Hopp til innhold

Forskere mener de har funnet nøkkelen til å hindre overspising

Hvordan maten kjennes i munnen kan være avgjørende.

Fargerike donuts

LITE MOTSTAND: Når maten gir lite tyggemotstand, har vi ofte en tendens til å hive innpå.

Foto: Heidi Sivertzen-Oksmo/NRK

Theo Vekseth, Linus Oshaug og Kristian Overrein går på Steinkjer videregående skole. De er på butikken i friminuttet.

– Det er lunsjtid, og i dag var ikke matpakken nok. Så da handlet jeg en pizzasnurr og en energidrikke, sier Kristian Overrein.

– Hvorfor falt valget på pizzasnurr?

– Den var på salg, svarer tenåringen.

På spørsmål om hva som er viktig for tenåringen når det gjelder valg av mat, er svaret enkelt.

– Da tenker jeg på smak, sier Overrein.

Guttene er enige om hvilken mat de liker best: pizza, taco og den slags. Men hva med grønnsaker?

– Jeg er ikke så god på grønnsaker altså, sier Theo Vekseth.

Og han er ikke alene ...

Theo Vekseth, Linus Oshaug og Kristian Overrein på butikken i friminuttet.

Theo Vekseth, Linus Oshaug og Kristian Overrein har vært på butikken i friminuttet. Valget falt på pizzasnurr og energidrikker.

Foto: Julie Haugen Egge/NRK

Noe vi ubevisst tenker på

Har du noen gang tenkt på hvorfor du velger den maten du gjør? Hva er det viktigste – smak, innhold eller kanskje bærekraft?

Naturlig nok velger de færreste av oss ting vi ikke liker å putte i munnen.

Likevel er det ikke kun smak, men også en annen faktor som er omtrent like viktig – noe vi kanskje ikke har et like bevisst forhold til.

Teksturen en like viktig faktor. Mange avviser mat fordi den for eksempel er for hard eller for kremete, sier Katerina Katsikari til NRK.

Hun er stipendiat ved matforskningsinstituttet Nofima, og forsker på hvordan teksturen i mat påvirker valgene våre.

Det langsiktige håpet er at endring av tekstur i mat vi ofte tyr til, i framtiden kan føre til mindre overspising.

Les også Glad i å salte maten din? Dropp det, sier forskere

Saltbøsse med strødd salt utover bordet.

Lettere å spise mye av

I de senere år har det man kaller ultraprosessert mat blitt en utfordring i samfunnet. Eksempler på dette er hurtigmat, fryste middagsretter, kjeks, brus, kakemikser, frokostblandinger, iskrem, margarin og usunn snacks.

Ifølge forskning kan denne maten være farlig for helsa vår, og i dag utgjør den mer enn halvparten av all mat som spises i mange vestlige land.

Les også Else vil vite hvorfor tallet på vekta går opp hvert eneste år

Else Kåss Furuseth trener med dumbbells.

Mye av den ultraprosesserte maten har en myk og luftig tekstur. Dermed er den også kortere tid i munnen og i fordøyelsessystemet vårt. Slik mat metter mindre. Dette fører igjen til at det kan være lettere å overspise usunn mat.

Men det trenger ikke være slik.

For matindustrien kan selv velge metoder når de prosesserer mat. Det som er ultraprosessert, trenger ikke ha en myk og luftig tekstur, forklarer forsker Paula Varela Tomasco.

Matindustrien kan velge prosesseringsmetoder som gir matvarene mer kompakt tekstur, og dermed økt metthetsfølelse. Dette kan være et viktig steg for å hindre overspising.

Pizza.

Pizza er en soleklar middagsfavoritt blant mange. Men hva kan man gjøre for at denne typen mat kan bli litt sunnere, men fremdeles være like god?

Foto: Pixabay

Kanskje en nøkkel?

Ifølge de norske forskerne ser man nå en større interesse for å forske på konsistens i mat enn før.

Teksturen er blant annet viktig for valg av porsjonsstørrelse. Konsistensen kan også føre til at man velger bort visse mattyper. Et eksempel er seige biffer og kjøttstykker. Da kommer fort smaken i andre rekke.

Men hva om man kan utnytte teksturen på en god måte? Lage mat som smaker like deilig som den myke, men likevel metter raskere?

Vi håper å forstå hvordan mattekstur kan brukes til å lage mat som er godt likt og like tilfredsstillende for forbrukerne, men som samtidig spises i mindre porsjoner, sier forsker Paula Varela Tomasco.

Hun tror dette kan være en nøkkel for å redusere overspising og bekjempe fedme.

– Kanskje handler også prosesseringsnivået om teksturer som fremmer overspising?

Tenk på en hel frukt sammenlignet med en smoothie, sier forskeren.

– Frukten må du kutte, bite og tygge på mye lenger, men en smoothie kan du drikke opp ganske raskt. Det er også ulikt hvordan kroppen utnytter disse næringsstoffene.

Paula Varela Tomasco tester konsistensen i smoothier.

Paula Varela Tomasco er professor og forsker ved Nofima. De har blant annet sett på konsistensen av ulike smoothies.

Foto: Privat