– Å nesten i det skjulte bruke Kautokeinos helse- og omsorgstjeneste til å yte nødtelefontjenester er på ingen måte akseptabelt, sier en lettere irritert ordfører til NRK.
Sammen med Karasjoks ordfører, Svein Atle Somby, har Kautokeinos ordfører, Johan Vasara, hatt møte med Justisdepartementet for å finne en felles måte å forbedre nødtjenesten.
- En sak som har pågått i årevis:
Folk i nød settes over til kommunale helsetjenester
I dag er det flere eksempler på at AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) ikke har god nok kompetanse innen samisk språk. Da oppstår det problemer siden store deler av Norge, spesielt Nord-Norge, har samiske stedsnavn.
Men etter at Vasara hadde besøkt departementet i Oslo fikk han av sin egen helse- og omsorgsavdeling vite at nødnummer 113 har brukt dem som tolk når folk ringer inn i nød.
Det vil si at pasienter som ringer 113 er blitt satt over til kommunens helsearbeidere.
Ordføreren har tatt affære, og skrevet brev til Finnmarkssykehuset:
– Selv om kommunen selvfølgelig skal stille opp når det står om liv og helse, så regner jeg med at Finnmarkssykehuset har forståelse for at vi som kommune ikke kan akseptere en slik statlig utnyttelse av vårt kommunale apparat, skriver Vasara.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Heving av samisk kompetanse til nødnummertjenesten har pågått i årevis, men foreløpig har staten bare satt krav satt krav til at 110 skal kunne samisk. (Bildet er av AMK-sentralen i Drammen, og personene på bildet har ikke noe med saken denne saken å gjøre.)
Foto: Ingar Andreassen / NRKHan mener at dersom det skal innføres en slik praksis, så må det først forankres politisk både sentralt og lokalt, samt at kommunen tilføres ressurser til å formelt håndtere oppgaver statlige organ åpenbart ikke er i stand til eller ønsker å ta seg av.
- Les:
- Les også:
Bruker ambulansepersonell som tolk
Klinikksjef ved Finnmarkssykehuset, Jørgen Nilsen sier at ingen ved AMK Finnmark kjenner seg igjen med at legevakten i Kautokeino brukes slik som Vasara beskriver.
– Ved akutte- og hastehenvendelser på 113, registrert som gule eller røde oppdrag, brukes vårt eget ambulansepersonell som tolk dersom det er språkbarriærer, skriver han i en e-post til NRK.
Han skriver videre at enkelte pasienter i kommunene er storforbrukere av nødnummeret 113.
– Ved en rask sjekk ser jeg at vi har enkeltpersoner som står for minst 80 henvendelser til AMK i løpet av 2015. Alle disse er registrert som grønne oppdrag og skal henvises lokal legevakt.
Nilsen sier at det kan være disse pasientene Kautokeino kommune får overført og mener er belastende.
– Vi har full forståelse for det, men her må vi bare påpeke at legevaktshenvendelser på telefon er kommunehelsetjenestens ansvar, ikke spesialisthelsetjenestens, sier han.
Stortingspolitiker krever svar fra ministeren
Også stortingspolitikere har engasjert seg i saken.
I et brev til justis- og beredskapsministeren spør Kåre Simensen (Ap) om hva statsråden vil gjøre for samiskkyndig kompetanse i nødmeldetjenestene.
Han viser til at staten ikke ser ut til å ville ilegge seg samme krav for alle nødnumrene:
– Staten har ilagt kommunene som driftere av 110-sentralene krav om samisk språkkompetanse, men vil altså ikke ilegge seg selv det samme kravet når det gjelder 112 og 113. Dette finner jeg paradoksalt, skriver Simensen.
- Samiske navn har skapt debatt om nødtjenestene:
