– Regjeringen må helt enkelt høre på hva samene selv sier

Lohkh åarjelsaemiengïelesne

– Regjeringen må helt enkelt høre på hva samene selv sier. Den eneste mulige løsningen er at regjeringen gjør presis det samene sier at de kan godkjenne.

Det sier tidligere spesialrapportør for FN, Martin Scheinin.

Han er professor ved Universitet i Oxford i Storbritannia og tidligere medlem i FNs menneskerettighetskomité.

Før helga, da protestene hadde vart i en over en uke, kom en offentlig beklagelse fra regjeringen til reindriftssamene på Fosen.

Nå er det knyttet stor spenning til hva som vil skje med turbinene.

Anbefaler å ta saken videre

Regjeringen jobber med å finne løsninger i saken. Men uten midlertidige tiltak, så fortsetter staten daglig å krenke menneskerettighetene.

Urfolk har et spesielt vern.

– Det som må skje først er at samene sine rettigheter må tilfredsstilles. Etter det kan man bruke så lang tid man vil på å utrede nye alternativ, sier Scheinin.

Han oppfordrer berørte reineierne i Fosen å ta sin sak til FNs menneskerettighetskomité.

Han viser til at samene har brukt alle rettsmidler, men at staten fortsetter overgrepet.

– Derfor burde de sende inn en klage under SP-konvensjonen og samtidig kreve umiddelbare midlertidige tiltak som Norge bør følge, for å få slutt på menneskerettighetskrenkingen som pågår, sier Scheinin.

Han mener Norge har sviktet reindriftssamene etter Høyesteretts avgjørelse.

– Menneskerettighetskomitéen kan si at Norge bør slutte med implementering i prosjektet til FN har behandlet saken eller til samene har gitt sitt samtykke, forklarer Scheinin videre.

Staten har reparasjonsplikt

På Fosen står det nå 151 turbiner i fjellområdene Storheia og Roan. Det er bygd 129 kilometer med anleggsveier her.

De to vindkraftanleggene er en del av den store utbyggingen til Fosen Vind, hvor det ble satt opp til sammen seks anlegg.

Høyesterett i storkammer har kjent konsesjonene til Storheia og Roan ugyldige.

Utbyggingen bryter med reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter artikkel 27 i FN konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP).

Turbinene er plassert midt i viktige vinterbeiteområder for reinen og er satt opp på bekostning av familienes muligheter til å leve som reindriftssamer.

Statsminister Jonas Gahr Støre erkjente lørdag at det er et pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen.

Ved et pågående menneskerettighetsbrudd har staten en såkalt menneskerettslig reparasjonsplikt.

Det vil si at det som ødelegger for reindriftssamenes mulighet til å drive sin kulturutøvelse, må ordnes opp i.

– Mener du at vindturbiner bør rives?

– Om samene sier at de burde rives ned, så burde de rives ned, sier Scheinin.

– Det mener du også?

– Det følger av Høyesterett sin beslutning, svarer Scheinin.

Må ha samme praksis hjemme i Norge

I FN-systemet har Norges håndtering av Fosen-saken blitt mottatt med vantro og overraskelse, forteller Laila Susanne Vars i Helgemorgen.

Hun er medlem av FNs ekspertmekanisme for urfolksrettigheter og er tidligere fagdirektør ved Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM).

– Samene på Fosen har jo mistet sitt eksistensgrunnlag. Og bare det i seg selv er en veldig alvorlig situasjon, at man som stat tillater et pågående menneskerettighetsbrudd og at man ikke stopper virksomheten, sier Vars.

Vars viser til at Norge har gjort mye internasjonalt for å fremme urfolksrettigheter.

– Oljefondet har gode og sterke juridiske urfolksrettslige vurderinger i bunn når de svartelister selskaper som bryter med urfolksrettigheter. Da må man jo også ha den samme praksisen her hjemme, som i utlandet, sier Vars.

Staten eier vindkraftverkene og har økonomiske interesser. Det at staten har flere roller i saken, gjør ting mer komplisert, mener Vars.

– Staten kunne ha stoppet virksomheten og menneskerettighetsbruddet. Hvorfor gjorde man ikke det?

Må komme under nivå for krenkelse

Artikkel 27 i FN konvensjon om sivile og politiske rettigheter har over tid blitt den viktigste internasjonale bestemmelsen for å verne urfolk mot inngrep, ifølge NIM.

Konvensjonen er en såkalt terskelbestemmelse. Enten er man over nivået for krenkelse, eller så er man under.

Og nå vet ikke regjeringen hvilke tiltak de må gjøre for komme under terskelen.

Hovedregelen er likevel at man ikke skal veie hensyn opp mot hverandre.

Urfolk har et vern og det er for eksempel ikke lov til å veie deres eksistens opp mot samfunnsøkonomi og energi. Nettopp fordi de som minoriteter som oftest vil tape.

Andre internasjonale regler som ILO-konvensjon 169 og FNs rasediskrimineringskonvensjon, har også betydning.

I Fosen-saken må man komme til en løsning hvor det ikke lenger foregår krenkelse, forklarer den tidligere FN-spesialrapportøren.

– Den løsningen burde komme fra samene. Det er eneste mulighet til at Norge kan følge sine internasjonale forpliktelser er å gjøre det som samene setter som vilkår for vindkraft, sier Scheinin.

– Er det eneste løsningen?

– Det er eneste løsningen, sier Scheinin.

– Vi forventer at staten merker seg dette og legger opp til en dialog med oss som er i tråd med det FN sier, sier leder for Sør-Fosen sijte, Leif Arne Jåma.

Forundret over mangelen på handling

Scheinin lurer på hvorfor myndighetene i Norge ikke har vært mer bekymret for at regjeringen går imot Høyesterettsdommen.

– Det er alvorlig i en rettsstat at mennesker, som samene, må gå til domstoler og opp til Høyesterett. Det er veldig alvorlig om staten selv ikke følger avgjørelsen de har fått av sin høyeste domstol.

– Synes du at staten har brukt for lang tid i denne saken?

– Naturligvis.

Scheinin mener at man bare burde brukt noen uker eller kanskje en måned. Men ikke et år og lengre enn det.

I Fosen-saken har tiltak og alternativer allerede vært grundig utredet og vurdert i flere rettsinstanser. Staten ønsker en ny utredning.

– Det snakkes om at det er «full reparation». Hva innebærer det?

– Staten må komme overens med samene. Det er ikke slik at staten ensidig kan bestemme hva full reparasjon er. Samenes samtykke behøves også der.

– Samene har en veldig sterk posisjon i eventuelle forhandlinger og samene kan komme med forslag som Norge er pliktig å følge for å unngå å rive ned vindturbinene, sier Scheinin.