Grønnsakbonde: – Ikke sikkert vi skal spise like mye avokado i framtida

Regjeringen har bestemt at sjølforsyningsgraden skal økes til 50 prosent. Det betyr at halvparten av maten som vi skal spise i framtida skal være produsert i Norge.

De siste årene har denne graden variert mellom 40 og 47 prosent.

Bøndene venter at staten presenterer et opplegg for å få dette til i forbindelse med årets jordbruksoppgjør. Dette har skapt forventninger hos dem som har arbeidsplassen sin i jordbruket.

• I mars la regjeringa fram ei melding om hvordan øke selvforsyningen av mat i Norge:

– Noen må produsere

Sammen med mannen Per Odd Gjestvang driver Camilla Rostad med grønnsaker på Østre Toten.

I tillegg er hun leder i Østre Toten bondelag, og sitter også i fylkesstyret i samme organisasjon.

– Det blir lagt ned en til to bruk hver dag. Hvis vi skal ha økt selvforsyning må noen produsere maten. Og da må det legges til rette for at dette er et yrke og en levemåte som folk kan stå i, sier Rostad.

Camilla og Per Odd driver Vang gård, og de driver stort, med flere familiemedlemmer og et tjuetalls ansatte involvert i produksjonen.

Fra veksthus og god totenjord leverer de agurk, løk, hodekål, bladkålprodukter og purre. Blant annet.

Kompliserte tall

Vang gård ligger i Totenvika, i ett av Norges mest fruktbare områder for jordbruk. Vang er langt fra noen gjennomsnittsgård.

Nå skal det sies at det er usikkert om gjennomsnittsgården finnes, og nettopp det er en stor utfordring for myndighetene.

De må da lage et tallgrunnlag for alle dem som har ulike forutsetninger.

Derfor har norsk landbrukspolitikk blitt komplisert, og derfor hevdet vittige tunger i sin tid at det bare var to som forsto norsk landbrukspolitikk:

Departementstråd Per Harald Grue og Gud.

Nå er Per Harald Grue for lengst pensjonist, og da er det bare Gud igjen.

Mer frukt og grønt

Kostholdsrådene er tydelige. Vi bør spise mer grønnsaker og mindre rødt kjøtt.

Dette til tross:

– Det er jo ikke slik at vi opplever en formidabel økt etterspørsel etter grønnsaker, sier Per Odd Gjestvang.

Han mener det må virkemidler til for å endre forbruksmønsteret. I praksis betyr det høyere tollsatser på varer vi bør bruke mindre av.

Gjestvang mener det viktigste myndighetene kan gjøre, er å gi bøndene et tydelig mål for hvor vegen skal gå. Et mål for hva som skal spises og for hvordan de skal få det til.

– Det er min forventning til årets jordbruksoppgjør, sier han.

Han får støtte fra kona, som legger til at sjølforsyninga øker dersom det offentlige kunne bestemme seg for bare å benytte norskprodusert mat.

Mindre avokado, mer gulrot

Hvorfor skal vi spise avokado hele året, spør Per Odd Gjestvang.

– Hvis vi skal ta inn over oss klimaendringer og gjøre fornuftige valg, er jeg skeptisk til at importvarer fra Spania og Sør-Amerika skal være på det norske markedet gjennom hele året, sier han.

– Hvis en skal lage en bedre matvareberedskap, og dermed gjøre landet mer robust for en krisetid, da må en gjøre valg. Matvareberedskap må trumfe pris, sier Rostad.

– Matvarekjedene har et ansvar

Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, mener at dagligvarekjedene er en viktig aktør for at nordmenn øker forbruket av frukt og grønt.

– Det er viktig at dagligvarekjedene satser på norskprodusert frukt og grønt så langt det er mulig for at forbrukerne får størst mulig tilgang på norske varer.

Han mener det viktige er at butikkene prioriterer norske varer så langt det lar seg gjøre.

– Dagligvarekjedene gjør mye bra, men jeg ser en god del utenlandske produkter i butikkene, der det kunne vært tilbudt norsk varer, mener bondelagslederen.

Gimming peker også på tollvernet som et viktig virkemiddel for å styrke selvforsyningen.

– Det er viktig at vi har et så effektivt tollvern som mulig, slik at norske varer ikke blir utkonkurrert, forklarer han.

Det betyr at maten vil bli dyrere.

Mat er politikk

– Mat er politikk. Landbruk er politikk. Slik er det også internasjonalt.

Det må både bønder og forbrukere forholde seg til, mener grønnsakbøndene på Toten. Hadde forbrukeren måtte betale for det maten faktisk koster å produsere, hadde det blitt ramaskrik, tror Per Odd Gjestvang.

De to bøndene ser gjerne at folk spiser mer frukt og grønt, men mener det aller viktigste er å se helheten i norsk jordbruk.

– De som helst bare vil spise grønt må gjerne gjøre det. Men i et fremtidig norsk kosthold så hører kjøtt hjemme. Vi har fantastiske utmarksresurser i Norge, og det finnes ikke noen mer bærekraftig måte å produsere mat på enn for eksempel å ha sau på utmarksbeite.

Hvis folk vil bidra til et bedre utvalg av norske varer i butikken kan de gjøre det ved selv å velge norske varer, sier Rostad. Hun mener det gjerne er sånn at det kundene kjøper mye av blir det mer av i butikken.

Per Odd Gjestvang vil gjerne utfordre dagligvarebransjen.

– Bransjen tenker nok på samfunnsoppdraget sitt, men først og fremst er de opptatt av å tjene penger. De må i større grad se det forretningsmessige potensialet i å selge norsk mat. Det har vi ikke sett så mye av til nå, sier Gjestvang.

Må slutte å ta mat for gitt

Per Odd Gjestvang vil gjerne appellere til en ny måte å tenke på. Han mener vi tenker for kortsiktig når det gjelder matproduksjon.

– Spørsmålet er jo ikke om det kommer klimaendringer som påvirker matproduksjonen, spørsmålet er når disse klimaendringene slår inn for fullt.

Både Gjestvang og Rostad mener vi undervurderer dimensjonene rundt mat, og hvordan det påvirker oss. De to mener det er veldig uansvarlig for et land å ikke skikke sitt bo slik at en kan produsere mat lokalt og i nærheten av der folk bor.

– Mange må bidra

Bjørn Gimming er også tydelig på alvoret i problemstillingene som klimaendringene medfører.

– Det er et komplekst felt der mange ledd i næringen må bidra for å redusere risikoen som klimaendringene medfører, mener bondelagslederen.

Han forklarer at det for bøndenes del kan drei seg om nye produksjonsmetoder.

– Innenfor grøntsektoren kan et eksempel være at man i større grad tar i bruk tunnel til å dyrke ting i, sier Gimming.

– Vi må alle tenke kreativt for å omstille landbruket i takt med klimaendringene, fortsetter lederen for Norges Bondelag.

24. april presenterer bøndene kravet sitt i årets jordbruksoppgjør. Vel en uke senere presenterer staten sitt tilbud.

Forventningene er store i jordbruket.