Hopp til innhold

Vibeke snur: Blir sittende som president, men sparker visepresidenten

I går meldte hun at hun vil gå av som sametingspresident. Nå har Vibeke Larsen snudd, istedenfor går hun ut av Ap og sparker visepresidenten sin.

Ansiktsbilde av Vibeke Larsen

SNUR: Vibeke Larsen fikk ikke tillit til å bli Aps nye presidentkandidat på nominasjonsmøtet i helgen. Hun har nå vært sametingspresident i en og en halv måned.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Bråket og dramatikken i Arbeiderpartiets samepolitiske fraksjon fortsetter.

I går var det et dramatisk nominasjonsmøte i Arbeiderpartiet for hvem som skal bli ny presidentkandidat for partiet. Her ble Vibeke Larsen vraket til fordel for partikollega Ronny Wilhelmsen (Ap) som også har vært Vibeke Larsens visepresident hittill.

Nå tar Vibeke Larsen grep og sparker sin egen visepresident.

– Jeg har sparket Ronny Wilhelmsen, det kan jeg bekrefte, sier Larsen.

Det er avisen Ságat som skriver at hun har fjernet sin visepresident Ronny Wilhelmsen. Dette bekrefter Vibeke Larsen til NRK Sápmi. Wilhelmsen har ikke besvart henvendelsene fra NRK.

Vibeke Larsen

NOMINASJONSMØTET: Vibeke Larsen på talerstolen under nominasjonsmøtet lørdag.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Han har vært med på mistilliten mot meg. Og mellom en visepresident (red.anm. Wilhelmsen) og president må det være tillit, sier hun.

Nå raser også Larsen mot Arbeiderpartiet.

– Jeg har sagt opp mitt medlemskap etter konferansen i går. Jeg godtar ikke å bli behandlet på denne måte. Du kan godta mye, men ikke dette, sier Vibeke Larsen.

Blir fri politiker

Vibeke Larsen blir fri politiker uten partitilhørighet. Men hun har nå avblåst planene om å fratre som sametingspresident.

– Jeg kommer til å sitte som president, men jeg kan ikke sitte som president for Ap. Dersom de vil skifte meg ut må de komme med mistillitsforslag, sier Vibeke Larsen til NRK Sápmi.

Hvor skal du tilhøre nå politisk?

– Det har jeg ikke gjort noen tanker om, det blir hvert fall ikke Ap. Jeg har også trukket meg fra Vesthavet valgkrets, og jeg stiller ikke for Ap i noe som helst politisk, sier hun.

– Bruk og kastmentalitet

Nå er det altså Vibeke Larsen som selv er i trøbbel. Hun fikk ikke tillit fra helgens nominasjonsmøte i Ap.

Det er Ronny Wilhelmsen som nå er Aps sametings-presidentkandidat, samtidig som Elisabeth Erke fra Tana, er visepresidentkandidat.

Ronny Wilhelmsen og Elisabeth Erke

DE NYE PRESIDENTKANDIDATENE: Ronny Wilhelmsen (til venstre) og Elisabeth Erke (til høyre) er Aps nye president- og visepresidentkandidater før høstens sametingsvalg.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Larsen er knallhard i sine karakteristikker om Arbeiderpartiet.

– Dette er en gjenganger, bruk og kast av folk. Jeg ser at spesielt kvinner blir utsatt for bruk og kast mentalitet i Ap, sier sametingspresidenten.

Larsen har tidligere sagt til mediar at hun vil gå av som sametingspresident på det første plenumsmøtet i mars. Og etter de dramatiske månedene, er hun altså nå ikke venn med Arbeiderpartiet heller.

Kuppet presidentstolen før jul

Vibeke Larsen (Ap) ble sametingspresident for halvannen måned siden. Hun var med å styrte Norske Samers Riksforbund (NSR) sitt sittende sametingsråd.

Dette var i mot råd rikspolitiker Helga Pedersen som var valgt som Aps sametingspresident-kandidat.

Helga Pedersen gikk gråtkvalt ut av samepolitikken.

– Dette kan jeg ikke gå god for, sa Helga Pedersen i et NRK intervju.

Vibeke Larsen på vei opp til Sametingets talerstol med Aili Keskitalo i bakgrunnen

DRAMAET PÅ SAMETINGET: Vibeke Larsen (foran i bildet) tok makten for en og en halv måned siden på Sametinget, mens Aili Keskitalo (i bakgrunnen) måtte gi fra seg makten.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),