Ble truet med «ondskap» hvis hun fortalte om overgrepene

– Budskapet var at det skulle påføres ondskap på meg, og at det ikke skulle gå bra med meg i fremtiden fordi jeg stod frem om overgrep, forteller hun til NRK.

Marion Anne Rimpi fikk mye oppmerksomhet og heder for sin åpenhet som tidligere offer for seksuelle overgrep.

Hun var en av flere personer som i 2016 fortalte sin historie i VG. Det bidro til at politiet startet etterforskning av flere seksuelle overgrep i Tysfjord i Nordland.

Men dette har også kostet.

• Les også: Pasienter redde for å snakke om ganning: – Man føler seg dum

– Jeg ble redd

Rimpi forteller at hun ble truet med ganning av flere personer. Disse personene var enten selv i politiets søkelys i saken om seksuelle overgrep, eller hadde noen i familien som var det.

Ganning kan forklares som «å kaste vondt over folk». Noen gjør angivelig noe mot andre mennesker for at de, eller deres nærmeste skal bli syke, utsettes for ulykker eller i verste fall dø. En ondskap som gjennomføres gjennom tanker eller ulike handlinger.

Ideen om personer med evner til å ganne lever fortsatt til en viss grad i noen samiske samfunn. Men oftest i det skjulte.

33-åringen mener personene som truet henne, gjorde det for å skremme henne til taushet.

• Podkast: Hvor vanlig er det å tro på ganning?

– Det var ubehagelig og jeg ble litt redd. Jeg vil egentlig ikke tro på ganning, men jeg gjør jo det, fordi jeg gjennom hele oppveksten har fått høre at det finnes, sier Rimpi.

Men denne redselen fikk ikke henne til å tie. Ønsket om å få slutt på overgrepene var større.

Ganning og ondskap ble aktualisert gjennom historien til Inger Márjá Sokki Hætta. I 50 år har hun levd med stempelet som ganner.

– Ganning bør fremheves som psykisk vold

Dette mener Astrid Eriksen ved Senter for samisk helseforskning (SSHF). Hun har forsket på vold i nære relasjoner og overgrep i samiske områder.

– En av årsakene til taushet om vold og overgrep er trusler fra overgriper. Trusler om ganning kan derfor være et sterkt virkemiddel. Hensikten er å skape frykt og taushet, sier hun til NRK.

• Les også: Sametingspresident: – Ikke alle deler av den samiske kulturen er verdt å ta med videre

Også Eriksen kjenner til hendelser der folk har blitt fortalt at det ikke skal gå vel med dem som snakker, med en klar hentydning til ganning.

Hun håper på å få mer innsikt over ganning i fremtiden gjennom forskning.

– Vi vet ikke om dette er noe som kun eksiterer i utkantstrøk, og bare blant samer, eller om det er utbredt blant andre grupper i samfunnet også. Det kan også være slik at de eldre vet mer om dette enn de yngre, sier Eriksen.

Politioverbetjent Aslak Finvik (60) var med i etterforskningen av Tysfjord-sakene. Han mener at ganning lever i beste velgående.

– Under etterforskningen fikk vi en følelse av at folk var redd for å fortelle. Vi fikk et inntrykk av at personer på en måte hadde en merkelig makt over andre, sier politimannen.

Finvik mener dette må tas på største alvor, fordi det er en trussel som er vanskelig å forstå, hvis man ikke har kunnskap om det.

– Hersketeknikk

Nå jobber regjeringen med en ny nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Handlingsplanen vil ha en egen del om vold og overgrep i samiske samfunn.

Marion Anne Rimpi håper på at dette kan bidra til mer åpenhet.

– Det er utrolig viktig å sette et søkelys på ganning. Det er en herskerteknikk som vi må tørre å prate om. Dette kan være med på å hjelpe at vi får bort sånne ting, og at man tør å gå med dette til politiet, og at man blir trodd, sier hun.

• Les også: Ganning - bare overtro?
• Les også: Derfor skriver NRK Sápmi om ganning