Brannsjef: – Er ikke et samisk liv like mye verdt som et norsk liv?

– Det er veldig trist å høre. Og jeg blir nesten skremt av å høre at noen kan være, det passer vel ikke å si tøvete, men jeg må nesten si det, sier brannsjef Alf Isaksen.

I en stor del av sitt yrkesliv har Isaksen vært brannsjef i Karasjok, og mye av tiden har brukt til å sikre at det er samisk operatør i alarmsentralen 110 i Finnmark.

20. februar 2012 ble dette arbeidet kronet med at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vedtok at det pålegges å etablere fast bemanning av kvalifisert personell ved 110-sentralen i Finnmark for å sikre forsvarlig mottak, registrering og oppfølging av nødmeldinger på samisk.

• Les også: Vil ha nye norske navn på kartet

Kontrabeskjed fra justisdepartementet

Nylig kom kontrabeskjeden fra Justis- og beredskapsdepartementet. Beskjeden er nå at de ikke krever samisktalende operatører i 110-sentralen for Finnmark før omorganiseringsprosessene, som er på gang i politiet og 110-sentralene, er avsluttet.

– I mer enn 40 år har vi jobbet med å få samisk inn i alarmsentralen. Nå hadde vi håp om at når de nye alarmsentralene kommer at samisk skulle ha sin rettmessige plass der. Meningen var at samisk skulle være likestilt med norsk, påpeker Isaksen.

Den viktigste grunnen til å ha samisk operatør i 110-sentralen er samfunnssikkerhet.

I Finnmark finnes det mange samiske stedsnavn, og flere av disse er det bortimot umulig å forstå eller uttale hvis man ikke behersker det samiske språket.

– Jeg lurer på om ikke et samisk liv er like viktig som andre liv? spør Alf Isaksen.

Forstår ikke samiske navn

NRK har hatt flere eksempler der oparasjonssentralens mangel på samisk- og lokalkunnskap nesten har ført til at liv har gått tapt.

Dette fortalte Johan Oskar Eriksen 29. oktober 2012:

Johan Oskar Eriksen hadde vært cirka seks mil sørvest for Karasjok i Øst-Finnmark for å hente ned en jaktleir fra fjellet. Da han var i ferd med å krysse en åpen elv med firehjulingen sin, fikk han motortrøbbel og firehjulingen stanset.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Jeg ringte 113 og fortalte at jeg var ille ute. Etter hvert ble jeg satt over til Hovedredningssentralen Nord-Norge. Det skulle egentlig være enkelt å beskrive hvor jeg var, men de skjønte det ikke, opplyser Eriksen.

Å forklare til operasjonssentralen hvor han befant seg viste seg å være umulig. Alle stedene i området har jo samiske navn.

– Dette var Bávttajohka, en stor elv på sørsiden av Beaivvašgieddi, som også står på kartet. Selv om jeg forklarte flere ganger hvor jeg var, så forsto ikke de hvor jeg var, sier han.

Johan Oskar Eriksen sier til NRK at han forsøkte å forklare eksakt hvor han var opptil fire-fem ganger, uten at nødetaten forsto.

Tilfeldigvis kom to elgjegere forbi som fant en kald Johan Oskar Eriksen sovende på bakken, og de fikk vekket ham.

Elgjegerne hadde med seg GPS og ved hjelp av koordinatene, fikk jegerne varslet Hovedredningssentralen om hvor de befant seg.

Farlig å bo i en gate med samisk navn?

21. april 2010 fortalte Kari Høgden følgende historie:

Da samboeren ble syk, ringte Kari Høgden 113 og ba om en ambulanse til adressa si i Máđiijárbálggis i Karasjok.

Men gatenavnet skapte forvirring for AMK-sentralen.

Høgden mener hun hadde en klar stemme da hun ringte nødnummeret, og hun snakker også godt norsk.

Men både adressa og navnet til Kari Høgden ble misforstått av nødsentralen.

– Jeg oppga navn og adresse veldig tydelig. Men gatenavnet Máđijárbálggis ble ikke oppfattet, selv om jeg gjentok det flere ganger. Personen svarte blant annet at gatenavn som begynner med «Matiar», ikke finnes på kartet, sier Kari Høgden.

Etter mange misforståelser og gjentakelser ble det tilslutt oppfattet hvor Kari og samboeren befant seg, og tross navnekaoset, kom ambulansen etter 12 minutter.

I forhold til hvor mange minutter det gikk før ambulansen var på plass, mener Helse Finnmark at de har håndtert situasjonen bra.

– Vi har sett på denne situasjonen, og mener vi har gjort ting riktig, og vi forstår at det oppleves sterkt å ikke bli forstått i en slik situasjon, sier konsituert informasjonssjef Ivar Greiner ved Helse Finnmark.

Gatenavnet ble så videreformidlet til den lokale ambulansen, uttalt slik nødsentralen hadde oppfattet det. Responsen fra ambulansen i Karasjok skal ha vært at det stedet kjenner de til, og de kjørte dermed straks til rett adresse.

• Les også: Operasjonssentralen kan bli lagt til Troms