Ronjas kamp mot vold og overgrep er ikke over – den har så vidt begynt

– Jeg føler at jeg har fått en stemme og jeg skal bruke den. Det er på en måte en arv jeg føler jeg har fått av min mamma, sier hun.

VG-oppslaget «Den mørke hemmeligheten», som brøt tausheten i Tysfjord i Nordland, fortalte historiene til 11 overgrepsofre. En av de var Ronja-Katrin Larsens mor, Anne Malene Paulsen.

Hun tok selvmord ett og et halvt år før medieoppslagene ble publisert. Hun fikk aldri den støtten og anerkjennelsen hun fortjente for å dele hennes historie.

Viderefører sin mors stemme

Datteren sier hun har arvet mammas stemme i kampen mot vold, og vil dele hennes historie med alle som vil høre den.

– Nei, kampen er ikke over. Jeg tror at den egentlig nettopp er begynt. Vi har en lang vei å gå, sier Larsen.

Hun har en klar beskjed.

– Det samiske samfunnet og den ukulturen vi har gått gjennom eksisterer fortsatt. Det er så ufattelig trist, sier hun.

Forskning viser at en av to samiske kvinner blir utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell vold i løpet av livet.

– Vold og seksuelle overgrep og andre type overgrep er realiteten for så mange. Det er derfor jeg tenkte det er så viktig å snakke mer åpent om det, sier hun.

• Les: Ronja savner å høre hennes mamma flire

Vendepunktet i kampen mot vold

Nå kan det bli et vendepunkt i samenes kamp mot vold og overgrep i nære relasjoner, fordi justisministeren Monica Mæland har startet en prosess for å nedkjempe volden i de samiske samfunnene.

Dette skjer fem år etter Tysfjord-sakene sommeren 2016.

– Tysfjord- saken var en vekker for oss i så henseende, og dette er noe vi tar på alvor og vil følge opp, sier justisminister Mæland.

Justisministeren arrangerte et Teams-møte med sametingspresidenten, politimesteren i Finnmark og to forskere for å finne ut hvordan de skal ta tak i problemet og skrive det ned i Justis- og beredskapsdepartementets handlingsplan.

Første samiske kapittelet

Det er første gang samene får et eget kapittel i departementets handlingsplan.

Hva slags konkrete forventninger kan samene ha til planen?

– Dette er en handlingsplan ikke et budsjettdokument, men det er selvfølgelig sånn at en handlingsplan må ha ambisjoner og med det følger ofte ressurser, sier Mæland.

Ronja-Katrin syns det var på tide at regjeringen gjør noe.

– Jeg tenker jo at det er på tide. Den samiske befolkningen er blitt undertrykt i så mange år. Det sitter så ekstremt langt inne å be om hjelp og snakke om det. Fortelle hva som foregår både i og utenfor familie, sier Ronja-Katrin Larsen.

VG-journalistene som avdekket Tysfjord-overgrepene har sammen med Anne Malenes barn laget Anne Malenes minnefond. Fondet skal støtte tiltak som forebygger overgrep, krenkelser og selvmord i det lulesamiske samfunnet.

Sametingspresidentens hjertesak

Sametingspresident Aili Keskitalo har tatt Tysfjord-saken veldig alvorlig og viser til forskningen «Helse- og livsstilsundersøkelsen».

– Vi har ikke tidligere vært klar over at det var så store forskjeller, men forskning viser at samer og spesielt samiske kvinner opplever mer vold enn andre her i landet, sier president Keskitalo.

Forskningen viser at 49 prosent av samiske kvinner har opplevd vold og overgrep i nære relasjoner. Til sammenligning opplevde 35 prosent av ikke-samer dette.

– Vi vet, og tall bekrefter at samer og spesielt samiske kvinner opplever mer vold og overgrep enn andre. Vi må finne ut hvorfor det er slik og hvordan forebygge det, avslutter presidenten.

• Les: Mor og datter begge voldtatt