Aili Keskitalo
Foto: Kristian Sønvisen Bye/NRK

Ailis revansj

Hun nektet å la seg stanse av menn, sykdom og kriser.

– Jeg glemmer ikke kvalmen som traff meg da jeg gikk hjem fra et rådsmøte.

Aili Keskitalo sitter i NRK Sápmis visuelle radiostudio i Karasjok. I løpet av en halv time skal hun og programleder Thor Thrane snakke om livet som toppolitiker.

– Jeg var i ferd med å bli syk. Presset var tøft, forteller hun videre.

Følelsen fra hennes aller første presidentperiode for 14 år siden kjennes fortsatt.

For bare noen timer siden har Keskitalo stått på Sametingets talerstol for aller siste gang som president.

En epoke er over.

Kanskje vil den avgåtte presidenten gruble på sakene hun ikke fikk løst i løpet av årene hun styrte Sápmi.

– Det er særlig en sak jeg kommer til å tenke på, sier hun i intervjuet.

Aili Keskitalo gikk av som sametingspresident 21. oktober 2021. Samme dag intervjuet NRKs Thor Thrane henne.

Aili Keskitalo gikk av som sametingspresident 21. oktober 2021. Samme dag intervjuet NRKs Thor Thrane henne.

Sa nei i sorg

Fredag 21. oktober 2021 satt Aili Keskitalo punktum for et langt liv i politikken. Noen dager tidligere ønsket hun kongen velkommen til åpningen av Sametinget.

Fem presidenter har ledet Sametinget siden 1989.

Keskitalo er den som har hatt vervet i flest år. Det er imidlertid bare hun som har måtte gå ufrivillig – to ganger.

Men hun har likevel alltid kommet tilbake.

Fredag 29. oktober fyller Aili Keskitalo 53 år.

Hun var 34 år da hun ble valgt til å lede Norske Samers Riksforbund (NSR) – det største partiet og den største sameorganisasjonen i Norge.

Kun to år senere, i 2005, skulle hun kjempe om posisjonene i det som da var en mannsbastion.

Nyheten «Presidentens svigerinne vil bli president» kom først på avispapir i november 2004.

Den sittende presidenten Sven-Roald Nystø hadde i september 2004 gitt beskjed til NSR om at han ikke ville ta gjenvalg.

Samme dag svarte NSR-leder Keskitalo at hun ikke var aktuell til å overta. Hun er gift med Nils Jørgen, Sven-Roalds bror.

Faksimile Finnmark Dagblad, 12.november 2004

2004: Aili sier ja til å bli presidentkandidat.

Noen uker senere forklarte Aili til Finnmark Dagblad om grunnen for at hun først sa nei:

«Jeg og familien var i sorg. Vi hadde nettopp mistet bestemor og var i en vanskelig situasjon. Da var det ikke mulig å si noe annet enn nei til spørsmålet jeg visste ville komme fra journalistene.»

I løpet av høsten 2004 foreslo de to største lokallagene i NSR henne som presidentkandidat. Ønsket om en kvinnelig president var sterkt.

I NRK-intervjuet forklarer hun hva som fikk henne til å snu.

– Jeg havnet i et dilemma. Både jeg selv og vårt samfunn brukte mye energi til å snakke om kjønnsbalansen på Sametinget, eller rettere sagt ubalansen. Jeg snakket ofte om at det er viktig at kvinner også er i ledende posisjoner i politikken.

– Så hvis jeg mener dette er viktig, hvorfor stiller jeg ikke selv opp, tenkte jeg. Det gikk på samvittigheten min, ja. Og derfor ble det til at jeg sa ja til å stille som kandidat, forteller hun.

Avgjørelsen ble også en seier for kvinnene. Bare sju av 39 representanter var kvinner på det avgående Sametinget.

I det nye Sametinget som var utvidet til 43 representanter i 2005, kom det inn 22 kvinner og 21 menn.

«Dametinget» ble organet døpt av pressen.

Sametinget 2005-2009
Sametinget 2001-2005

Sametinget 2005-2009

Bente Hætta/Sametinget (2001) og Kenneth Hætta/Sametinget (2005)

Fra ille til verre

Men for Aili fikk den nye karrieren en dårlig start.

Og det skulle bli verre.

NSR trengte hjelp fra andre partier for å få presidenten.

Tøffe og lange forhandlinger ble gjennomført med fire enkeltrepresentanter fra Samer bosatt i sør, Samefolkets parti, Senterpartiet og Flyttsamelista.

«Firerbanden» ble gruppen kalt av den lokale pressen.

Blant disse var Johan Mikkel Sara; en av veteranene som hadde sittet på Sametinget siden starten i 1989.

Sara fra Samer bosatt i sør fikk jobben som visepresident.

– Johan Mikkel Sara blir nok en god støttespiller, sa den påtroppende presidenten til NRK like etter at avtalen var underskrevet.

Men først kom Kong Harald til Karasjok for å åpne det nye Sametinget som for aller første gang skulle ledes av en kvinne.

Kongen var stolt.

– Jeg tror dette vil være med på å styrke Sametingets arbeid videre, sa majesteten.

Aili Keskitalo ble valgt til ny sametingspresident i oktober 2005.

2005: Her er Aili Keskitalo nettopp valgt til ny president.

Foto: NRK / NRK Sápmi

Samtidig følte Aili Keskitalo seg i dårlig form.

Dagen etter sametingsåpningen måtte hun til legen. Etter hvert ble hun sendt til sykehuset i Tromsø hvor det ble konstatert hjerneslag.

– Jeg har aldri vært så redd, sa hun til Nordlys like etter at hun ble skrevet ut fra sykehuset.

At det verken var valget, de tøffe forhandlingene eller arbeidspresset de siste månedene som var årsaken til hjerneslaget, var en lettelse for henne.

Etter en ukes tid var tidenes yngste sametingspresident tilbake i jobb.

Sametingsrådet oktober 2005.

SAMETINGSRÅDET 2005: Johan Mikkel Sara (f.v.), Aili Keskitalo, Jarle Jonassen, Randi Skum og Terje Tretnes.

Foto: NRK Sápmi

«Manglende ryggrad»

Men allerede etter noen få måneder blir det krøll i samarbeidet.

Hvem Sametinget skal gi penger til, avgjøres i budsjettet. Ofte ligger det tøffe forhandlinger og drakamper bak avgjørelsene.

I januar 2006 kom et utbrudd fra den nye visepresidenten via e-post.

Fra: Sara, Johan Mikkel
Til: Sametingsrådet
Sendt: 26. januar 2006 17:15

Når det gjelder saken med Skånland gjengen er jeg meget forundret etter å ha lest Ságat over den manglende ryggraden som både Presidenten og NSRs Parlamentariske leder har. Her gir man etter og legger seg på rygg for en pressgruppe som allerede forsyner seg godt av Sametingets budsjett.

jms

Sametingsrådet, som er Sametingets «regjering», jobbet imidlertid videre.

Men 9. mai 2007 avslørte NRK Sápmi det spente forholdet mellom presidenten og visepresidenten som kom til uttrykk i e-postkorrespondansen.

Og deretter fulgte dager med hektiske krisemøter.

Det endte med offentlig beklagelse og tilgivelse. NSR og firer-gruppen fortsatte samarbeidet.

– Jeg følte at kanskje ikke alle var vant til å tenke at en kvinne kunne være fremst i politikken, sier Aili Keskitalo i dag om den aller første tiden.

Dette gjaldt ikke bare de fire mannlige politikerne, men hele samfunnet og sametingssystemet, mener hun.

– Jeg var jo ganske ung og måtte bli vant til å bruke makt. Jeg måtte bruke styrke der det var nødvendig. Det var en tøff læringsprosess.

– Sametinget er heller ingen søndagsskole. Arbeidet internt i sametingsrådet gikk greit politisk, men enkelte av mannfolkene hadde behov for å vise i offentligheten at jeg ikke bestemte, forteller Aili Keskitalo.

Hun innrømmer at samarbeidsklimaet ble påvirket etter at e-postene ble publisert av NRK.

– Disse dreide seg jo om interne forhold, og var ikke ment for offentligheten, sier hun.

Alt slår sprekker

Og det skulle bli enda verre.

Mens Aili Keskitalo koste seg på festmiddagen under NSRs landsmøte i Bodø sankthansaften 2007, plinget det inn en e-post fra visepresidenten.

Dagen før hadde presidenten varslet at hun overtar ansvaret for olje-, gass- og mineralsaker.

Fra: Sara, Johan Mikkel
Til: Keskitalo, Aili
Sendt: 23. juni 2007 23:19
Emne: SV: Ferieplan og endringer i saksområder

...

Synd at det blir slik, men dette har utviklet seg til at jeg ikke kaller dette for et samarbeid lenger. Et samarbeid skal også i praksis være et samarbeid og ikke slik at man mottar diktatoriske beskjeder over mail.

jms

E-posten fra visepresidenten skapte også praktiske utfordringer.

I hui og hast måtte Aili innkalle sin nærmeste medarbeidere. Og dette måtte skje uten at landsmøtedelegatene og media fikk nyss om dramaet.

En hotellgarderobe uten vinduer ble kriserommet for alle presidentens menn og kvinner. Ingen ting lekket derfra.

Noen dager senere sendte hun svar til visepresidenten.

Fra: Keskitalo, Aili
Til: Sara, Johan Mikkel
Sendt: 27. juni 2007 14:30
Emne: SV: Ferieplan og endringer i saksområder

...

Jeg er derfor svært overrasket over påstander og urimelige betingelser fremmet av deg.

Dette er ikke akseptabelt, og jeg minner om at våre avtaler er inngått med dere fire sammen, og ikke enkeltvis.

Aili

På det tidspunktet bar Aili også på en hemmelighet.

«Nyheten» skulle offentliggjøres når det begynte å bli synlig.

Men det rakk hun ikke. Media var først ute.

Aili Keskitalo ventet sitt tredje barn .

NSR bestemte at Jarle Jonassen skulle være president mens Aili Keskitalo hadde permisjon i fire måneder.

Og det skapte baluba.

Hvis NSR mener Sara er uskikket til å ta på seg vervet som president, er det ingen grunn til å mene at han duger som visepresident. Vi kan ikke skjønne annet enn at visepresidenten rykker opp.

Hans Kristian Amundsen, lederartikkel i Nordlys, 7.9.2007
Hans Kristian Amundsen

NSR bør finne seg i at visepresident Johan Mikkel Sara blir sametingspresident mens Aili Keskitalo er borte. Hvorfor skulle man ellers ha visepresident?

Jurist Ánde Somby til NRK 5.9.2007
Riddu Riđđu 2011

Jeg syns det er merkelig at ikke NSR tar kontakt med sine samarbeidspartnere. De må huske på at de ikke er i flertall. Det er utidig at de går og konkluderer før de har snakket med sine partnere.

Johan Mikkel Sara til Finnmark Dagblad, 15.8.2007
Johan Mikkel Sara

Så sendte Johan Mikkel Sara ut en e-post til de tre andre i firer-gruppen.

Fra: Sara, Johan Mikkel
Til: Tretnes, Terje, Eliassen, Olaf, Bæhr, Per A.
Sendt: 7. september 2007 15:16

Etter å ha lest lederen i Nordlys idag om permisjonen til presidenten og hvem som skal fungere i hennes fravær, er denne saken blitt så pinlig for alle at jeg vanskelig kan se at NSR kan fortsette i posisjon.

Derfor hadde det vært aller best for alle parter om NSR trekker seg fra posisjonen og ber noen andre om å danne flertall på Sametinget.

Jeg har fått helt klare meldinger fra velgerne om at NSR i mange saker, men spesielt i denne, har gått så langt over streken at det ikke kan aksepteres fra noen. Er sikker på at dokker også har fått tilbakemeldinger fra folk om at dette er uakseptabelt. Hvis vi bare lar det skure og gå og godtar alt NSR finner på, går det til slutt utover oss sjøl.

Folk har allerede begynt å stille spørsmål om vi bare er et haleheng til NSR og godtar alt de finner på.

Jeg personlig må si at jeg har vært en hoggestabbe for NSR siden novemberplenum i 2005 og det kan jeg ikke godta.

mvh

Johan Mikkel

14. september 2007 innkalte Aili Keskitalo til pressekonferanse.

– Vi gir opp. Ett hvert samarbeid er bygd på lojalitet og tillit. Dette er ikke lenger tilfelle når det gjelder Johan Mikkel Sara, sa hun .

Og Sara kvitterte slik:

– For meg er ikke dette på noen måte en tung dag. Jeg har egentlig ønsket dette ettersom det ville være helt umulig å fortsette.

Historiens aller første krise på Sametinget var et faktum, og Arbeiderpartiet med Egil Olli i spissen overtok styringen midt i valgperioden.

Aili Keskitalo og Egil Olli

AVSKJEDEN: Aili Keskitalo går av og Egil Olli fra Ap overtar. Olli og Ap gjorde et godt valg i 2009. Dermed beholdt han presidentvervet til 2013.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Kvalmen

Når Aili Keskitalo i dag ser tilbake på det som skjedde for 13-14 år siden, er det særlig ett minne som dukker opp.

– Det har satt seg, sier hun.

Under den mest turbulente tiden med firer-gruppen gjennomførte de møter i sametingsrådet. På vei fra Sametinget til leiligheten hun hadde i Karasjok, kjente hun seg plutselig uvel.

– Jo nærmere ytterdøra jeg kom, jo mer kjente jeg kvalmen. Jeg følte at jeg var i ferd med å bli syk. Det var trolig det tøffe presset, og at jeg var gravid, som gjorde meg kvalm. Så ja, det var en tøff situasjon å være i, forteller hun.

NRK har forelagt Keskitalos uttalelser til Johan Mikkel Sara via e-post. NRK har også opplyst Sara om at e-postene hans fra 2006 og 2007 blir omtalt i denne artikkelen. Sara har fått muligheten til å kommentere, men NRK har ikke lykkes å få kontakt med ham.

Etter bruddet med Sara fortsatte Keskitalo som parlamentarisk leder for NSR.

Men motgangen skulle ikke forsvinne.

Dårlig nytt dukket opp – noe som var adskillig tøffere og alvorligere enn politikken.

Det tøffeste du kan gjøre som mor, er å fortelle dine barn og familie om en sykdom som potensielt kan være dødelig.

Aili Keskitalo til NRK 15. juni 2010
Aili Keskitalo

I februar 2010 fikk Aili vite at hun hadde kreft i skjoldbruskkjertelen.

Allerede første dag tilbake på jobb etter sykmeldingen, fortalte hun om sykdommen.

– Det letteste var bare å fortelle hvordan det var, sier Aili.

I flere måneder hadde hun vært borte fra politikken og mediebildet. Stemmen var totalt forandret etter operasjonen. For å unngå spekulasjoner valgte hun å være åpen.

– Det var en tung tid. Enhver kan vel tenke seg hvor tungt det er for en politiker å jobbe, uten å ha stemmen i orden.

– Men jeg ville ikke gi meg. Det skal ikke være kreftsykdommen som bestemmer hva jeg gjør, tenkte jeg da, minnes Keskitalo.

Og da NSR skulle peke ut ny presidentkandidat i 2013, nølte hun ikke med å svare ja. Med en protese i halsen ble også stemmen bra.

– Jeg følte også behov for å vise at jeg ikke hadde ødelagt alt for NSR, sier hun.

– Ønsket å kvitte seg med meg

NSR gikk frem og ble det største partiet. Likevel var Aili Keskitalo avhengig av hjelp fra andre partier for å bli president.

I begynnelsen forhandlet de med fem andre, men ble ikke enige. Og for første gang valgte NSR å satse på en «mindretallsregjering».

Bråket med småparti-sluggerne sju år tidligere hadde lært Keskitalo masse.

– Vi innså raskt at vi kunne havne i samme situasjon også denne gang. Derfor valgte vi å styre i mindretall, og det var en stor avgjørelse og en utfordring, forteller hun til NRK.

Under valget av ny president på Sametinget i 2013 stemte 33 representanter på Keskitalo. Også Aps representanter støttet henne under siste avstemning.

– Det var naturlig for å vise ansvarlighet, kommenterte daværende gruppeleder i Ap, Vibeke Larsen til NRK.

Årene i mindretall gikk unna. 2017-valget nærmet seg.

– På det tidspunktet tenkte jeg at ingen er vel så dumme at de vil forsøke å kaste oss åtte måneder før valget, sier Aili.

Men da Sametinget behandlet budsjettet i desember 2016, bestemte Ap med Vibeke Larsen i spissen å fremme mistillit mot Keskitalos sametingsråd.

– Dette var nok uventet for de fleste, også for folket. Men slik er parlamentarisme som styringsform. Hvis flertallet ikke har tillit til deg, så må man bare godta det og ta følgene. Jeg følte at de bare ønsket å kvitte seg med meg, forteller Keskitalo.

Vibeke Larsen på vei opp til Sametingets talerstol med Aili Keskitalo i bakgrunnen

KASTET: I desember 2016 fikk Aili Keskitalo Sametingets flertall imot seg. Bare ni måneder før et nytt valg ble hun kastet.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Revansjen

For annen gang måtte Aili Keskitalo rydde kontoret ufrivillig. Vibeke Larsen flyttet inn.

Ingen andre enn Aili hadde tidligere blitt kastet som president.

Men samtidig ga nederlaget nye krefter til å ta fatt på en ny valgkamp, forteller hun.

Og det gikk bra. NSR ble desidert største parti etter 2017-valget.

– Det var revansjen, sier hun.

Aili Keskitalo startet da på sin tredje periode.

Nå forteller hun at det å stille som presidentkandidat stadig ble en tyngre avgjørelse. Mot slutten av denne perioden ble det mer og mer klart for henne at det var på tide å avslutte.

– Jeg følte at nå har jeg gjort mitt og at jeg var fornøyd. Dessuten ville jeg heller ikke bli den som bare gjentar seg, forteller hun.

Vibeke Larsen og Aili Keskitalo

2017: Vibeke Larsen går av etter valget i 2017. Aili Keskitalo fortsetter.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Den uløste saken

Nå overlater Aili Keskitalo alle sakene til president Silje Karine Muotka (NSR) og det nye Sametinget.

Men det er en sak Aili føler er uløst – en sak som hun selv har kjent på kroppen.

– Uten lærebøker blir undervisningen mangelfull. Bokmangelen er også en fare for den samiske kulturen.

Sitatet kunne vært hentet fra NRK Sápmi intervjuet med Keskitalo nå, men det er 35 år gammelt.

17. november 1986 besøkte Norsk Telegrambyrå (NTB) Samisk videregående skole i Karasjok. Dagen etter trykker mange av landets aviser artikkelen som også har et bilde.

Elevene på bildet er alvorlige.

Bøker fins det mange av. Men ikke for samiske elever.

Aili Keskitalo og Sarah Sørensen til NTB 17. november 1986 (Foto: Inge Gjellesvik/NTB)
Aili Keskitalo (t.v.) og Sarah Sørensen

Sammen med klassevenninnen Sarah Sørensen beskriver den da 18 år gamle Aili Keskitalo (til venstre på bildet) situasjonen for samiske elever.

Fremdeles er mangelen på samiske læremidler noe som tynger den nylig avgåtte sametingspresidenten.

– Jeg har selv et barn som går på grunnskolen, og vet derfor hva som mangler av bøker og læremidler på samisk, forteller hun.

Aili forteller at begge foreldrene hennes var lærere, og hennes mor laget i tillegg samiske lærebøker. Dette er noe som illustrerer hvilket dilemma den samiske skolen har, mener hun.

– De beste lærebokforfatterne og læremiddelprodusentene er lærere. Men skolen trenger dem i undervisningen. Og dette er noe vi ikke har klart å løse med dagens ressurssituasjon i Sápmi, sier hun.

I NTB-saken fra 1986 blir lederen for Samisk Utdanningsråd, Edel Hætta Eriksen, spurt om «hvor lang tid det tar før man nærmer seg full dekning av lærebøker med nåværende bevilgninger».

– 10.000 år, svarte Hætta Eriksen den gang.

Edel fylte for øvrig nylig 100 år.

Men det er en takknemlig Aili Keskitalo som nå trer ut av politikken.

– Jeg har lært masse, blitt kjent med mange mennesker, vært over alt i Sápmi. Det har vært et privilegium.

Aili Keskitalo
Aili Keskitalo