Hopp til innhold

Ble voldtatt: – Det viktigste er å snakke om det

Hun ble voldtatt på åpen gate av en ukjent mann. Hun er ikke alene. Hver tredje unge same er utsatt for seksuell vold, viser ny forskning.

Forfatter Kathrine Nedrejord

SNAKK OM DET: For Kathrine Nedrejord har det vært viktig å sette ord på følelsene etter voldtekten.

Foto: Privat

Kathrine Nedrejord (33) ble overfalt og voldtatt like i nærheten av leiligheten sin i Paris i 2017.

– Det første steget er jo at man må snakke med noen, også må man ikke gå og tenke at man sjøl har skyld i det.

Heldigvis fikk hun hjelp av en venn, og etter å ha snakket med venner og familie bestemte hun seg for å anmelde hendelsen til politiet i Frankrike.

Voldtektsmannen stjal hennes mobil og nøklene til leiligheten. Etter halvannet år ringte politiet henne og informerte at de hadde pågrepet gjerningsmannen.

– Ikke et monster

– Jeg brukte lang tid på å skjønne at det var et ekte menneske som gjorde dette mot meg, ikke et monster, forteller hun.

Nedrejord ble sykemeldt i en periode etter hendelsen, men er nå tilbake på jobb igjen som forfatter.

– Jeg hadde folk rundt meg som støttet meg, men selvfølgelig kjenner jeg på det. Jeg merker det til tider, at det fremdeles er der, sier hun.

Nå har hun skrevet boka «Forvandlinga», hvor hun skildrer hennes indre tanker om voldtekten.

Hva er det hun ikke orker. Å snakke. Å bruke ord. Å være menneske. Å være voldtatt, skriver hun i bokomtalen.

Mange unge samer utsatt for vold

Ny forskningsrapport, Mihá – Unge samers psykiske helse, viser at hver tredje unge same er blitt utsatt for seksuell vold.

  • 55 % har opplevd emosjonell vold
  • 29 % har opplevd fysisk vold
  • 31 % seksuell vold
Ketil Lenert Hansen

MIHÁ FORSKNING: Professor Ketil Lenert Hansen leder det pågående Mihá- forskningsprosjekt som skal avdekke unge samers psykiske helse.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Det er Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) ved UiT Norges arktiske universitet, som har intervjuet 12 unge samer, og fått svar hos 210 unge samer i hele Norge.

– Forskningen viser at de unge er blitt utsatt for seksuell vold like ofte som barn, som når de er myndige, sier professor Ketil Lenert Hansen.

Se videoreportasjen om forskningen.

– Vold er et samfunnsproblem i Sápmi

Tirsdag ble Alternativ til vold (ATV) offisielt åpnet i Alta. ATV i Alta skal gi behandlingstilbud både til offeret og gjerningspersonen, i den nordligste delen av Norges befolkning.

Sametingspresident Aili Keskitalo deltok i åpningen, og ser behovet for et slikt behandlingstilbud.

Aili Keskitalo

VIL BRYTE TAUSHET: Sametingspresidenten vil bryte taushet, forandre samfunnet og enkeltmenneskets liv til noe bedre.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi vet at vold er et samfunnsproblem også i Sápmi, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Hun er glad for at tilbudet også er for den som utøver vold.

– Det er en gruppe som ikke har hatt tilstrekkelig behandlingstilbud i regionen tidligere. Dere er med på å gi håp til de som sliter med aggresjon og voldelig adferd, sa hun i sin tale under åpningen.

Hun håper at mange samer vil ta imot tilbudet, men understreker at samer har manglende tillit til slike tilbud.

– Jeg forventer at institusjonen bruker tid på å bygge tillit i det samiske samfunnet, sier sametingspresidenten.

Og legger til.

– Med å være lydhør og ydmyk i møte med samer, vil dere kunne lykkes.

Se videoreportasjen om ATV åpningen.

– Ikke offerets skyld

Kathrine Nedrejord håper at ATV kan få mennesker til å slutte å skade andre.

Kathrine Nedrejord

FARE FOR GJENTAKELSE: Forfatteren frykter at mennesker som utøver vold klarer ikke å slutte å påføre andre smerte.

Foto: Kari Live Rønningen / Forlaget Oktober

– Jeg tenker at det er en veldig viktig del av det. Problemet med voldtekt er ikke bare alle de problemene som man sitter igjen med som offer, men at det er fare for gjentakelse.

Hva slags budskap har du til de unge som opplever vold og overgrep?

– Man må snakke med noen, og man må ikke tenke at man selv er skyld i det. Det er den som begår overgrep som har gjort noe galt, sier Kathrine til NRK.

Les også om de som kjemper mot voldtektene.

Hør Kathrine Nedrejord snakke om at samene selv skal fortelle historien om seg selv i podkasten «Tett på».

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK