Kommentar

Derfor skriver vi om ganning

NRK Sápmi har i det siste laget flere saker som viser hvordan ganning kan begrense liv og frihet blant samer. Noen mener vi burde latt være.

Skjembilde av nettartikkel om Inger Márja Sokki Hætta som hele livet har vært utsatt for rykter om ganning.

Inger Márja Sokki Hætta er en av de som har opplevd at troen på ganning kan ramme et menneske hardt.

Foto: NRK

De sterke historiene om Marion Anne Rimpi (33) og Inger Márjá Sokki Hætta (84) viser hvordan troen på «det onde» brukes for sosial kontroll og undertrykkelse.

Historiene har fått oppmerksomhet i hele Norge, og er lest, sett og hørt av flere hundretusen.

«Ganning» er troen på at enkelte mennesker har evnen til å kaste trolldom, åndelige forbannelser eller også beskyttelse på andre mennesker (ekstern lenke, forskning.no).

Problematisk debatt

Noen mener at vi burde tatt debatten innad i det samiske samfunnet. At temaet samisk ganning egner seg dårlig i det nasjonale nyhetsbildet. Vi kan på et vis forstå frykten for at slike betente saker skal bidra til å stigmatisere samer og hele den samiske kulturen. Den samiske historien er full av slike dårlige eksempler. Men det er allikevel å snu problemet på hodet.

Denne gangen er det våre egne som krever mer åpenhet. Krav om mindre åpenhet rundt problemet fører mer taushet, og mindre debatt. Årelang taushet er nettopp årsaken til at vi stadig i 2020 synes det er vanskelig å snakke om.

Det er samme logikk som har ført til taushet rundt det store antall samer som rammer av vold og overgrep. Annenhver kvinne og hver tredje mann i Sápmi vil oppleve psykisk eller fysisk vold i løpet av livet. Vi bør snakke mer om det.

Psykisk terror

Forsker Berit Andersdatter Bongo har dokumentert hvor ødeleggende troen på ganning kan være.

– Det er psykisk terror. De som rammes er fengslet i en rolle som «bærere av det onde». De forteller at åpenhet og kunnskap er nøkkelen for å bli løslatt fra dette fangenskapet, sier Bongo.

Hun forteller om enkeltmennesker og barn som stemples som følge av rykter eller trusler om svartekunst.

Det journalistiske oppdraget

Vårt journalistiske oppdrag er å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. Det gjelder spesielt forhold som begrenser menneskers livsutfoldelse og gode livsvalg. Dette har også vært grunnlaget for vår tidligere dekning av vold- og overgrep mot samiske kvinner.

Det er det fortsatt. Vi har tatt på alvor det kildene bedt oss om: sett oss fri gjennom åpenhet og debatt.

Så er det opp til hver enkelt av oss å sørge for debatten skjer åpent og i respekt for de som trenger samfunnsdebatten aller mest: ofrene.

Vi bør snakke mer om dem.

Sámegillii:

Danne čállit baháidbidjama birra

NRK Sápmi lea maŋimuš áigge dahkan máŋga ášši das mo baháidbidjan sáhttá gáržžidit eallima ja friddjavuođa sámiid gaskkas. Muhtumii mielas eat livčče galgan dahkat dan.

Marion Anne Rimppi (33) ja Inger Márjá Sokki Hætta (84) garra vásáhusat čájehit mo «bahávuoigŋa» jáhku geavahuvvo stivret ja soardit nuppiid.

Dát muitalusat leat beroštahttán olles Norgga, čuohteduháhat lea lohkan, oaidnán ja gullan daid.

«Baháidbidjan» lea jáhku ahte soapmásat máhttet noidošit, bidjat bahávuoiŋŋaid dahje maid suddjet earáid. (olgguldas leaŋka)

Váttes ságastallan

Muhtumiid mielas lei dát ságastallan galgat dáhkot sámi servodaga siskkobealde. Ahte sápmelaččaid baháidbidjan ii leat heivvolaš fáddán nationála ođasgovas. Mii ipmirdat olbmot ballet dákkár áššiid dagahit ahte oktan njođahassan govvejit sápmelaččaid ja olles sámi kultuvrra. Sámi historjjás leat máŋga heajos ovdamearkka das. Muhto dalle geahččat váttisvuođa jorgguláhkái.

Dán vuoru leat min iežamet olbmot geat gáibidit eanet rabasvuođa. Dáhttu ahte galgá leat unnit rabasvuohta váttisvuođa birra dagaha jávohisvuođa ja unnit ságastallama. Moanat jagiid jávohisvuohta leage sivvan manne ain jagi 2020 lea váttis ságastit fáttá birra.

Lea seamma jurddašeapmi mii dagahii jávohisvuođa das go nu olu sámit vásihit veahkaválddálašvuođa ja illásteami. Juohke nubbi sámi nisu ja juohke goalmmát sámi dievdu gillá psyhkalaš- dahje rumašlaš veahkaválddálašvuođa. Mii fertešeimmet hállat eambbo dan birra.

Psyhkalaš terror

Dutki Berit Andersdatter Bongo lea duođaštan man bilideaddji baháidbidjan jáhkku sáhttá leat.

– Lea psykalaš terror. Gillájeaddjit leat šaddan baháguoddin rollii. Sii muitalit ahte rabasvuohta ja máhttu lea čoavddus beassat dás eret, dadjá Bongo.

Son muitala ahte šolžžaid dihte ovttaskasolbmot ja mánát dubmejuvvojit ja givssiduvvojit.

Journalisttalaš gohččun

Min journalisttalaš gohččun lea almmustahttit moaittehahtti diliid servodagas. Erenoamážit diliid mat ráddjejit olbmo eallima ja eallingeainnu válljema. Dát lei maid vuođđun min áššiin das go sámi nissonat gillájit veahkaválddi ja illástemiid.

Ja nu ain lea. Mii leat duođas váldán min gálduid gohččuma: luvve min rabasvuođain ja ságastallamiin.

De lea min juohkehačča duohkin bearráigeahččat rabas ságastallama ja árvvus atnit sin geat dárbbašit dán servodatságastallama eanemusat: gillájeaddjit.

Fertešeimmet eanet ságastit sin birra.