Hva sier egentlig Høyesterett om vindmøllene på Fosen?

Akjsonistene som blokkerer regjeringskvartalet krever at vindturbinene rives. De viser til at det 500 dager siden Høyesterett dom.

– Selve dommen sier ikke noe om riving av vindmøllene, men den nekter staten å fremme sak om ekspropriasjon av grunn og rettigheter som er nødvendig for disse vindmøllene, sier professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen.

– Utbyggerne hadde fått forhåndstillatelse til å sette opp vindmøllene i påvente av konsesjon. Men denne må anses som bortfalt etter Høyesteretts dom, fortsetter Bernt.

Det var i oktober 2021 Høyesterett avsa sin dom etter at sørsamene hadde saksøkt Fosen Vind og Statnett.

Krenket kulturutøvelse

Professor Øyvind Ravna ved Universitetet i Tromsø (UiT) sier dette om dommen.

– Retten sa at sørsamenes rett til utøvelse av kultur er krenket. Retten mente også utnyttelse av beiteområdene for rein i vesentlig grad er hindret, sier Ravna

– Sier dommen at vindparken må stoppes og rives?

– Nei, det som eventuelt kan berge driften, er at man kan finne avbøtende tiltak. Det er det opp til Olje- og energidepartementet å vurdere. Men det er et faktum at Høyesterett ikke var enig med Lagmannsretten i at vinterforing på et avgrenset område var et slik tiltak. Det er heller ikke lagt fram andre relevante avbøtende tiltak.

Høyesterett vil ikke kommentere saken nå, men høyesterettsjustitiarius har tidligere svart på spørsmål om vindmøllene kan stå.

– Reindriftssamene hadde ikke anlagt sak med påstand om at vindmøllene skulle tas ned, og da falt dette utenfor sakens rammer, sa Toril Marie Øie på en pressefrokost retter etter nyttår i 2022.

I dommen skriver retten dette: "Uten tilfredsstillende avbøtende tiltak foreligger det dermed en krenkelse av SP artikkel 27, og konsesjonsvedtaket vil i så fall være ugyldig."

Retten fant ikke at det var avbøtende tilak som var gode nok.

Menneskerettigheter

Adele Matheson Mestad er jurist og direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter. Hun mener staten må følge opp at urfolks rettigheter er krenket:

– Det følger av FNs konvensjon om Sivile og politiske rettigheter at menneskerettighetsbrudd må repareres, fortsetter hun.

– Betyr det stopp i driften og også at anlegget tas ned?

– Vi har ikke et klart synspunkt på hvordan dette bruddet skal repareres. Det beror på en sammensatt vurdering, hvor man må konsultere de berørte. I praksis fra FNs menneskerettskomité finnes det eksempler på avbøtende tiltak i form av erstatning og alternative landområder, men dette må løses konkret, sier Matheson Mestad.

Ingen av juristene har en klar oppfatning av hva avbøtende tiltak for reineierne skal være. Matheson Mestad mener mye er utredet allerede.

– Lagmannsretten kom til at vinterforing i innhegning var et tilstrekkelig avbøtende tiltak. Dette var Høyesterett ikke enig i. Det er viktig at prosessen fremover bidrar til å styrke tilliten mellom det samiske samfunnet og myndighetene, sier Matheson Mestad.

Jan Fridthjof Bernt er bekymret over at drift nå skjer i et vakuum.

– Det er rimelig at staten tar noe tid på å finne ut av dette for å komme frem til et nytt vedtak. Men mellomtiden har staten et ansvar for å gjøre et vedtak på hva som skal gjelde i mellomtiden, sier han.

– Drift burde vært stoppet

Professor Ravna mener driften burde vært stoppet inntil videre:

– Driften av kraftverket slik den er nå, har ikke lovlig konsesjon og burde slik sett vært stoppet, sier Ravna.

– På hvilket grunnlag?

– Vi har en parallell i Australia der det ble slått fast at staten hadde krenket urfolks rett til å utøve sin kultur etter samme bestemmelse, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Der fikk staten en frist på 180 dager til å redegjøre for hvordan den skulle reparere skaden. Dette setter en internasjonal standard for slike frister, mener Ravna.

Jan Fridthjof Bernt sier også at driften burde vært vurdert.

– Når det ikke foreligger noen lovlig tillatelse til vindmølledriften, skulle den vært stoppet i påvente av et nytt vedtak fra departementet, sier Bernt.