Hopp til innhold

Nødnettet var ute av drift i ei uke under stormene: – Uakseptabelt

I sju dager var fiskevær Husøy i Troms uten nødnett. På det meste var nær 50 basestasjoner langs kysten nede samtidig under ekstremværet «Ingunn».

Rolf Bjørnar Tøllefsen

Husøyværing Rolf Bjørnar Tøllefsen er opprørt over at bygda har vært dagevis uten nødnett.

Foto: Pål Hansen / NRK

I forrige uke herjet flere uvær med det lille øysamfunnet i Troms.

I løpet stormene som sto på, mistet bygda strømmen og mobildekning. Stengt vei isolerte innbyggerne.

Allerede i starten av uka falt også nødnettet ut etter et strømbrudd.

– Når nødnettet ikke virker og veien er stengt, så vet jeg ikke hva vi gjør. Det er absolutt ikke akseptabelt.

Det sier husøyværing og kommunestyrerepresentant for Høyre i Senja kommune, Rolf Bjørnar Tøllefsen.

Da NRK snakket med han, var bygda på dag seks uten nødnett. Nettet kom tilbake etter å ha vært nede i sju dager.

Les også Tok til tårene: – «Ingunn» kom hardt og brutalt

Johan Robertsen

50 basestasjoner ute samtidig

Nødnettet brukes av politi, brann og helse, og er en viktig i beredskapen langs kysten.

Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som er ansvarlig for nødnettet.

Eline Palm Paxal er avdelingsdirektøren for nød- og beredskapskommunikasjon i DSB. Hun sier til NRK at nødnettets fravær ble langvarig på Husøy fordi det tok tid å få sendt ut reparatører.

– Feilen skyldtes ikke bare strømbrudd. Det var en feil på basestasjonen. Vi måtte ut med helikopter, og det var vanskelig mens det var uvær, sier hun.

Nødnett-mottaker

Slik ser mottakeren til Senja brann og rednings nødnett-mottaker ut.

Foto: Pål Hansen / NRK

Senja og Husøy var ikke det eneste stedet langs kysten som manglet nødnett mens ekstremværet «Ingunn» herjet.

På det meste var nær 50 basestasjoner nede samtidig. Årsaken var i hovedsak strømbrudd.

De mest berørte fylkene var Nordland og Trøndelag.

Det bekrefter Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap overfor NRK.

– Tidvis var det utfordrende. Nødnett er bygget for å tåle mye vær og har god batterikapasitet.

– Men når det er langvarige strømutfall, blir vi også berørt. Vi kan bli berørt over tid, og det var vi denne gangen, sier Paxal.

Barn ble akutt syk

Nødnettet brukes blant annet av luftambulanse til kommunikasjon om landingsplass.

På Husøy ble et barn akutt syk i løpet av uka uten nødnett på Husøy.

– Det ble behov for helikopter. Men siden nødnettet ikke virket, var det uaktuelt, forteller Tøllefsen.

Nødnettet brukes blant annet til å kommunisere om landingsplass med ambulansehelikopter, og derfor var bortfall av nødnett kritisk. Men hendelsen skjedde mens veien var åpen, og ambulansen kunne derfor bistå.

Husøy på Senja

Fiskeværet Husøy ligger like utenfor Nord-Senja.

Foto: Pål Hansen / NRK

– Men også ambulansen bruker nødnettet for å bli instruert om hva de skal gjøre med pasienter. Det er ganske kritisk når det ligger nede. Jeg synes det er betenkelig at nødnettet ikke funker i Norge, sier Tøllefsen.

Ekstremværet «Ingunn» var den andre stormen som inntok Troms, Senja og Husøy i forrige uke.

Nesten ti år siden sist

Når senderen er uten strøm, fungerer heller ikke nødnettet.

– Backupen varer i én til fire uker. Så blir det mørkt.

Det sier brannsjef i Senja kommune, Arnstein Smevik.

  • Vet du hva du bør ha hjemme, i tilfelle krise? Her er lista.

Under ekstremværet «Ingunn» hadde Senja et uvær som var kraftigere enn på mange år.

– Det er første gang siden 2015 at vi har et så langt utfall på nødnettet. Det har siden vært stabilt. Men forrige uke var ekstrem, sier Smevik.

Les også Uværet: Sykehus i nord ble rammet av skader og databrudd

Unn Harstad

Ordfører i Senja kommune, Geir-Inge Sivertsen, sier det er problematisk at kystsamfunn kan bli uten nødnett i flere dager.

– Når nødnettet ikke fungerer kan det bli prekære situasjoner som potensielt er farlig. Det kan stå om liv og helse, sier han.

Geir Inge Sivertsen - ordfører i Senja

Senjaordfører Geir-Inge Sivertsen.

Foto: Pål Hansen / NRK

Strømbrudd hovedårsak til utfall

Avdelingsdirektøren sier at DSB forstår lokalbefolkningas bekymring etter å ha gått dagevis uten nødnett.

– Ja, det skjønner vi. Stormen som var over oss, var voldsom. Den var også vi sårbar for.

– Når strømbruddene blir langvarige, går også nødnettet ned. Derfor har vi god kommunikasjon ut til våre brukere om at de må være forberedt på å håndtere slike situasjoner, sier hun.

DSB Eline Palm Paxal

Avdelingsdirektør i DSB, Eline Palm Paxal.

Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK

Paxal understreker at nødnettet overvåkes kontinuerlig. De rykker også ut så raskt som mulig når feil oppstår.

– Er det områder hvor det viser seg at det tar lang tid å rette opp feil, har vi mulighet til å kjøre ut mobile basestasjoner. Med dem kan vi få midlertidig dekning, sier hun.

  • Mister du strømmen ofte? Da kan du ha krav på erstatning. Les mer her.

Les også Helikopterplass på UNN Harstad holdes stengt i månedsvis etter «Ingunn»

Helikopterlandingsplassen ved UNN Harstad

Flere nyheter fra Troms og Finnmark