Ny studie knytter ultrabehandlet mat til 32 skadelige helsetilstander

Et kosthold som består av mye ultrabearbeidet mat kan være skadelig for mange av kroppens systemer.

Det mener forskere som nå har foretatt 45 metaanalyser av 14 store artikler. Alle er produsert i løpet av de siste tre årene.

Den nye paraplystudien inkluderer nærmere 10 millioner mennesker og skal være den største og mest grundige som noen gang er gjennomført.

Og funnene skal vise at om man øker inntaket av ultraprosessert mat, øker også risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom med hele 50 prosent.

I det store og hele skal forskerne ha funnet at inntak av slik mat var assosiert med økt risiko for 32 uønskede og alvorlige helsetilstander.

• Denne maten ga utslag blant barn: Hadde dårligere fysisk form

Noe vi spiser for mye av

Ultrabearbeidet mat går gjennom flere industrielle prosesser. De inneholder ofte farger, emulgatorer, smaker og andre tilsetningsstoffer.

Disse produktene har også en tendens til å inneholde mye sukker, fett og salt, men lite vitaminer og fiber.

Slik mat kan utgjøre opptil 58 prosent av det totale daglige energiinntaket i visse land, skriver forskerne. Spesielt i land der inntekten er høy. Men forbruket har også økt raskt i mer fattige land.

Tidligere studier har også vist at kraftig bearbeidet mat kan føre til dårlig helse. Den nye gjennomgangen bidrar likevel til å gi en bredere vurdering av feltet, mener forskerne.

• Hvordan hindre overspising? Forskere mener å ha funnet nøkkelen

De sier funnene støtter behovet for tiltak innen folkehelsen, og at man bør minimere denne typen mat blant folk i hele verden.

Må forstå sammenhengene

Simon Nitter Dankel er professor i ernæring ved Universitetet i Bergen. Han mener den nye forskningen er nyttig.

– Funnene er minst like tydelige og overbevisende som andre måter å klassifisere mat på, sier han til NRK.

Både grad og hensikt er viktig når man snakker om ultraprosessert mat, forklarer professoren.

Med ordet hensikt mener han at prosesseringen er gjort for å øke salget og inntjeningen.

– Dette går på bekostning av ernæringskvaliteten.

Nå er det viktig at vi får mer innsikt i hva som ligger bak sammenhengene. Man bør finne ut hvilke faktorer som gjør at de ulike sykdommene kan oppstå, forklarer Dankel.

Selv stiller han spørsmål om det er selve nedbrytningen av de opprinnelige råvarene som er problemet. Eller er det bruken av de ulike stoffene som blir tilsatt maten? Kanskje er markedsføringen en del av problemet.

Dankel mener man bør se på denne tematikken slik man ser på røyk og andre vanedannende produkter.

– Det trengs langt tydeligere føringer fra myndighetene for hva som er greit og ikke greit å gjøre med maten. Vi har godtatt altfor mange endringer som nå viser seg å ha sterke sammenhenger med moderne sykdommer.

Han sier videre at tiltakene vi har hatt for å endre kostholdet de siste tiårene ikke har fungert godt nok.

– Vi må ta denne forskningen på største alvor.

Kreft, astma og søvnproblemer

Andre funn forskerne skal ha gjort via analysene sine var følgende:

• Ved økt inntak av mye ultrabearbeidet mat hadde man 48–53 prosent høyere risiko for angst og vanlige psykiske lidelser. De fant også at man hadde 12 prosent økt risiko for å utvikle diabetes type 2.
• Maten skal også være forbundet med økt risiko (21 prosent) for død uansett årsak.
• Andre problemer med helsen som kan oppstå ved høyt inntak av slik mat kan være søvnmangel, fedme, kreft og astma.

Forskerne er tydelige på at studien kun kan gi en oversikt over tematikken. De kan ikke utelukke at andre faktorer og variasjoner som ikke er målt i denne forskningen påvirker resultatene de har funnet.

Studien kan derfor ikke direkte bevise at årsak og virkning henger sammen.

Flere fremhever likevel at metodene som er brukt er solide og at kvaliteten på arbeidet er bra, men at mer forskning må til for å finne ut hvordan dette henger sammen.

Vil at FN ska engasjere seg

Forskerne foreslår en rekke tiltak som bør gjennomføres for at man skal klare å redusere inntaket av ultrabearbeidet mat i verden.

De mener blant annet at FN må på banen for å utvikle et regelverk som ligner det man har for tobakk. De foreslår også forbud mot salg av slike matvarer i nærheten av skoler og sykehus.

Forskerne tror også at det å merke mat som er ultraprosessert vil være en god ide.

En annen studie, som nylig ble publisert, antyder noe av det samme. Her har forskere funnet at mer enn 9000 hjerterelaterte dødsfall i England kan forhindres de neste to tiårene om man innfører regler.

Disse reglene bør, ifølge forskerne, gå ut på at alle restauranter, gatekjøkken, kafeer, puber og lignende merker menyene sine med hvor mange kalorier de ulike måltidene inneholder.