Hopp til innhold

Denne maten ga utslag blant barn: Hadde dårligere fysisk form

Forskerne så forskjeller både blant 5- og 15-åringer.

Pølse og brus.

FEIL VEG: Stadig flere barn spiser mat som ikke er bra for kroppen. I USA i 2018 kom 67 prosent av det daglige kaloriinnholdet blant barn og unge fra ultrabearbeidet mat.

Foto: VALENTYN OGIRENKO / Reuters

Man vet det jo egentlig, at maten som er best for kroppen, er den som er lite behandlet og tuklet med.

Vi har hørt det utallige ganger: Spis fisken din. Fem om dagen er bra for deg.

Likevel frister det ganske ofte med en frossenpizza, en pose potetgull og en hamburger.

Tar vi egentlig skade av dette?

Ja, mener forskere. I en ny studie har de sett på hva inntaket av ultraprosessert mat kan gjøre med barn. Og resultatene er ikke særlig oppløftende.

– Selv om «ferdigmat» er en enkel løsning, så viser forskningen vår hvor viktig det er å tilberede sunne måltider. Foreldre tar beslutninger som påvirker barnas framtid, sier Jacqueline Vernarelli i en pressemelding.

Funnene ble nylig presentert under en årlig konferanse i USA, kalt Nutrition 2022 live online.

Et behov for kunnskap

Tidligere forskning på ultraprosessert mat har blant annet vist økt risiko for hjerte- og karsykdom blant voksne.

Barn spiser junkfood på veikro

De som inntar mye ultraprosessert mat og drikke har høyere risiko spesielt for overvekt og fedme.

Foto: Colourbox.com

Også blant gravide kan man se at slik mat påvirker fosteret og dets utvikling.

Men dette er en av de første studiene som har sett på hvilken effekt slik mat kan ha på den yngre generasjonen som vokser opp.

Resultatene viste at barn i alderen 3–5 år, som hadde et høyt inntak av ferdigprosessert mat, hadde dårligere motorikk enn andre. Ved 15-årsalderen så forskerne også at ungdommene var i fysisk dårligere form.

– Sunne matvaner og det å holde kroppen i god fysisk form, starter ofte i svært ung alder. Funnene våre peker på behovet for å lære familier om hvordan man på en kostnadseffektiv måte kan redusere bruken av ultraprosessert mat, sier Vernarelli.

Les også Fant små forskjeller mellom barn som spiser kjøtt og ikke

Maisspisende jente

Inntak og prestasjon samsvarte

For å finne sammenhengen brukte forskerne informasjon fra en amerikansk helseundersøkelse, utført i 2012.

Undersøkelsen bestod av både spørsmål og fysiske tester. Mer enn 1500 barn i alderen 3–15 år deltok.

I studien ble ultraprosessert mat definert ved hjelp av et matrangeringsprogram.

I kategorien finner man blant annet potetgull, frokostblandinger, godteri, brus, hermetiske supper, pizza og hamburgere.

For barn under fem år brukte forskerne bevegelsesutvikling som et mål på fysisk form.

Analysen avslørte at barna med dårligst motorikk konsumerte i gjennomsnitt 273 daglige kalorier mer av den ultrabearbeidede maten sammenlignet med dem som gjorde det best på testene.

Hos de eldre barna målte man kondisjon. Her spiste ungdommene som hadde de dårligste resultatene 226 flere daglige kalorier av ultraprosessert mat.

Chips

Potetgull er en av produktene man finner under listen av ultraprosessert mat.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Forstyrrer kroppens mekanismer

Marit Kolby er høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole. Hun er matviter, ernæringsbiolog og forfatter. Akkurat nå er hun aktuell med ei ny bok som tar opp nettopp dette temaet.

Kolby er ikke overrasket over resultatene fra den nye studien.

Vi mennesker består jo kun av den maten vi har spist, så om maten er av dårlig kvalitet, blir det merkelig å tenke at kroppen kan utvikle seg optimalt. Flere studier har vist at kosthold dominert av ultraprosessert mat har dårligere næringsverdi, sier hun til NRK.

Hun forklarer videre at den ultraprosesserte maten påvirker et bredt spekter av helseproblemer. Alt fra overvekt til inflammatorisk tarmsykdom, kreft, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og depresjon.

Dette indikerer at slik mat forstyrrer våre innebygde mekanismer som skal holde oss friske. Slik som appetitt- og vektregulering, regulering av glukose, en gunstig tarmflora, samt riktig signalisering i hjernen – for å nevne noen.

Kolby mener det trengs mer forskning på området. Spesielt i Norge.

Marit Kolby er forfatter og høyskolelektor.

Det er helt åpenbart at den ultraprosesserte maten er en veldig dårlig erstatning for maten den fortrenger, sier Marit Kolby.

Foto: Oslo Nye Høyskole

– En tikkende bombe

Ernæringsbiologen sier man her til lands har forsket svært lite på ultraprosessert mat. Derfor er det vanskelig å vite hvor mye vi faktisk spiser.

Men vi vet at mer enn halvparten av de varene vi kjøper i butikken er ultraprosessert. Og at vi bruker omtrent halvparten av matbudsjettet vårt på slike produkter. Jeg vil tro at vi ligger høyt på statistikken, fordi vi bruker så mye av pengene våre på slik mat.

Marit Kolby mener det er en tikkende helsebombe, og at man vil risikere at den oppvoksende generasjonen vil få store problemer med helsen sin på grunn av dette.

– Må vi ha slike matvarer i butikkhyllene våre?

– Nei, vi må ikke det. Men det er lite realistisk for de fleste å unngå ultraprosesserte produkter helt. Vi tåler noen utskeielser så lenge mengden holdes nede, sier hun.

Den amerikanske studien er en tverrsnittsstudie, og er ennå ikke fagfellevurdert, da funnene ble presentert på et seminar i forkant av publikasjonen.

Les også Barn som spiste mye frukt og grønt, hadde bedre mental helse

Elever med frukt i klassesituasjon på barneskole.