– Om man liker det eller ikke, så har heimebrent hatt en viktig rolle når det gjelder kultur og tradisjoner i dette landet.
Det sier Henrik Aleksander Devik, som er kommunestyrerepresentant for Høyre i Namsos, til NRK.
I Norge er det lov å lage egen øl og vin, men det har vært forbudt å brenne sin egen sprit etter alkoholloven i 1989.
I et debattinnlegg i Adresseavisen argumenterer Devik for at det bør bli lov å lage heimebrent til eget bruk igjen.
– Jeg tenker at heimebrent som er produsert på riktig måte, ikke er noe farligere enn sprit du får kjøpt på Vinmonopolet.
Bør heimebrent bli lovlig igjen?
«Kamp mot tradisjoner»
Devik mener en viktig grunn til å legalisere heimebrenten igjen, er plassen den har i norsk kulturhistorie. Han peker på at både drikkekultur og bygdekultur er en del av tradisjonene Norge bygger på.
«Stigmatiseringen og forbudet mot produksjon og konsum av heimebrent er en kamp mot tradisjoner og kultur i dette landet.» skriver han i debattinnlegget.
I tillegg mener han forbudet mot heimebrent er en innskrenking av nordmenns rett til å bestemme over seg selv.
– Det er unaturlig at staten skal gå inn og forby et middel, fordi de ikke liker det. Du burde ha friheten til å putte det du vil i din egen kropp, uavhengig av om det er bra for deg eller ikke, sier han.
Likevel mener han det fortsatt skal være ulovlig å selge heimebrenten, og at det bør være begrensninger for andre stoffer.
– Enkelte ting bør folk skånes for. For eksempel kokain eller amfetamin som kan gi alvorlige avhengigheter.
Mener forslaget er uklokt og unødvendig
Devik sier selv at han ikke har særlig bred støtte for forslaget i partiet. Flere utenfor politikken er også skeptiske.
– Her kan det virke som om nostalgi har kommet i veien for sunn fornuft, sier Ragnhild Kaski.
Hun er generalsekretær i organisasjonen Av-og-til, som jobber for å redusere negative konsekvenser av alkoholbruk i samfunnet.
– Mer heimebrenning vil gjøre det lettere for mindreårige å få tak i alkohol. Heimebrent kan variere stort i styrke, opp mot 95 prosent, og kan gjøre at promillen stiger altfor raskt – som øker risikoen for farlige hendelser for mindreårige, sier hun.
– Dette er ikke bare uklokt, det er også unødvendig, sier hun om forslaget.
Hun peker på at heimebrent ble populært fordi det var vanskelig å få tak i alkohol og brennevin.
– I dag er tilgangen på brennevin større enn noen gang i Norge, og Vinmonopolet har åpnet over 200 utsalgssteder de siste årene.
En undersøkelse Oslo Economics gjorde for organisasjonen i 2022 anslår at alkohol koster samfunnet opp mot 100 milliarder kroner i året.
77 milliarder kroner av disse er knyttet til tapt helse og livskvalitet. 24 milliarder er knyttet til sykefravær og lavere effektivitet på jobb, i tillegg til kostnader til helse- og velferdstjenester.
– At flere skal drikke mer sprit med høyere risiko vil neppe bidra til lavere samfunnskostnader, sier Kaski.
– Ikke noe vi ønsker oss tilbake til
Politiinspektør Sivert Rannem er leder for politiets forebyggende enhet i Trøndelag. Han sier salg og framstilling av heimebrent ikke er særlig utbredt i dag.
– Men vi mottar fortsatt tips og informasjon om at heimebrent omsettes i enkelte miljøer.
Alkoholloven som gjelder i Norge har som mål å begrense skader på samfunn og enkeltpersoner ved å ha aldersgrense på kjøp, begrense tilgjengelighet og alkoholprosent.
Rannem sier heimebrentkulturen som rådet på 90-tallet gikk imot disse prinsippene.
– Heimebrent var lett tilgjengelig, ble ukritisk solgt til barn og ungdom og hadde høy alkoholprosent.
Han sier alkohol skaper mye utrygghet i samfunnet.
– Med beruselse, spesielt hos ungdom, øker risikoen for å bli innblandet i ulykker, og for å bli gjerningsperson eller offer i volds- og sedelighetssaker, sier han.
– Det er derfor et viktig forebyggende tiltak å arbeide for en ansvarlig alkoholhåndtering. Heimebrent-ukulturen er ikke noe vi ønsker oss tilbake til.