Hopp til innhold

– Det står om sekunder, da må man ha enkle norske navn

Manndaling Hermund Dalvik frykter samiske veinavn kan bli livsfarlige, og ambulansen i Nord-Troms tror samiske navn vil skape problemer.

Skilt til Manndalen og Kjerringdalen

Disse skiltene kan bli til de samiske navnene Áhkárvákkibálggis og Olmmáivákkibálggis.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Kommunestyret i Kåfjord ønsker å gi mange av veiene og gatene samiske navn. Det faller ikke i god jord hos alle.

– Forslaget til veinavn gjør det jo så veldig vanskelig for redningsmannskaper, og i sær utrykningskjøretøy å finne fram, sier Hermund Dalvik fra Manndalen.

– Står om sekunder

Han tror det kan stå om liv dersom mange av veiene i Kåfjord får samiske navn.

Hermund Dalvik i stua si

Hermund Dalvik fra Kåfjord er bekymret for at ambulansene ikke skal finne fram dersom veiene får samiske navn.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Dersom noen får hjerteinfarkt står det om sekunder. Da må ambulansen finne ut hvor de skal så fort som mulig.

Verre mener han om det blir vanskelige navn.

– Med vanskelige navn får de et kjempeproblem, han trekker fram noen eksempeler, to av dem er veiene opp til Kjerringdalen og Manndalen.

– De skal hete Áhkárvákkibálggis og Olmmáivákkibálggis.

Han mener man bør ha enkle norske navn for at det skal bli lett å finne fram, og tar eksempel i en situasjon som oppstod da en dame ringte AMK i Karasjok for noen år siden. Da ble det vanskelig å forklare veinavnet til AMK.

Ambulansen ser problematisk på samiske veinavn

Assisterende seksjonsleder ved ambulansen i Nord-Troms, Trond Are Pedersen, er langt på vei enig med Dalvik. De har sendt eget høringsnotat til kommunen.

– Problemet for oss i nødetatene er å finne fram til rett adresse, hvis det blir lange vanskelige navn. De fleste av oss kan ikke samisk, og er heller ikke kjent med samiske spesialtegn og uttale, sier han.

Pedersen mener navnene som er foreslått er for lange:

– Det bør kanskje tilstrebes å få til samiske navn, som er korte konsise navn som beskriver stedet.

Både Dalvik og Pedersen presiserer at de ikke har noe i mot samiske stedsnavn, men at samiske veinavn kan skape problemer.

Mener AMK-sentralene må lære samiske navn

Sametingsråd Henrik Olsen (NSR) fra Kåfjord mener å sitte på løsningen, for Sametinget ønsker at samiske veinavn skal taes i bruk.

– Dette er ikke holdbart. Akkurat det med å bruke samiske er jo en kjent problemstilling også fra andre kommuner.

Han presiserer at mange steder i Kåfjord så er det nettopp de samiske navnene som brukes, og at disse navnene representerer historie og kunnskap.

Henrik Olsen på kontoret sitt

Sametingsråd Henrik Olsen mener det er naturlig å ha samiske veinavn i Kåfjord.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Det er først og fremst viktig at AMK-sentralene skoleres opp i å bruke de samiske navnene, slik at man forstår og kan videreformidle de navnene, som blir sagt.

De fleste steder som fjell og vann har allerede samiske navn, og da mener han at da må AMK-sentralene kunne og vite om disse.

Pedersen fra ambulansen i Nord-Norge sier at det ikke er et problem for de lokale ambulansene å lære de samiske navnene.

– Problemene kan oppstå når det kommer ambulanser fra andre steder.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.