Kritisk til lusegiftforskning som viser rekedød – mener resultatene er villedende

Norges ledende leverandør av hydrogenperoksid til oppdrettsnæringen mener den nye forskningen på lusegift bommer grovt. Biolog i selskapet Chemco synes forskernes utspill dreier seg mer om politikk enn om vitenskap.

Lokalene til IRIS, hvor rekes testes i ulike forsøk

MENER LABFORSØK IKKE ER REPRESENTATIVT: Forsøkene med reker som blir utsatt for hydrogenperoksid i disse vanntankene ved IRIS-instituttet i Stavanger er ikke representativt for hvordan lusegiften faktisk oppfører seg i fjordene, mener biolog i Chemco, Jan Rune Nordhagen.

Foto: Kjartan Trana / NRK

I perioden 2009–2017 har over 120.000 tonn ren hydrogenperoksid blitt solgt til norske oppdrettsselskap – som årlig bruker flere milliarder kroner til avlusning av oppdrettsfisk.

Selskapet Chemco, med base i Strusshamn i Askøy kommune i Hordaland, er én av distributørene som har tjent mange millioner de siste årene på salg av hydrogenperoksid.

– Beklagelig og tendensiøst

Biolog i Chemco, Jan Rune Nordhagen, reagerer sterkt på NRKs sak om at hydrogenperoksid er farligere enn tidigere antatt, ifølge helt ny forskning fra IRIS-instituttet i Stavanger.

– Det er beklagelig at NRK tabloidiserer forskning på denne måten, og konkluderer i overskriften – noe jeg finner høyst tendensiøst, sier Nordhagen til NRK.

Jan Rune Nordhagen

KRITISK: Biolog Jan Rune Nordhagen i Chemco.

Foto: Privat

Han mener det er høyst problematisk å dra slutninger fra forsøkene i Stavanger, når forskningsrapporten fortsatt ikke er publisert.

– Det er på sin plass å spørre IRIS om det er riktig å komme med delresultater fra en studie, hvor det verken finnes en forsøksprotokoll, eller publiserte data, som kan diskuteres, sier Nordhagen, og fortsetter:

– IRIS sitt innlegg i saken blir derfor mer et politisk innlegg enn et naturvitenskapelig innlegg.

Mener labforsøkene ikke er representative

Nordhagen sier at lusekjemikalien svært raskt brytes ned til vann og oksygen. Han betviler ikke at rekene tok skade under forsøkene – men biologen mener at labforsøkene ikke er representativt for hvordan hydrogenperoksid oppfører seg i fjordene.

– Hydrogenperoksid er svært reaktivt med organisk materiale. I en fjord vil det derfor reagere og bli til vann og oksygen svært raskt. Dette vil skje fordi det i havet til enhver tid finnes masse organisk materiale stoffet kan oksidere med. I de stabilitetsstudiene av Akvaplan-niva som det refereres til i NRKs artikkel, tar en ikke høyde for dette fundamentale punktet, sier Nordhagen.

Hevder miljøkonsekvensene er minimale

Dessuten peker Nordhagen på studier som viser at lusegiften fortynnes raskt i vannet.

Spesielt med tanke på at flere og flere lusebehandlinger med hydrogenperoksid foregår i brønnbåter – der man ikke trenger like store menger hydrogenperoksid, som ved behandling i åpne merder.

– Vi kan selvsagt ikke bestride at utslipp av hydrogenperoksid i åpne vannmasser har en mulig effekt på rekedyr som befinner seg i umiddelbar nærhet til merd eller båt, vi snakker om noen meter. Men i praksis vil altså effekten være svært, svært liten – og trolig helt uten betydning for rekearter og økosystemet, sier Nordhagen.

– Forsøk er allerede godkjent

Seniorforsker ved IRIS, Renée Bechmann, leder dette forskningsprosjektet som startet i 2017 og som varer ut 2019. Hun forsvarer at de har uttalt seg om resultatene før den endelige forskningsrapporten er publisert.

Hun opplyser at kjemikalieprodusenten Solvay (som produserer hydrogenperoksid-middelet Paramove) finansierte ett av tre forsøk hvor rekene ble utsatt for Paramove. Resultatene er oppsummert i en forskningsrapport som allerede er godkjent av Solvay.

– Det som er akseptabelt for produsenten av Paramove bør også være akseptabelt for Chemco. Men IRIS og Solvay er enige om å ikke legge ut rapporten på nett, før vi har publisert den vitenskapelige artikkelen, sier Bechmann, som understreker at den er planlagt innsendt til fagfellevurdert tidsskrift i slutten av oktober.

– Det var imidlertid enighet om at IRIS kunne presentere resultatene til andre forskere, industrien, myndighetene og media – og det har vi gjort, sier forskeren.

Solvay: – For tidlig å konkludere

Veterinær og forsker i Solvay, Stian Mørch Aaen, forklarer at havbruksnæringen trenger flere verktøy i kampen mot parasitter og andre mikroorganismer på oppdrettsfisk.

– Hydrogenperoksid er ett av verktøyene som brukes. Diskusjonen som har gått i media demonstrerer at vi trenger mer forskning om hvordan lakselusbehandlinger påvirker miljøet. For Solvay er det svært viktig å få faktabasert kunnskap gjennom egen forskning, sier Aaen til NRK.

Samtidig mener Aaen at de virkelige forholdene i havet – strøm, dybde, vannlag, forekomst av alger og annet plankton, biologisk materiale og sollys – ikke kan gjenskapes i en laboratoriestudie.

– Basert på denne ene laboratoriestudien er det for tidlig å konkludere med at reker i havet påvirkes av lusebehandlinger med hydrogenperoksid. Studiens mål var å kartlegge hvilket konsentrasjonsnivå av hydrogenperoksid rekene kunne tåle med gjentatt eksponering over tid. Ytterligere feltstudier vil avklare om slike konsentrasjonsnivåer faktisk oppnås etter behandlinger i sjøen, sier Aaen.

Renée Katrin Bechmann

FORSVARER FUNNENE: Seniorforsker ved IRIS, Renée Bechmann.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Har fortalt om resultatene siden i fjor

I tillegg til forskningsrapporten til Solvay, er resultatene fra forsøkene med hydrogenperoksid oppsummert i fremdriftsrapporten som ble levert til Forskningsrådet i fjor, opplyser Bechmann.

Hun forteller at hun har reist rundt og holdt en rekke presentasjoner med disse funnene i løpet av det siste året – blant annet ved Universitetet i Stavanger, under Strandbúnaður-konferansen i Reykjavík på Island, hos Fylkesmannen i Rogaland, på Hardangerfjordseminaret i Norheimsund – samt i en workshop ved IRIS i Stavanger, 21. september 2017.

Der ble bruken av kjemikalier mot lakselus diskutert, og hvorvidt reker og andre krepsdyr som lever i områder med lakseoppdrett blir påvirket av kjemikaliebruken.

– Representanter fra myndigheter, industri og forskningsinstitusjoner deltok. Deriblant én representant fra Chemco. Og siden selskapet deltok, har de vært klar over resultatene fra IRIS i ett år nå, sier Bechmann.

IRIS-presentasjon under Strandbúnaður-konferansen i Reykjavik på Island

PRESENTERTE FORSKNINGEN PÅ ISLAND: IRIS-forsker Renée Bechmann holdt presentasjonen«Environmental effects of chemicals used against salmon lice» under Strandbúnaður-konferansen i Reykjavík på Island, som ble arrangert 19.–20. mars i år. Hele presentasjonen ligger åpent på nett.

Foto: Skjermdump / IRIS

– Nordhagen er velkommen til IRIS

Diskusjonen og deltakerlisten fra møtet ved IRIS er oppsummert i en åpen rapport, som sammen med presentasjonen ble sendt ut til alle deltakere i etterkant.

Bechmann understreker at selskapet har hatt god tid til å stille spørsmål om hvordan forsøkene ble utført, om det hadde vært interesse for det.

– Nordhagen er velkommen til IRIS hvis han nå ønsker en mer grundig gjennomgang av detaljene i manuskriptet som vi planlegger å sende inn i slutten av oktober, sier Bechmann.

Når det gjelder hvorvidt labforsøkene er representative for hvordan hydrogenperoksid vil oppføre seg ute i fjordene, bruker IRIS-forskerne relevante publiserte data og spredningsmodeller. Dessuten er eksponeringssystemet med lusegift brukt i tidligere forsøk, som allerede er publisert, opplyser forskeren.

– Alle forsøkene er gjort med gjennomstrømmende vann som pumpes inn fra 75 meters dyp i fjorden. Det er altså ikke riktig at forsøk gjøres uten vannutskifting, sier Bechmann.

Mener det er riktig å fortelle om pågående forskning

Bechmann tar ikke selvkritikk på at hun har gått ut med resultatene – nå sist i NRK.

– Jeg mener det er viktig å kommunisere ferske resultater fra miljøforskning, også før de er publisert i fagfellevurderte tidsskrift, slik blant andre Havforskningsinstituttet (HI) gjør i sine årlige risikorapporter.

– Dere blir beskyldt av Nordhagen for å komme med utspill som er mer politiske, enn rent vitenskapelige. Har han ikke et poeng?

– Det må være lov for en miljøforsker å forklare betydningen av forskningsresultater uten å bli beskyldt for politisk aktivisme. Hvem er mest kompetent til å uttale seg om effektene av kjemikalier på livet i havet? De som forsker på effektene eller de som selger og bruker kjemikaliene?

Ser ingen grunn til å betvile funnene

Forskerne ved Akvaplan-niva i Trondheim mener kritikken fra Nordhagen bommer.

– Når det gjelder data fra IRIS, så har vi ingen grunn til å betvile deres resultater, sier forsker ved Akvaplan-niva, Gro Harlaug Refseth, til NRK.

De mener fortynning har betydelig større betydning enn nedbrytning, og at deres resultater er gyldige for hvordan hydrogenperoksid oppfører seg i fjorden.

– Vi har funnet at fortynning dominerer nedbrytning slik at det er mindre viktig å representere nedbrytning nøyaktig. I litteraturen finner vi at H2O2 har en halveringstid på flere dager i sjøvann. For å ha en effekt tilsvarende fortynning må halveringstiden være godt under en time, noe som er urealistisk ifølge dagens viten. Dette viser at fortynning har betydelig større betydning enn nedbrytning. Vår modell representerer fortynning på en god måte, og gir derfor gode resultater, forklarer seniorforsker ved Akvaplan-niva, Ole Anders Nøst.