Hopp til innhold

Pasienter er redde for å snakke om ganning

Av frykt for å bli stemplet som dum og psykotisk, velger pasienter å tie om ganning og ondskap. June Gerd Johnsen (40) opplevde at en helsearbeider ble sint da hun tok opp temaet.

June Gerd Johnsen

BLE IKKE FORSTÅTT: June Gerd Johnsen.

Foto: Harry Johansen / NRK

– Jeg dro aldri mer tilbake til henne, forteller hun til NRK.

Dette skjedde under et møte med en psykiatrisk sykepleier. June gikk til samtaler fordi hun slet med depresjon. Da hun trakk inn ganning som tema, skar det seg.

– Jeg ble ikke forstått og ble sint, men sykepleieren trengte ikke å bli det. Hun opptrådte som en «bedreviter». Jeg var dum som ikke sendte inn klage etter episoden. Jeg føler at jeg ikke fikk hjelp i systemet, og jeg ble selvfølgelig trist og lei meg, forteller 40-åringen.

Ganning betyr at noen angivelig gjør noe mot andre mennesker for at disse skal bli syke, utsettes for ulykker eller i verste fall dø. Fenomenet beskrives som ondskap gjennom tanker eller ulike handlinger.

I samiske bosettingsområder lever troen på slik ondskap i beste velgående, men skjult og fordekt.

– Du føler deg dum

June Gerd Johnsen forteller at hun senere fikk god hjelp og forståelse hos SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern) i Karasjok.

– Heldigvis finnes SANKS. I det «norske systemet» er det fortsatt mye uvitenhet i dag, og jeg hadde slitt mer om jeg hadde bodd en annen plass i landet, sier hun.

Nå har June Gerd etablert seg med familie og har det bra.

Av frykt for å bli misforstått snakker ikke pasienter om ganning og ondskap med helsearbeidere.

– Jeg kan ikke sette meg ned og prate med en lege eller psykolog om disse tingene. Mest sannsynlig ville de ha tvangsinnlagt meg en eller annen plass. Du føler deg dum. De som ikke er samer, forstår ikke hva det er snakk om, sier «Sire» til NRK.

Hun ønsker å ikke å stå fram med sitt ordentlige navn.

Med bakgrunn i selvopplevde erfaringer tror hun på ganning. Dette har ført til at hun er redd for at det skal skje noe med henne eller med de nærmeste.

– Derfor leter jeg etter hjelpere hele tiden. Dette er folk som vet hva det er snakk om, sier hun.

Brydde seg ikke

Susanne Eriksen følte seg avvist da hun ville snakke om temaet.

– Da jeg luftet tanken om at ganning kunne være årsaken til at jeg slet med angst, brydde de seg ikke å snakke mer om det. De avfeide dette med en gang, forteller hun til NRK.

Susanne Eriksen

TROR PÅ GANNING: Susanne Eriksen tror årsaken til at hun ble kastet av hesten, er at hun er gannet.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

I en periode hadde hun angst, og hadde samtaler med både lege, helsesøster og psykolog. Hun er i dag i full jobb på et hotell i Nordland, og har det bra på alle måter.

– Jeg tror selv jeg er utsatt for ganning. I en periode opplevde jeg mange uhell, forteller Susanne.

– Psykisk terror

Ganning og ondskap ble aktualisert gjennom historien om Inger Márjá Sokki Hætta som NRK fortalte om søndag. 84-åringen er blitt stemplet som ganner.

Forsker og psykiatrisk sykepleier Berit Andersdatter Bongo (70) kaller fenomenet for psykisk terror.

– Det «å sette ondskap» på noen, må få en større del i all helse- og sosialarbeiderutdanning. I dag er ikke ansatte i helsetjenesten godt nok forberedt på å ta imot folk med slike historier, sier hun til NRK.

Ergoterapeut Marit Ellen Inga Bals (41) i Kautokeino har forsket på hvilke erfaringer samiske terapeuter har med pasienter som mener de er blitt gannet.

Et av funnene hennes var at terapeutene var redd for å bli sett på som uetiske og uprofesjonelle dersom de snakket om ganning med andre kolleger.

Frykter latterliggjøring

– En av informantene sa det slik; å prate åpent om ganning til norske terapeuter kan føre til latterliggjøring og i verste fall føre til feildiagnose. Manglende kulturell kompetanse i det norske helsevesenet kan før til feiltolkning. Å tro på ganning og denne ondskapen er vanlig i samisk miljø, men fremmed i det norske, forteller Bals til NRK.

Marit Ellen Inga Bals

SKJULT: Marit Ellen Inga Bals har skrevet en masteroppgave om samiske helsearbeideres møte med pasienter som tror på ganning.

Foto: Privat

Konsekvensene av dette ble blant annet at de samiske terapeutene unnlot å skrive om ganning i pasientens journal dersom dette var en del av samtalen.

Bals tror den kulturelle kunnskapen om ganning fortsetter å være skjult for andre enn samer.

– Både terapeutene og deres pasienter opplever ganning som skambelagt, tabuisert og et verktøy til den øvrige befolkningen for latterliggjøring av samisk kultur, sier Marit Ellen Inga Bals.

NRK har bedt om intervju med helseminister Bent Høye (H) om saken. Istedenfor svarer statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) via e-post.

– Jeg opplever at helsearbeidere i Norge er svært opptatt både av å gi pasienter den helsehjelpen de har krav på og den respekten de fortjener. Min erfaring er også at ansatte i helsesektoren utøver sitt yrke med både varsomhet og integritet, skriver hun.

Hun legger til at pasienter skal få den hjelpen de har behov for er også nedfelt i lovverket som selvsagt gjelder for alle i hele landet.

Korte nyheter

  • Forventer ikke mer til sametinget

    Nordkalottfolket har ingen forventninger til at Sametinget vil få økte midler over statsbudsjettet for neste år.

    – Regjeringa har avlyst Hurdalsplattformen og alle lovnader der, vi har energikrise, og Europa er i en krigsøkonomi, og mange vil få det kjempetøft fremover, derfor forventer jeg ikke økning neste år, sier Toril Bakken Kåven, parlamentarisk leder for Nordkalottfolket på Sametinget. Om det skulle komme en økning så tar Toril Bakken Kåven det som en stor seier.

    – Det viktigste man kan gjøre for det samiske samfunn nå, er å bygge opp forsvaret i nord, kutte ut elektrifisering av Melkøya og sikre oss stabile priser på strøm og drivstoff fremover, som kan avhjelpe alles økonomi, skriver Bakken Kåven i en e-post til NRK.

    Parlamentarisk leder for Nordkalottfolket mener de kan gjøre mye internt med budsjett på sametinget.

    – Vi bruker altfor mye penger på oss selv og har sprengt plenumsbudsjettene med svært ineffektive møter, det kommer vi til å gi innspill til, uavhengig av hva som kommer fra regjeringen. Toril Bakken Kåven mener måtehold er en dyd man bør bli flinkere på alle sammen, nå når vi vet at tidene er vanskelige.

    Toril Bakken Kåven
    Foto: Nils-John Porsanger / NRK
  • Elle Sofe Sara vuittii Kritiker-bálkkašumi

    Sámi koreográfa Elle Sofe Sara oaččui Kritikerprisen 2022 dansun-bálkkašumi. Son vuittii bálkkašumi bihttán «Vástadus eana – The answer is land». Bálkkašupmi juhkkojuvvui Oslos ja lea «norsk kritikerlag» geat juhket bálkkašumi.

    Jury árvvoštallamis deattuhit ahte bihttáin nákce Sara ja su mielbargit bihttás čájehit olbmuid gullevašvuođa ja sajádaga servvodagas. Dánsuma bokte govviduvvo movt olmmoš ge sáhttá vásihit ahte massá oadjebasvuođa eallimis ja maid movt olmmoš ohcala gullevašvuođa eallimis.

    Dát dovddut leat erenoamáš áigeguovdilat vel dán váttis áiggis máilmmis, deattuvvui bálkkašumi geigemis.

    – Lea stuorra gudni oažžut bálkkašumi ja son juogada dan buohkain geat leat bargan bihttáin, logai Elle Sofe Sara.

    Son lohká iežas leat giitevaš go son eallá dakkár guovllus máilmmis gos lea friddjavuohta ja gos son dáidagiin beassá dákkár dovdduid čájehit.

    Elle Sofe Sara lea maid giitevaš go oaidná ahte dáidda mearkkaša olu olbmuide, erenoamážit dán váttis dilis mii lea dál.

    Vuoitu lea dáiddá maid Tom Gundersen lea ráhkadan.

    Elle Sofe Sara
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Olu sámegielladoaimmat Suorttáin

    Suorttáin, Nordlánddas lea Bárru giellabáikkis olu doaimmat dán čavčča ja skábma. Dáppe besset Luofoahta ja Viestterállasa sámi deaivvadit ja oahpahallat hállat sámegiela, seammás go doddjojit. Mánáide lea maid stohkan ja sámegiel eahkedat.

    – Gáfestallan lea duorastagaid gos sii geat beroštit sámegielas deaivvadit. Sis lea maid duddjon, sálbmaeahket, filbmaklubba nuoraide ja stoahkan eahkedat mánáide, muitala Anne Pedersen, Báru prošeaktajođiheaddji.

    Anne Pedersen, prosjektleder i Bárru
    Foto: Mathis / Eira