Hopp til innhold

Trosser ny reinbeitekonvensjon

Svenske reineiere vil fortsette med sommerbeiter på norsk side selv om ny reinbeitekonvensjon ikke tillater det.

Vil ikke følge den nye reinbeitekonvensjonen

Reinsdyr
Foto: Ingen Grenser

Reieneiere i Saarivuoma reinbeitedistrikt vil ikke følge den nye reinbeitekonvensjonen som Norge og Sverige underskriver på onsdag.

Konvensjonen regulerer reinbeite over landegrensene.

Reineier Henrik-Johannes Blind i Saarivuoma reinbeitedistrikt sier at de vil fortsette å ha reinsdyrene på sommerbeite i Indre-Troms på grunn av gode beiteforhold.

– Den beste løsningen er at vi får lov til å bruke området, hvis vi skal kunne fortsette med reindrifta, sier Blind.

Han vet ikke om det kommer endringer og han sier de vil følge Lappekodisillen som har fungert bra hittil.

  • Les mer om Lappekodisillen her. (ekstern lenke)

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kart Altevann

Altevann.

Foto: NRK

– Følger Høyesterettsdommen

Per-Anders Nutti

Per-Anders Nutti.

Foto: Arild Moe / NRK

Leder Per-Anders Nutti i Saarivuoma reinbeitedistrikt på svensk side mener de har rettslig kjennelse på at Altevann i Nord-Troms på norsk side tilhører dem.

– Høyesterett avsa i Altevann-dommen at området tilhører oss. Høyesterettsdommen står for alltid, den kan ikke staten ta fra oss, sier Nutti.

Han sier at de skal bruke denne dommen i det videre arbeidet med å bevise at Altevann tilhører dem.

Frykter konflikter

Nils Henrik Sara

Nils Henrik Sara.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Leder Nils Henrik Sara i Norske Reindriftsamers Landsforbund frykter at konfliktene mellom Norge og Sverige øker, hvis næringen ikke godtar den nye konvensjonen.

Han kan ikke garantere at alle reinbeitedistrikter i Norge godtar konvensjonen. Men han håper at reineiere på begge sider av grensen blir enige.

– Vi i reindrifta må også tenke nytt og dele reinbeitene broderlig. Reindrifta er en liten næring både i Sverige og Norge, sier Sara.

Korte nyheter

  • Dronning Sonja om kommisjonsrapporten: – Det er mitt håp at vi vil lytte med ønske om å forstå

    Torsdag la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport om statens fornorsking av samer, kvener og skogfinner.

    Mens det så langt har vært få kommentarer til rapporten fra øverste myndigheter, benyttet Dronning Sonja anledningen til å dele sine tanker om rapporten under kongeparets reise i Nord-Norge.

    – Det er mitt håp at den nylig fremlagte rapporten om fornorskningen overfor samer, kvener og skogfinner vil gjøre noe positivt med oss. At vi vil lytte, med et ønske om å forstå, og lære av historiene som fortelles i den.

    Slik at vi sammen kan gå videre – litt klokere og ydmyke i møte med den fryktelige uretten som ble begått over så lang tid. Det er et felles ansvar for oss alle.

    Det sa dronning Sonja fra talerstolen i Hattfjelldal eller Aarborte, som kommunen heter på sørsamisk.

    Kongeparet er på fylkestur i Nordland og skal besøke seks kommuner: Hemnes, Hattfjelldal, Leirfjord, Vevelstad, Sømna og Bindal.

    Under talen sin løftet Dronningen også frem den samiske pioneerkvinnen Elsa Laula Renberg, som har røtter i Hattfjelldal.

    På kongehusets offisielle nettside deles også bilder fra kongeparets reise i Nord-Norge (kongehuset.no). Fylkesturen avsluttes i Bindal på torsdag.

    KONGEPARET - Hattfjelldal
    Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK
  • Guovdageainnu gieldda oažžu 5,5 miljovnna ruvnnu fylkkagielddas

    – Mii illudat go nuppástuhttinbarggu leat olahan buriid bohtosiid oanehis áiggis, čállá Romssa ja Finnmárkku fylkkaráđđi, ealáhus, plána, kultuvra ja biras, Marlene Bråthen (Gb), preassadieđáhusas.

    Guovdageainnu gieldda oaččui formálalaš nuppástuhttinstáhtusa guovvamánus 2019:s go gielddas lei duođalaš dilli, sihke ealáhusaid ja servodaga dáfus.

    Gielda oažžu dál 5,5 miljovnna ruvnno 2023:s joatkit nuppástuhttinbarggu maid leat čađaheamen. Gieldda sáhttá fas ohcat doarjaga 2024, ja nuppástuhttinprográmma bistá 2035 lohppii.

    Fylkkaráđđi juolluda maid gildii doarjaga ásahit ja ovddidit gielddalaš dearvvašvuođa-, oahppan- ja hálddašanfálaldagaid dán jagi.

    Doarjja lea 427.813 ruvnnu.

    Les på norsk.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK
  • Kautokeino får 5,5 millioner fra fylkeskommunen

    – Det er med glede vi opplever at omstillingsarbeidet i Kautokeino har oppnådd meget gode resultater på kort tid, sier fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Bråthen (Sp), i en pressemelding fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

    Kautokeino kommune fikk formelt omstillingsstatus februar 2019 på grunn av at kommunen var i en svært alvorlig situasjon, både nærings- og samfunnsmessig.

    Kommunen får nå 5,5 millioner kroner i 2023 for å fortsette omstillingsarbeidet som de er i gang med.

    Kautokeino kommune kan søke på tilskuddet igjen i 2024.

    Omstillingsprogrammet varer ut 2025.

    Fylkesrådet bevilger også kommunen et tilskudd til etablering og utvikling av kommunale frisklivs, lærings og mestringstilbud for 2023.

    Dette tilskuddet er på 427.813 kroner.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK