Sametingspresident: – Ikke alle deler av den samiske kulturen er verdt å ta med videre

– Vi bør ikke bare romantisere vår samiske kulturarv, for ikke alt er like bra, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Aili Keskitalo.
Foto: Elvi Rosita Norvang-Herstrøm / NRK

Denne uttalelsen kommer presidenten med etter at NRK sist helg publiserte en sak om Inger Márjá, som i over 50 år her levd med et rykte om at hun kan ganne folk.

Ganning vil si å sette onde krefter i sving for å ramme en annen person.

Keskitalo vil ha et oppgjør nå, og er klar på at vi ikke kan videreføre gamle tradisjoner som til de grader går utover enkeltmennesker.

– Det har nok skjedd før i tiden, men nå er det på tide å vurdere slike holdninger, sier hun.

En skam å bære et slikt stempel

Fra gammelt av var det svært negativt å bruke onde krefter til å ramme andre mennesker, og slikt snakket man heller ikke om.

– Jeg har stor respekt for kvinnen som rakrygget står fram med navn og ansikt, det ville de færreste ha gjort sier Keskitalo.

Inger Márjá Sokki Hætta

PLAGET: Inger Márjá Sokki Hætta har levd med beskyldninger om ganding i over 50 år.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

For presidenten var dette en sterk historie. Hun har hørt litt om fenomenet som liten, men det blir mindre og mindre snakk om slike ting etterhvert. Og de unge er ikke så opptatte av ganning.

– Det må jo oppleves som både skamfullt og trist å bære et slik stempel et helt liv, sier presidenten til NRK Sápmi.

Presidenten tror det verste må være at man ikke har mulighet til å «frifinne» seg, man kan ikke på noen måte beskytte seg mot disse beskyldningene.

– Ikke greit å skape frykt

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H), som også har ansvaret for regjeringens samepolitikk, svarer slik i en skriftlig kommentar:

– Det er ikke greit å spille på folks forestillinger om ganning for å skape utestenging, frykt og sosial kontroll, skriver hun.

Digitaliserings- og distriktsminister Linda Hofstad Helleland på sitt første ministerbesøk i Bø.

IKKE GREIT: Linda Hofstad Helleland synes ikke om det å spille på folks frykt på denne måten.

Foto: Kjell Mikalsen / NRK

Ministeren synes at det er positivt at man nå setter søkelys på slike ting.

– Å bringe dette frem i det offentlige ordskiftet kan forhåpentligvis bidra til å få en slutt på problemet, mener Helleland.

Hun vil også understreke at konkrete saker som gjelder trusler, er det i første rekke politiets oppgave å håndtere.

Ganning ble brukt som skremsel

Historiker Aage Solbakk fra Båteng i Tana har både forsket og skrevet en del om dette temaet. Ganning har vært brukt blant annet til å skremme bort inntrengere i samiske områder.

– Det var det eneste «våpenet» samene hadde til å beskytte sine områder mot inntrenging utenfra, forteller Solbakk.

Solbakk mener at det var presteskapet som videreførte denne frykten for det onde til folket.

Aage Solbakk Sáivajárgáttis Várjjagis 2012 giđa

BESKYTTELSE: Aage Solbakk sier at samene brukte ganding for å beskytte seg selv mot inntrengere.

Foto: Berit Nystad / NRK Sápmi

De brukte dette så ofte i sine prekener at folk til slutt trodde på det.

– Noaidien eller sjamanen ville beskytte sitt område, derfor brukte han ganning for å skremme bort dem som ville ta seg tilrette på samenes fiske- og fangstområder, sier historikeren.

I dag er dette mer og mer fjernt for den yngre generasjonen, som knapt nok har hørt om det.

Solbakk avslutter med at samene aldri la skjul på at de brukte slike metoder for å beskytte seg selv.