Hopp til innhold

Undersøker om det kan bli gruvedrift i dette området

Mineralforekomster i hjertet av det lulesamiske området analyseres. – Aner ikke om det har verdi, sier tidligere statsgeolog.

Rummbo - kart over mineraler

Det er det røde området som vurderes, og ligger midt mellom Rummbo og Hujtakjávrre i indre delen av Hellmofjorden i Tysfjord, forklarer Per Arne Ráhka.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Kommunemineral AS ser nærmere på en interessant mineralforekomst i den lulesamiske kommunen Tysfjord.

– Etter et innspill fra NGU i 2015 arrangerte vi en befaring i fjellet for å ta noen prøver, forklarer daglig leder i Kommunemineral AS, Per Arne Ráhka.

Men undersøkelsene avslører enda ikke hva mineralforekomsten inneholder, og om det kan føre til mineralutvinning i fremtiden.

– Interessant fjellparti

De første funnene ble gjort av en geolog allerede i 1929.

– Geologen kartla da et interessant fjellparti som så annerledes ut, og som skiller seg ut fra andre bergarter i området, forklarer Ráhka.

– Hva mener du med at området skiller seg ut?

– Det er akkurat det vi lurer på.

Per Arne Ráhka

Per Arne Ráhka er både daglig leder i Kommunemineral AS og konsulent for næring og miljø i Tysfjord kommune.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Ga utslag på målinger

Tysfjord er en liten kommune med mindre enn 2000 innbyggere. Mineral og bergverk er den desidert største næringen med rundt 200 arbeidsplasser, og kommunen har hatt gruvedrift i over 100 år.

De siste ti årene har geologer fartet rundt i fjordene, og i 2015 kartla NGU området med et måleinstrument fra helikopter, forklarer Per Arne Ráhka.

– Da fikk man utslag på et eller annet ledende i fjellet. Mineraler som leder strøm, uten at man vet noe mer.

– NGU ba da om å få dra å se nærmere på det, og vi tok vi med oss noen prøver som er delvis analysert, men ikke ferdig enda.

– Derfor er området interessant, og NGU lukter på området. Hittil har man ikke funnet så voldsomt mye i overflateprøvene, men det gjenstår videre testing av materialet som er hentet ut. Og slik er historien frem til i dag.

Gieldavárre i Tysfjorden

Vurderer mulighetene for utvinning

– Betyr dette at det kan bli gruvedrift?

– Ja, det kan det jo selvfølgelig bli. Alt er jo avhengig av hva som ligger der. Funnene hittil er ikke voldsomme, men det skal undersøkes nærmere, svarer Ráhka.

– Så blir det en politisk sak om det skal gjøres noe med, eller om mineralene har det best der de ligger.

– Stoppet opp

Ingvar Lindahl

Tidligere statsgeolog i Norges geologiske undersøkelse, Ingvar Lindahl, har vært flere turer i Tysfjord og Hamarøy i jakten på verdifulle mineraler.

Foto: Sander Andersen / NRK

Tidligere statsgeolog i NGU, Ingvar Lindahl, bekrefter at området er interessant.

– Vi hadde en veldig kort tur i 2015, men den ble for kort på grunn av en misforståelse. Så vi fikk ikke gjort det vi ønsket, og tatt så mange prøver som vi ønsket.

Undersøkelsene har midlertidig stoppet opp på grunn av manglende finansiering.

– Ønsket er å gjøre en videre undersøkelse for å få en forståelse på hva dette er for noe. Det er i alle fall et eller annet som har en elektrisk ledningevne, men aner ikke om det har noen verdi, sier Lindahl.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK