Hopp til innhold

Vibeke Larsens nye valgliste: Šiella

Fristen for å opprette et nytt samisk parti er utgått. Nå har tidligere Arbeiderpartiet-politiker og nåværende sametingspresident Vibeke Larsen opprettet en ny sosialdemokratisk valgliste som blir å hete Šiella.

Sametingspresident Vibeke Larsen i kofte i møtesal

BESKYTTE: Šiella blir Vibeke Larsens nye valgliste å hete. – I denne tiden trenger vi noe som er klart på at vi må beskytte samiske forhold, næringer og kulturer. Vi må rett og slett ha samiske rettigheter i bunn, sier Larsen om den nye valglisten.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi stiller med et alternativ til Arbeiderpartiet (Ap). Vi har også funnet et navn, Šiella. Vi valgte dette navnet fordi det er noe som samene er kjent med, og er verne-beskyttet.

Dette sier Vibeke Larsen til NRK Sápmis radiosending Veaigesátta.

Ifølge avisen Ságat (krever innlogging) blir valglisten å stille i fire valgkretser: Østkretsen, Ávjovárri, Vesthavet og Sør-Norge. De melder også om at tidligere Ap-politiker Marja Therese Aslaksen skal være med på denne listedannelsen. Andre navn ville ikke Larsen røpe til avisen.

Støtte

Etter at Larsen kastet tidligere sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) av tronen har det vært mye støy rundt Bjerkvik-kvinnen. Støy til tross, hovedpersonen selv velger å se lyst på saken.

– Jeg opplever veldig mye støtte og det er mange som har lyst til å skrive under på at jeg stiller både med parti og valgliste.

Sametingspresidenten har vært på flere tilstelninger under denne ukens 100-års jubileum i Trondheim. Her har hun møtt flere personer som har støttet hennes valg om å tre ut av Ap.

– Det er veldig mange som har støttet meg personlig på mitt valg, og de synes at det jeg har gjort har vært rett i forhold til det de har sett fra deres vurderinger.

Jubileumsgudstjeneste i forbindelse med tråante2017 i Nidarosdomen.

TRÅANTE 2017: Alle de tre sametingspresidentene samlet i Nidarosdomen for en jubileumsgudstjeneste sammen med Norges statsminister. Fra venstre: Sametingspresidenten fra Sverige Håkan Jonsson, fra Finland Tiina Sanila-Aikio, og fra Norge, Vibeke Larsen. Statsminister Erna Solberg helt til høyre.

Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix

Fortsatt godt forhold til Wilhelmsen

I månedsskiftet til februar ble det klart at Larsen trakk seg ut av Ap. Dagen etter sparket hun sin egen visepresident Ronny Wilhelmsen (Ap) og mange mente at kaoset på sametinget var komplett.

Nå har Larsen vært i kontakt med Wilhelmsen. Hun mener at de nå har et greit og profesjonelt forhold seg i mellom.

– Jeg har et godt forhold til Ronny Wilhelmsen, selvfølgelig er det litt mer anstrengt med han enn andre, sier Larsen.

Sametingspresidenten sier også at hun har «skværet» opp med personer i sitt tidligere parti.

– Jeg har vært i kontakt med mine tidligere partifeller og vi har ikke noe usagt. Vi er ikke ufin med hverandre, vi er jo er tross alt medmennesker.

Korte nyheter

  • VG: Tromsø-ordførerens hyttelandsby lagt død

    Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) skal styre på en politisk plattform som legger hans eget prestisjeprosjekt dødt. Det skriver VG.

    I Romssa-erklæringen heter det nemlig:

    «Ikke tillate nye felt med fritidsbebyggelse i områder med myr, fjære og matjord. Samarbeidspartiene vil ta vare på viktige natur, reindrifts- og friluftsområder.»

    – Det skal ikke bygges noen Arctic Center i denne perioden, bekrefter vararordfører Sigrid Bjørnhaug Hammer (SV) til VG.

    Wilhelmsen selv sier han ikke deltok på diskusjonene under forhandlingene, men har ikke kommentert saken utover det.

    Han har tidligere erklært seg inhabil etter at han har investert millioner i prosjektet.

    Etter en lang debatt i 2020, stemte kommunestyret i Tromsø ja til alpinanlegg og nei til det planlagte hytte- og alpinanlegget Arctic Center.

    Arctic Center/Finnheia alpinpark i Håkøybotn på Kvaløya i Tromsø
  • Árvvoštallá ásahit sámi PEN

    – PENs ideála ja sorjjasmeahttun lahttoorganisašuvdna mii bargá cealkinfriddjavuođa ovddas. Norgga bargun lea váruhit, reageret ja akšuneret doppe gos sátnefriddjavuohta lea njuolgga dahje eahpenjuolgga deddojuvvon - oanehis ja guhkes áigái.

    Dál lea vuolggahuvvon Sámi PEN, muitala Torjer Olsen Ságat aviisii

    ​​​​– Sáhttá njulgestaga leat arenan olbmuide geat gullet sámi servodahkii, rahčat cealkinfriddjavuođa ovddas dán áiggis goas cealkinfriddjavuohta lea áitojuvvon. Sátnefriddjavuohta lea áitojuvvon sihke Sámis ja álgoálbmogiin miehtá máilmmi. Eará báikkiin hárdojuvvojit olbmot danin go sii leat álgoálbmogat, ja dáppe sáhttá baicca hupmat vuortnuheami birra ja dan birra go lea váttis hupmat, dálkkádat mii gáržžida sápmelaččaid vejolašvuođa hupmat.

    – Mis leat leamaš máŋga raportta, nu go ovdamearkka dihtii dat raporta maid Amnesty gieskat almmuhii (mii gieđahalai negatiiva miellaguottuid ja stereotypiaid sápmelaččaid birra sosiála mediain, red.anm). Muhto maiddái Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna raporta, mii lea veaháš seamma guvlui. Garra ságastallanvierru duođaid gáržžida sápmelaččaid dáhtu ja vejolašvuođa oassálastit ságastallamiidda. Mun jáhkán dan, dadjá Olsen viidáseappot Ságat aviisii.

  • Pukkellaks er en ny trussel mot sjøørreten

    For første gang har Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurdert truslene fra ulike aktiviteter mot sjøørret.

    Det melder Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i en pressemelding.

    Torbjørn Forseth er leder i det vitenskapelige rådet. Han forteller at de har vurdert menneskeskapte trusler ut fra påvirkningen de har på bestandene, samt risiko for ytterligere skade i framtiden.

    I vurderingen kommer det fram at pukkellaks er en ny trussel mot sjøørret, men der er vurderingen usikker på grunn av manglende kunnskap om effekten.

    Selv om pukkellaksen er en trussel, så kommer det fram at det er en trussel som skiller seg klart ut blant truslene vitenskapsrådet har vurdert.

    – Lakselus fra oppdrettsanlegg er den aller største trusselen mot sjøørret, og rammer et stort antall bestander over store deler av landet, sier ekspert på lakselus og medlem av vitenskapsrådet, Knut Wiik Vollset, i pressemeldingen.

    Vitenskapelig råd for lakseforvaltning skriver at lakselus påvirker sjøørret enda mer negativt enn laks.

    – Blant annet oppholder sjøørreten seg en lengre periode i områder nær kysten, der smitten fra oppdrett er størst. Det fører til at langt flere sjøørretbestander over et mye større område er påvirket av lakselus enn for laks.

    Den nest største trusselen mot sjøørret er klimaendring.

    – Det er stor risiko for at klimaendring kan gi mer negative effekter i framtida, og i Norge har det så langt vært lite oppmerksomhet på problemet med lav vannføring og høye sommertemperaturer i de mange små sjøørretbekkene, sier Torbjørn Forseth.