Dette bruker nordmenn mest penger på i matbutikken

En ny studie har hatt som mål å undersøke hvor mye ultraprosessert mat vi nordmenn kjøper i butikken.

Forskerne har også forsøkt å finne ut hvor mye penger vi bruker på ulike varer.

Tallene i forskningen er hentet fra 2019, men resultatene ble nylig publisert.

Og det de fant, er ikke veldig oppløftende.

For det vi handler aller mest av, samt bruker mest penger på i norske dagligvarebutikker, er brus og annen leskedrikk.

Vi kjøper dette oftere enn både melk og ost.

Les også WHO: Sukkerfri brus hjelper ikke mot fedme

– Et unikt innblikk

Marie Michaelsen Bjøntegaard er forsker på den nye studien. Hun sier dette var noe de ville undersøke på grunn av økt fokus på ultraprosessert mat.

Hun forteller at flere studier viser til at et høyt inntak av slik mat kan gi økt risiko for en rekke sykdommer. Forskeren ramser opp blant annet overvekt og fedme, hjerte- og karsykdom, noen typer kreft og diabetes type 2.

– Dette er tilstander som preger det norske sykdomsbildet, så fra et folkehelseperspektiv var det derfor interessant med mer kunnskap om forbruket i Norge, sier hun til NRK.

Bjøntegaard innrømmer at funnet de gjorde kanskje ikke var helt forventet.

– Vi ble nok ganske overrasket over at vi bruker mest penger på brus og leskedrikk.

Dataene fra studien er basert på strekkodedata, som er representative for kjøp i de største dagligvarebutikkene i Norge.

– Dette er objektive data som kan gi oss et unikt innblikk i våre kjøpsvaner. Ettersom kjøp fra grensehandel, restauranter og andre spesialbutikker ikke er inkludert, så tenker vi også at forbruket av brus og leskedrikk kan være underestimert, sier Bjøntegaard.

Sterk utvikling

Nå er riktignok tallene fra denne forskninga fra 2019. Men ifølge Bryggeri- og drikkevareforeningen så har salget av brus steget siden slutten av pandemien. Det at sukkeravgiften ble fjernet i 2021, har også bidratt til økt salg.

I en e-post til NRK skriver foreningen følgende:

«Brus har hatt en sterk utvikling de siste par årene og så langt i år er det en vekst på 0,7 prosent sammenlignet med samme tid i fjor. Andelen sukkerfritt var 67,5 prosent i mai i år, mot 64,4 prosent i samme måned i fjor».

En annen som også bekrefter at brussalget går så det suser, er kjøpmann på Rema 1000 Sørsia i Steinkjer.

– Særlig på denne tiden av året er det mange som handler brus. Og tilbudene gjør at folk får ganske mye for en billig penge. Så det forundrer meg ikke om brus er ganske høyt oppe på lista i år også, sier Sveinung Green til NRK.

Uten sukker

Inne på butikken møter vi også Lea Lorvik og Anna Moe. Ungdommene blir ikke overrasket over mengden brus vi kjøper.

– Jeg ser for meg at de fleste handler brus når de handler i hverdagen. Og at man drikker det til middagen, sier Moe.

De to jentene mener selv at eget inntak ikke er så verst.

– Jeg drikker litt brus i helgene, så kanskje en dag i uka omtrent. Og da går det i Pepsi Max, sier Lorvik.

Og her er hun ikke alene. For kjøpmann Green bekrefter at de selger mest brus uten tilsatt sukker.

– Det er det det går desidert mest av. Og noen er også opptatt av å kjøpe sorter uten saltinnhold, sier Sveinung Green.

Les også Det norske brusmysteriet

– Urovekkende

Andre resultater fra den nye studien viser at nordmenn også bruker mye penger på godteri og ultraprosesserte potetprodukter. Og at omtrent halvparten av matbudsjettet vårt brukes på ultrabearbeidet mat.

Marit Kolby er høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole og forsker på studien. Hun mener funnene ikke lover godt.

– At brus nå har passert melk som det vi kjøper mest av i butikken, det er urovekkende. Uten å drive noen form for moralisme, så er det jo helt unødvendig. Brus burde ikke være en del av hverdagskostholdet vårt, sier hun.

Kolby mener det går feil veg.

– Vi vet at denne drikken fortrenger annen drikke som melk og vann. Og kanskje særlig blant barn. Det er ikke et godt tegn at det nå kjøpes mer brus enn melk.

Forskeren mener helsemyndighetene må på banen.

– Man kan gjøre masse med blant annet regulering, opplysning og tilgjengelighet. Og man må ikke tro at løpet er kjørt. Jeg skulle ønske at vi snart kunne få en anerkjennelse av at dette med ultraprosessert mat og drikke er både et samfunnsproblem og et helseproblem, sier Kolby.