Hopp til innhold

Vil snakke i hjel trusler om ganning

– Dette er egentlig grove straffbare trusler, sier Kalle Urheim (51) fra Hamarøy.

Loga sámegillii: – Hállama bokte sáhttá hávkadit birobidjama áigumušaid.

Kalle Urheim

TYKKHUDET: Kalle Urheim fra Tysfjord sier ganning psykisk terror.

Foto: Tea Isabel Myrvold / NRK

Etter at han sto fram som et av ofrene i Tysfjord-saken i VG i juni 2016, fikk han et brev i posten.

– Hvis jeg ikke holdt kjeft så kom det til å skje noe, sto det. Og det er jo ganske direkte sagt, sier han.

Å snakke om trusler gjennom ganning hvor noen ønsker å «kaste ondskap», er krevende for Urheim. Likevel mener musikeren at dette er svært viktig.

– Vi må prate om det for ellers kommer vi ikke videre. Selv vil jeg ha bort den delen av samekulturen som har mørke sider, sier han.

NRK har snakket med flere som i forbindelse med Tysfjord-saken ble forsøkt truet til taushet. Marion Anne Rimpi (33) fortalte at hun ble truet med ganning av flere personer fordi hun fortalte om overgrepene.

Etter at Inger Márjá Sokki Hætta fra Kautokeino fortalte om hvordan livet hennes ble preget av at hun ble stemplet som «bærer av det onde», har ganning blitt aktualisert.

– Biter ikke på meg lenger

Kalle Urheim mener det bare er en måte å få slutt på denne typen trusler.

– Det er å snakke det i hjel i hus og hjem om at denne typen adferd ikke er greit. Derfor er denne samfunnsdebatten viktig, sier han.

Han sier til NRK at han har bestemt seg for å ikke ta slike trusler inn over seg.

– Jeg er blitt så tykkhudet, men samtidig finner jeg meg ikke i dette, sier Urheim.

Han mener dette er en samisk virkelighet som eksisterer. Selv trodde han på det før, men ikke nå.

– Jeg velger å forholde meg til dette nå fordi dette fenomenet, disse forsøkene, egentlig er psykisk terror og voldstrusler. Det er fullstendig uakseptabelt og skal bekjempes. Vi skal fritt kunne være med på å endre verden til en bedre plass å være i. Samholdet, kjærligheten og universet skal være kraften i våre liv og beskytte oss, sier han.

Les også: Vil ha åpenhet rundt samiske utfordringer – skrev masteroppgave om ganning

Urheim viser også til at det i loven finnes bestemmelser om grove trusler. Han er ikke i tvil om at trusler hvor noen gjennom ord eller handlinger ønsker at noen blir utsatt for ulykker eller død, er straffbare.

– Dette skal få oss til å bli redd, få angst, til å «klikke i vater» omtrent, slik at man skal få respekt for en eller annen person eller mørk kraft der ute. Jeg anser dette som straffbare forhold og ikke en akseptabel del av samisk kultur, sier han.

Urheim forteller at han har orientert politiet i Tysfjord og Hamarøy om konkrete opplevelser i løpet av årene helt til i dag. Selv har han politianmeldt en eldre kvinne for forsøk på ganning.

Politimester: – Vet ikke om djevler finnes

Konkrete saker hvor det er blitt truet med ganning eller ondskap, har ikke politiet etterforsket.

På generelt grunnlag sier politimesteren i Finnmark, Ellen Katrine Hætta at påstander av denne typen tas på alvor.

Politimester Ellen Katrine Hætta

UTFORDRENDE: Politimester Ellen Katrine Hætta.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Samtidig sier hun:

– Det som er problematisk er at man ikke vet om ondskap eller djevler finnes, eller om det er mulig påføre det på andre. Det er vanskelig å vurdere. Men hvis det settes frem trusler, da er det enklere for oss å etterforske om det er noe straffbart, sier Hætta.

Hun er vokst opp i Kautokeino, og er derfor kjent med påstander om ganning.

– Jeg er likevel ikke kjent med konkrete eksempler, sier politimesteren.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK