Hopp til innhold

Meningsmåling: Feil av Arbeiderpartiet å ta makta på Sametinget

I en meningsmåling svarer 6 av 10 at det var feil av Arbeiderpartiet, Árja og Høyre å ta sametingsmakta. – Medias skyld, parerer Aps parlamentariske leder.

Vibeke Larsen og Aili Keskitalo

Tidligere sametingspresident Aili Keskitalo (NSR, til venstre) er satt på sidelinja da Arbeiderpartiet tok makta og utnevnte Vibeke Larsen (Ap) som ny president.

Foto: Máret Eli Buljo

Det var en meget dramatisk uke på Sametinget og på sosiale medier da Arbeiderpartiet tok makta fra Norske Samers Riksforbund (NSR) i desember.

Tidligere sametingspresident Aili Keskitalo og resten av sametingsrådet ble kastet av Arbeiderpartiet og flere samarbeidspartier med den nyvalgte presidenten Vibeke Larsen i spissen.

En meningsmåling gjort av Sentio Research Norge AS, viser at velgerne mener det var feil av det nye flertallet på Sametinget å ta makten i desember.

Parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet på Sametinget, Per Mathis Oskal, er ikke overrasket over resultatet.

– Nei, for i høst var det mye bruk av ord som «kupp», i både media og på folkemunne, sier Oskal.

Arbeiderpartiets sametingsrepresentant Per Mathis Oskal

FORUNDRET: Arbeiderpartiets parlamentariske leder på Sametinget, Per Mathis Oskal, forundrer seg over at ord som «kupp» er brukt i forbindelse med maktoverdragelsen på Sametinget.

Foto: Åse Pulk/NRK

Ap, Árja og Høyre dannet nytt sametingsråd (tilsvarer regjeringen) på Sametinget i desember i fjor, etter at det ble stilt mistillit mot NSR-rådet, som hadde ledet Sametinget de siste tre årene. Og Vibeke Larsen tok over som sametingspresident.

Oskal mener at medias fremstilling av det som skjedde ga et galt bilde av situasjonen på Sametinget.

– Det som skjedde var vanlige parlamentariske prosesser. Jeg har ikke tidligere hørt at det kalles for kupp dersom du har mindretall i et parlament, kommunestyre, eller storting.

Kun 2 av 10 mener maktskiftet var på sin plass

I meningsmålingen har hele 59 prosent svart at de mener det var feil av partiene Ap, Árja og Høyre å ta rådsmakten på Sametinget.

Fordelingen i meningsmålingen

Var det rett av AP å overta makten i Sametinget?

Ja

18 prosent

Nei

59 prosent

Vet ikke

23 prosent

Meningsmålingen er gjort av Sentio Research Norge AS, på oppdrag fra NRK Sápmi. Fullstendig spørsmål: «Sametingets flertall hadde mistillit til det sittende sametingsrådet til NSR med Aili Keskitalo som president. Nå har Ap, Arja og Høyre overtatt styringen av Sametinget med Vibeke Larsen som president. Var det rett av Ap å overta makten i Sametinget?»

– Jeg forundrer meg over at politikere på Sametinget og samisk media syntes det var så rart med mistillit, for det er jo en vanlig prosess i samfunnet, sier Per Mathis Oskal.

Etter at det Arbeiderparti-ledete rådet kom på plass, så trakk Helga Pedersen sitt presidentkandidatur, og sa med tungt hjerte at hun ikke kunne stå for prosessen som partiet hennes hadde gjort på Sametinget.

Hun ønsker ikke å kommentere meningsmålingen overfor NRK.

– Ikke forklart godt nok

Presidentkandidat for NSR, Aili Keskitalo, er heller ikke overrasket over målingen.

Aili Keskitalo

SOM FORVENTET: NSRs presidentkandidat hadde forventet at resultatet i en eventuell meningsmåling ville bli som den ble.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Det er nemlig det folk sier til meg når jeg treffer dem. De fleste jeg snakker med er forundret over det som skjedde på Sametinget, og de har ikke klart å forstå hvorfor det var nødvendig å gjøre det så kort tid før valget, sier hun.

Hun legger til at nåværende posisjon ikke har klart å forklare hvorfor de gjorde som de gjorde.

Men en av grunnene til at det oppstod mistillit var ifølge sametingsrepresentanter NRK har snakket med, vært at NSRs mindretallsråd ikke søkte samarbeid med andre partier.

– Dette stemmer ikke for vår del. Vi har selvfølgelig vært fullt klar over at vi var i mindretall, og har vært klar til å samarbeide både med budsjett, og i andre politiske saker, sier tidligere sametingspresident Aili Keskitalo.

Korte nyheter

  • Njoammelrohttodávda várohuvvo Oarje-Finnmárkkus 

    Les på norsk.

    Njoammilat leat gávdnon jápmán Gádde-Iččáin Oarje-Finnmárkkus, ja dál gielda jáhkká ahte sullos lea njoammelrohttodávda.

    – Maiddái ovdal lea leamaš njoammelrohttu sihke Gádde-Iččáin ja eará sajiin, go njoammilat šaddet menddo olu. Dát ii leat mihkkege eahpedábálaš áššiid, dadjá Sigmund Andersen, Muosáid gieldda teknihkalaš gielddahoavda.

    Gielda lea dál árvvoštallamin sáddejit go iskosa gávnnahan dihte leago dás sáhka njoammelrohttodávddas.

    Njoammelrohttodávda lea dávda mii sáhttá njoammut eallis olbmui, dávjá dáhpáhuvvá dat juhkančázi bokte. Dássážii ii leat Andersen ožžon dihtosii ahte leat go gávdnon jápmán njoammilat juhkančázi lahka.

    Harene forstår ikke at vinterdrakta kamuflerer dårlig når det er fritt for snø. Denne er fotografert
    Foto: Jon Olav Larsen
  • FHI: Færre tilfeller av prostata-, bryst- og lungekreft i 2023

    38.094 nye krefttilfeller ble registrert i Norge i fjor. Det er litt færre enn i 2022, en uvanlig nedgang, og særlig for de tre største kreftformene i Norge.

    De fire vanligste kreftformene prostata-, bryst-, tykktarms- og lungekreft utgjorde til sammen 42 prosent av alle krefttilfeller i Norge i 2023. Vanligvis er det ventet en liten, årlig økning i krefttallene, fordi det blir stadig flere her til lands og en stadig større andel av befolkningen er eldre.

    – I år peker flere piler rett vei, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret, FHI til NTB.

    Årsstatistikken fra Kreftregisteret kom tirsdag morgen. Ursin er spesielt fornøyd med 6,2 prosent nedgang i antall lungekrefttilfeller blant kvinner.

    – Dette er etterlengtede tall – lungekreft blant kvinner har over lang tid økt urovekkende mye, men nå ser vi en betydelig nedgang, som vi håper kommer til å fortsette, sier Ursin.

    Samtidig er det noen kreftformer som peker seg ut med en fortsatt økning.

    – Her er hudkreft og melanom i en særklasse. Dette er kreftformer som har hatt en enorm økning gjennom mange tiår, og der vi fortsatt ikke ser noen tegn til nedgang, sier Ursin.

    (NTB)

  • Vandring i samiske landskap med artisten Katarina Barruk

    Lulesamisk kirkeliv i Den norske kirke inviterer mandag 17. juni til vandring i Hamarøys samiske landskap.

    Vandringen går til helleren Lappkjerka ved Kaldvågen.

    Underveis i vandringen blir det rom for både stillhet og samtale, og ved bålplassen blir det servert gáhkko og kaffe, skriver Facebooksiden Julevsáme girkkoiellem om arrangementet.

    Det blir også musikk av den umesamiske artisten Katarina Barruk og musikeren Arnljot Nordvik.

    Arrangementet inngår i Bodø 2024s delprosjekt European Cabins of Culture, der de sammen med Den Norske Turistforening og Nordlandsruta presenterer turisthytter og turdestinasjoner i Nordland, som forvandles til bittesmå kulturhus der kunstnere og artister får skape et kulturelt program ute i Nordlandsnaturen.

    Lappkjerka i Hamarøy
    Foto: Johnny Andersen / NRK