Åtte år med lovnader om sunnere mat: Mener matbransjen er en fiende av folkehelsa

Handleturen er snart over. Oppi vogna ligger melk, kjøttdeig og alt det andre som sto på lista di.

I det du nærmer deg kassa må du forbi butikkens siste fristelser.

Store sjokoladeplater på tilbud. Ta tre, betal for to!

Smågodtet er plassert rett ved siden av isen.

Det skal godt gjøres å stå imot.

Men målet for samarbeidet mellom myndighetene og de som lager og selger maten er faktisk at du skal stå imot.

For det skal bli «enklere for forbrukeren å ta sunnere valg», oppsummerer Helsedirektoratet.

• En studie viser at unge nordmenn sliter med å forstå hvilken mat som er sunn.

– Selger det som lønner seg

Men til tross for åtte år med intensjoner spiser vi mindre fisk, mindre frukt og bær og fortsatt får i oss for mye salt. Sukkerinnholdet i maten har ikke endra seg stort. Det samme gjelder metta fett og bruk av grovt mjøl og grønnsaker.

– Resultatet er klart. Det går i feil retning, sier NTNU-professor Steinar Krokstad. Han er tydelig på hvorfor det er sånn.

– Vi har et næringsliv som ikke skiller mellom helsebringende og helseskadelige varer, og selger det som lønner seg. Da er du en fiende av folkehelsa.

Nå er snart to tredjedeler av befolkninga overvektige. Og snart en fjerdedel av voksne har fedme.

Hadde vi klart å følge kostholdsråda, kunne samfunnet spart over 154 milliarder kroner per år, ifølge ei beregning fra 2017.

• I Chile har åttekanta svarte merker påvirka hva folk putter i handlekurven:

– Bryr seg lite om hva folk spiser

Krokstad satt i ei ekspertgruppe som rett etter nyttår ga myndighetene nye råd om hva som bør gjøres for å bedre kostholdet vårt. Her snakker han bare på vegne av seg sjøl som forsker på folkehelse.

Ekspertgruppa forslo blant annet å skru opp avgiftene på drikke med tilsatt sukker, gi gratis frukt og grønt til barn i skolen og innføre skikkelig merking av maten vår.

Krokstad mener matbransjen, både butikkene og industrien, har sluppet for billig unna.

– De vil jo selge hva som helst for å øke omsetninga og bryr seg lite om hva folk spiser.

For de har store mulighet til å påvirke oss gjennom reklame og måten de tilbyr varer på i butikkene.

– Dessverre har jeg ingen tillit til at de som selger matvarer egentlig har noen intensjon om å hjelpe til med folkehelsespørsmålene.

Professoren trur det må sterkere lut til for å få matbransjen til å bidra til et sunnere kosthold.

– Jeg tror at det rett og slett må få konsekvenser for dem økonomisk, hvis de ikke følger opp intensjonsavtalen. For ellers, som det er i dag, gjør de egentlig som de vil.

Verken de som produserer maten eller dagligvarekjedene kjenner seg igjen i kritikken fra professoren, eller i påstanden om at de er fiender av folkehelsa. Les hva de sier lenger ned i saken.

• Ny studie om ultraprosessert mat: – Vi må ta denne forskninga på største alvor

Møter og workshops

Spesialrådgiver Ole Berg i Helsedirektoratet sier at matbransjen har jobba tett med myndighetene etter at den første avtalen blei inngått i 2016.

De har vært med på møter og stilt opp på workshops og så videre. Noen har jobba med å endre oppskriftene på varene de selger, eller gjort andre grep i butikkene.

Samtidig sier han at direktoratet veit at det er kommersielle interesser som næringslivet tar hensyn til.

– De gjør jo valg som ikke alltid er til det beste for folkehelsa. Men sånn må det kunne være i et fritt marked.

Berg innrømmer myndighetene og næringslivet ikke har nådd de målene som de har satt seg, sjøl om det er gjort mye godt arbeid.

– Så det kan tyde på at man også trenger andre virkemidler for å oppnå dem.

Avgift på sukkerdrikke

Petter Brubakk i NHO Mat og drikke er stolt av samarbeidet som industrien har med myndighetene.

– Jeg tror ikke du vil finne noe annet europeisk land hvor myndigheter og næringslivet jobber så tett og nært for å få til gode resultater.

– Dere blir kalt fiender av folkehelsa. Hva sier du til det?

– Den måten å karakterisere en seriøst arbeidende industri er veldig unyansert, og lite byggende for en god debatt om åssen vi sikrer bedre folkehelse, svarer Brubakk.

– De som produserer drikker har sørget for at det nå finnes stort sett sukkerfrie varianter innenfor enhver drikkevare du ønsker deg, fortsetter han.

I tiåret før intensjonsavtalen blei inngått stupte sukkerforbruket i Norge. Sia 2016 har nedgangen flata ut.

Men Brubakk vil ikke ha noen ny avgift på sukkerdrikke, sjøl om det blir anbefalt av både Verdens helseorganisasjon og det norske ekspertutvalget.

– Vi har jo prøvd avgiftsvirkemiddelet. Alle de utfordringene vi har med folkehelsa og kosthold i dag, har altså oppstått mens vi hadde avgifter.

Han legger også en del av ansvaret på forbrukerne.

– Det er utvikla mange produkter som dessverre har bare blitt i hyllene i noen uker eller måneder, fordi ikke tilstrekkelig mange ville ha dem.

• Salget av helmjølk øker, på tross av nasjonale råd om å spise magre meieriprodukter. Bli med på mjølkeruta her.

Bra med kunder som lever lenge

Hos Coop sier Ingvill Størksen at de er klar over at de har en viktig rolle å spille. Og hun er klar over at ikke målene i intensjonsavtalen er nådd ennå.

– Samtidig er det jo også sånn at rollen vår er ikke å nekte folk å kjøpe det de vil ha.

– Det å ha sunne kunder som lever lenge, det er jo bra både for oss og for kunden, for å si det sånn.

Hun forklarer tilbudene de har på fire sjokoladeplater til under hundrelappen, eller pakninger på åtte store brus, med konkurranse.

– Vi er nødt til å gjøre det vi kan for å få kundene inn i vår butikk. Når kundene er i vår butikk «nudger» vi også sunnere valg. Men vi skal jo ikke bestemme hva kundene skal velge.

• Nordmenn bruker millioner av egen lomme for å kjøpe slankemedisiner. Men det er ikke alle som har råd, så sprøytene gjør flere avhengige sosialhjelp.