Fiskeriministeren avviser for tette bånd til oppdrettsnæringen

Harald Tom Nesvik (Frp) mener bakgrunnen fra selskapet Sølvtrans ikke gjør ham automatisk inhabil i saker som angår brønnbåt- og oppdrettsnæring. Nå har han godkjent nye retningslinjer som gir grønt lys til dumping av lusegift i reke- og gytefelt.

Arendalsuka 2018

MENER HAN IKKE ER INHABIL: Før Harald Tom Nesvik (Frp) ble utnevnt til fiskeriminister 13. august 2018, arbeidet han som samfunnskontakt i Sølvtrans – verdens største brønnbåtrederi. Her er Nesvik om bord på fiskebåten Brennholm under Arendalsuka, 15. august, som helt ny statsråd.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

For en måned siden ba statsråden om en habilitetsvurdering på grunn av hans tilknytning til oppdrettsbransjen. Nå har han fått svar.

– Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet har foretatt en generell vurdering av min habilitet. På bakgrunn av dette har jeg vurdert min habilitet i denne konkrete saken, og kommet til at jeg er habil, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) til NRK.

Jobbet i selskap som brøt regelverk

Før Nesvik ble utnevnt til fiskeriminister 13. august 2018, arbeidet han som samfunnskontakt i Sølvtrans – verdens største brønnbåtrederi.

NRK har tidligere avslørt at blant andre Sølvtrans har dumpet lusegift ulovlig i havet.

– Vil fiskeriministerens bakgrunn fra brønnbåtnæringen skape flere lignende habilitetssituasjoner fremover?

– I likhet med mine kollegaer i regjeringen vil jeg vurdere min habilitet fra sak til sak, og i den grad jeg skulle være i tvil om habilitetsvurderingen i en sak, vil det kunne bli aktuelt å be om en ny vurdering, sier Nesvik.

Kritisert for å være for oppdrettsvennlig

Naturvernforbundet, Norges Kystfiskarlag, MDG og SV har kritisert fiskeriministeren for å ta for lett på ny forskning som viser at lusegiften hydrogenperoksid er farligere enn antatt.

De har beskyldt ham for å være mer næringsvennlig, enn miljøvennlig – noe han avviser på det sterkeste.

– Jeg har i en periode arbeidet for et selskap som leverer tjenester til havbruksnæringen. Frem til 2017 var jeg politiker på Stortinget, hvor jeg gjennom 20 år har sittet i ulike komiteer. Jeg kan ikke se at denne bakgrunnen skulle bety at jeg har tette bånd til næringen, sier Nesvik.

Refuserte utkast til veileder – var for streng

Fiskeriministeren har nå godkjent nye retningslinjer til oppdrettsnæringen om hvordan avlusingsvann skal tømmes fra brønnbåter, beskrevet i en såkalt veileder.

Mars 2017 ble det innført nye regler for å hindre uakseptable miljøeffekter.

Men det er altså først nå – halvannet år etter at de nye reglene ble gjeldende gjennom transportforskrift § 22a – at denne veilederen er ferdig.

NRK kan fortelle at den endelige versjonen som statsråden har godkjent, er langt fra like streng som den versjonen som Fiskeridirektoratet først sendte til Nærings- og fiskeridepartementet for godkjenning.

Departementet opplyser til NRK at det var uklarheter i den første versjonen. Dessuten mente de at at språket var forskjellig i utkastet til veilederen, og forskriften den skulle ta utgangspunkt i.

Forside av endelig versjon av veileder for tømming av lusemidler fra brønnbåt

FØR OG ETTER: I utkastet til denne veilederen står det i et uthevet avsnitt at det er strengt forbudt å dumpe lusemidler i en forbudssone fra brønnbåt. I den endelige versjonen står det i det uthevede avsnittet at det er greit å gjøre det – hvis brønnbåten er fortøyd ved anlegget.

Foto: Skjermdump / Fiskeridirektoratet

Gyteområder er ikke lenger i forbudssone

Departementet mener forskriften er tydelig på at det kun er begrepet gytefelt som er omfattet av forbudsområdene.

Frem til nå har Fiskeridirektoratet tolket det som at både gytefelt og gyteområder er inkludert i forbudsområdene.

Men oppdrettsgiganten Marine Harvest har tidligere påpekt forskjellen, og selskapet har tydelig markert at de har vært uenig i Fiskeridirektoratets tolkning.

Lov å dumpe om båten er fortøyd

Dessuten er det nå klart at det er helt greit å tømme lusegift i en forbudssone – så lenge dette gjøres direkte fra merd, eller hvis brønnbåten er fortøyd til oppdrettsanlegget. Da gjelder nemlig et annet regelverk, ifølge veilederen som fiskeriministeren nå har godkjent.

Nesvik har denne uka hatt et møte med oppdrettsnæringen, for å diskutere bruken av legemidler mot lakselus.

– Det har vært en nedgang i bruk av lusemidler. De siste årene har det gått fra 1279 behandlinger med hydrogenperoksid i 2015, til kun 214 behandlinger i 2017. Det er et enormt skritt i riktig retning, sier Nesvik.

Fiskerne mener regelverket er for dårlig

Norges Fiskarlag leser derimot den samme statistikken på en helt annen måte enn fiskeriministeren.

De påpeker at selv om den totale bruken av ulike legemidler mot lakselus har gått betydelig ned de to siste årene, brukes fortsatt om lag 10 ganger mer enn i 2007.

Landsstyret i Fiskarlaget har denne uka vedtatt at de krever umiddelbar stopp i utslipp av giftige avlusningskjemikalier i havet.

– Vi må ta vare på miljøet, fordi det er den viktigste og verdifulle arven vi har. Vi skal leve av ressursene som er der også i fremtiden, sier leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, til NRK.

De mener lusegiften er ødeleggende for havmiljøet, bestander av krepsdyr, og dermed også for viktige fiskerier – og at nåværende regelverk, slik det praktiseres, ikke tar nok hensyn til miljø og fiskere.

– Vi mener at regelverket ikke er godt nok. Vi slår oss ikke til ro før reglene blir forbedret, sier Ingebrigtsen.

Kjell Ingebrigtsen ute på havet

PÅ KOLLISJONSKURS MED FISKERIMINISTEREN: Leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen.

Foto: Norges Fiskarlag/Erik Indrestrand

Ber næringen slutte å forsvare utslipp

Miljøstiftelsen Bellona mener det er på høy tid med føre var-holdning for kjemikaliebruk i lakseoppdrett og at problemet angripes på en helt annen måte.

– Vi har ikke tid til å vente på svaret om utslipp av legemidler har negative effekter på miljøet. Oppdrettsnæringen bør jobbe for å forhindre utslipp heller enn å finansiere forsking for å forsvare dem, sier seniorrådgiver for havbruk i Bellona, Kari Torp, til NRK.

Kari Torp

MENER LUSEDISKUSJONEN HAR SPORET AV: Miljøstiftelsen Bellona utfordrer oppdrettsnæringen til å prøve å hindre utslipp, i stedet for å forsvare dem, sier seniorrådgiver for havbruk i Bellona, Kari Torp.

Foto: André Bendixen / NRK

Mulig å filtrere bort lusekjemikaliene etter bruk

Siden bruken av kjemikalier til behandling aldri vil kunne fjernes helt, mener Torp at må vi gjøre noe med hva som skjer etter bruk i stedet – uavhengig om lakseproduksjonen foregår i vanlige merder, lukkede anlegg eller langt ute til havs.

– Én løsning er å filtrere ut og forsvarlig håndtere legemidler etter bruk, slik at de ikke slippes ut i miljøet. Dette er noe vi har etterlyst krav om også tidligere, senest i vårt høringssvar til det nye regelverket om lakselusmidler som var på høring i fjor. Minst én variant av en slik oppsamlingsløsning er under utvikling for badebehandlingsmidler i lakseoppdrett. Det viser at det er mulig å ta problemet på alvor og tenke nye løsninger, sier Torp.