herligheten i seg.

Den kan nemlig ha ingredienser som både forebygger og behandler hjerneslag, ifølge en ny studie.

– Vi er veldig glade for å ha funnet en naturlig forbindelse som kan ha enorme fordelaktige effekter, sier Dr. Xuyu Liu i en pressemelding. Han har ledet arbeidet.

Studien er publisert i tidsskriftet ACS Central Science.

Les også Denne dietten bedrer helsa di – selv om du ikke går ned i vekt

Norske råvarer.

En tilstand som tar mange liv

Omtrent 12.000 mennesker får hjerneslag i Norge årlig. Og det er den tredje største årsaken til at nordmenn dør.

Nå har en tre år lang studie i Australia funnet det som på sikt kan bli et viktig middel i kampen mot den dødelige sykdommen.

De har oppdaget at et en naturlig forbindelse som finnes i brokkoli, potensielt kan redusere dannelsen av skadelige blodpropper. Noe som igjen kan føre til slag.

Forskerne utførte en serie tester i laboratoriet. De brukte 23 ulike forbindelser som finnes naturlig i planter for å fastslå hvilke som ville binde seg til blodplatene våre.

Og forbindelsen som fungerte kalles sulforafan. Den har allerede fått oppmerksomhet for sitt potensial innen forebygging av både kreft og høyt kolesterol.

Brokkoli på kjøkkenbenken

Brokkoli omtales som en supergrønnsak som inneholder en rekke viktige næringsstoffer, deriblant en antioksidant som kan ha en beskyttende effekt mot kreft og hjerte- og karsykdommer.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

En suksessrate på 60 prosent

En analyse på molekylært nivå viste at sulforafan var i stand til å delvis hindre at blodplater klumpet seg sammen. Den hindret også dannelsen av blodpropper under forhold som kan ligne det som foregår i arteriene våre, skriver forskerne.

I dag bruker man en medisin kalt vevsplasminogenaktivator (r-tPA) for å blant annet løse opp blodpropper. Ifølge studien fungerer denne omtrent 20 prosent av tiden.

I eksperimenter på mus kombinerte forskerne sulforafan med r-tPA og fant at suksessraten ble opp mot 60 prosent høyere.

– Denne naturlige forbindelsen viser ingen tegn på blødning, som er en vanlig bivirkning forbundet med blodfortynnende medisiner, sier Liu.

Funnet kan forhåpentligvis på sikt øke effektiviteten til legemidler som brukes i behandling ved slagtilfeller.

Les også Åtte år med lovnader om sunnere mat: Mener matbransjen er en fiende av folkehelsa

Kjøledisker med brus på sykehusområdet.

En positiv utvikling i Norge

Hanne Ellekjær er avdelingssjef og overlege ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Hun synes funnet er interessant. Og at det er spennende med tanke på at sulforafan allerede er en del av kostholdet vårt.

Overlege Hanne Ellekjær ved St. Olavs hospital.

Ellekjær er avdelingssjef ved Midtnorsk slagsenter i Trondheim.

Foto: Privat

– Studien er eksperimentell. Den viser at stoffet kan hemme blodplater, som er en hovedbestanddel i blodpropper som forårsaker hjerneslag. Men veien fram mot å dokumentere en eventuell behandlingseffekt i klinisk praksis, er lang.

Overlegen forteller at utviklingen innenfor behandling av hjerneslag har vært svært positiv i Norge de siste årene. Og at dødstallene har gått ned de siste 50 årene.

Dette skyldes blant annet nedgang i bruk av tobakk, lavere kolesterol og blodtrykk i befolkningen. I tillegg er behandlingen blitt bedre, både ved akutte tilfeller og oppfølging i ettertid.

Men her er det mer å hente, ifølge Ellekjær. Hun peker spesielt på både kosthold og fysisk aktivitet som tiltak.

– Her kan nettopp økt forbruk av grønnsaker være et av tiltakene som virker gunstig på flere av de kjente risikofaktorene for hjerte- og karsykdom.

Les også Barn som spiste mye frukt og grønt, hadde bedre mental helse

Elever med frukt i klassesituasjon på barneskole.

Forskerne bak den nye studien understreker at det er behov for flere undersøkelser for å bekrefte resultatene. Det har foreløpig ikke blitt testet ut på mennesker.

– Vi er ennå ikke sikre på om et kosthold med mye brokkoli vil være nok til å redusere risikoen for hjerneslag alene, men dette er noe fremtidige studier kan se på.

Hjerneformet blomkålhode på ferskenfarget bakgrunn.

Riktig mat kan gjøre hjernen yngre: – Ufattelig interessant, sier norsk professor