Ny forskning: Samiske kvinner mer utsatt for partnervold

«Anne» ble slått av sin samboer mens hun holdt babyen i armene. Først da innså hun at hun måtte ut av forholdet.

Foldede kvinnehender

PARTNERVOLD: – Den psykiske terroren er kanskje det verste. Han prøvde hele tiden å lete etter mulighet for å legge skylden på meg for noe som han ikke likte. En mulighet for å bli sint på meg, sier «Anne».

Foto: Jan Kenneth Bråten / NRK

– Mens jeg lå på legevakta følte jeg meg så liten og alene. Jeg hadde bare så lyst at noen skulle vite at jeg hadde det vanskelig og vondt, men jeg hadde jo ingen. Det var så fælt, sier «Anne».

Ingen av hennes nærmeste visste da at hun ble utsatt for vold av samboeren.

«Anne» er ikke hennes egentlige navn, men vi kaller henne det av hensyn til hennes barn.

Hun er en av flere samiske kvinner som har opplevd partnervold.

Den tidligere samboeren er dømt i flere voldssaker. Likevel er han for mange på dette stedet i Nord-Norge kjent som en trivelig kar.

– Han sjarmerte meg etter alle kunstens regler, slik mange voldelige menn er flinke til, sier «Anne».

Noen hadde advart henne, men hun hadde vært sta og holdt på sitt. Han hadde jo gjort opp for seg. Dessuten var hun så forelsket.

Alle fortjente en ny sjanse, mente hun.

Og når volden begynte, måtte hun bare bite tennene sammen.

Jeg skjulte det for alt og for alle. Det var jo dritflaut. En gang han holdt på å drepe meg på en helgetur, måtte jeg gjemme meg i leiligheten hans til blåmerkene rundt øynene forsvant. Jeg var nødt til det for jeg hadde ingen andre.

Hun er tilflytter og har ingen nær slekt på tettstedet som hun nå fortsatt bor på.

Savner flere stemmer

Ny forskning fra UiT Norges arktiske universitet viser at samiske kvinner er mer utsatt for partnervold enn ikke-samiske kvinner (ekstern lenke).

Derfor er det viktig at flere gjør som «Anne», mener forsker.

Astrid Eriksen

MER FORSKNING: – Vi har begrenset kunnskap om partnervold blant samer, dette til tross for at det har vært en betydelig offentlig og politisk oppmerksomhet om partnervold i Norge, sier forsker Astrid M.A. Eriksen.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

– Jeg savner stemmen til samer som er utsatt for partnervold og hvordan de beskriver og opplever dette. Hvordan forklarer de at de blir i et voldelig forhold, og hvilken støtte trenger de, sier en av forskerne, Astrid M.A. Eriksen.

Hun er postdoktor ved Senter for samisk helseforskning ved UiT.

Totalt rapporterer 17.2 % samiske kvinner om en eller flere typer partnervold, sammenlignet med 11.8 % av de ikke-samiske kvinnene.

Få tør å si ifra

På et lite tettsted er det som oftest flere som vet at en de kjenner blir utsatt for vold fra sin partner.

Likevel er det svært få som våger å si ifra om dette. De som opplever vold synes det er vanskelig å komme seg ut av forholdet.

– Man er fanget i et voldsregime som består av vekselvis «kjærlighet» og vold som holder en fast i det voldelige forholdet, sier Eriksen.

Storfamilien er svært sentral for mange samer, kanskje spesielt på bygda.

Det at voldsutøver også har nære bånd til nærmiljøet, gjør det vanskelig for andre å gripe inn.

– Vi vet at voldsutøver ofte har veldig gode evner til å få folk til å like seg, være «en likandes kar». Det blir derfor vanskelig å forestille seg at han har helt andre sider som han trekker frem til sin partner, sier Eriksen.

Dette er også noe som «Anne» har opplevd.

– Det var jo mange som sa at han er jo snill, han er jo så god. Og det føltes så urettferdig. Jeg har jo vært på legevakten flere ganger. Og så fikk jeg høre av folk at han var jo så sjarmerende.

Må få tilsnakk

Mange kvier seg for å blande seg inn i dette, fordi de selv må forholde seg til voldsutøveren.

Den som utøver vold kan være arbeidskollega eller kompis.

– Selv om noen vet om at partneren blir banket, kan kanskje folk se gjennom fingrene på det. De anser ikke det som en kriminell handling da han er jo egentlig en likandes kar. Å si fra vil klusse til relasjonen, og det er ubehagelig, forklarer Eriksen

Tilsnakk fra folk i nærmiljøet kan ofte gjøre inntrykk på voldsutøveren, forklarer hun.

– Vi må mobilisere nærmiljøet, der det skjer. Hvis folk får korrigeringer, kan de i mange tilfeller endre adferden sin. Hvis det derimot står mange og ser på uten å gjøre noe, blir konsekvensene enda mer alvorlig for offeret. Grenser flyttes og partnervold blir mer normalisert sier Eriksen.

«Anne» sin familie har også vært bekymret.

– Foreldrene, mine søsken og venner sier at jeg må komme meg vekk derfra, men det er jo ikke så lett når man har barn. Jeg har tenkt at jeg må jo bare stå i det for barna sin del, sier hun.

Kan ende med drap

Forskeren er opptatt av at samfunnet må forstå hvor alvorlig partnervold er for den som utsettes for dette.

– Partnervold kan få svært alvorlige helsekonsekvenser og fører i sin ytterste form til død. 1 av 4 drap i Norge er partnerdrap, og i syv av 10 tilfeller er det registrert partnervold før drapet, sier Eriksen.

Vel så alvorlig er de lidelsene som mange i samfunnet kanskje ikke ser, påpeker hun.

– Voldsutsatte sliter både med psykiske og fysiske helseproblemer, både ved pågående vold og etter at partnervolden er avsluttet. Livet og hverdagen blir for mange en kamp om å komme seg gjennom dagen, alt avhengig av hvordan humøret til partneren er. For mange er det ikke noe liv å leve, bare et slit, forklarer hun.

UiT-studien viser en klar sammenheng mellom partnervold og dårligere psykisk helse.

«– Vil du anmelde?»

Tilbake til Annes» helgetur. På legevakten tilkalte de politiet.

– De ønsket jo at jeg skulle anmelde. Jeg hadde skrevet anmeldelsen, men jeg sa at jeg ikke visste hvordan jeg skulle gjøre det her. Hvis jeg anmelder ham nå, så kommer jeg meg ikke hjem fra byen vi da var i, forklarer hun.

Politiet fikk beskjed om at hun ville tenke på dette noen dager.

Da de kjørte henne tilbake til hotellet, ventet han utenfor hotellet.

– Han fikk tak i meg allerede når jeg kom tilbake til hotellet. Han var lei seg og truet med å skade seg selv. Det var liksom han det var synd på, sier «Anne».

Når politiet ringte to dager senere, ga hun beskjed om hun ikke ville anmelde.

– Det ble brukt mot meg senere. Nei, du har jo ikke anmeldt. Men hvor skulle jeg gjøre av meg? Når vi kjørte hjem fra byturen, dro vi rett til hans leilighet. Jeg kunne ikke dra hjem til mine barn, slik jeg så ut.

Hun anmeldte ham for partnervold etter at forholdet tok slutt.

Anmeldelsen ble henlagt.

– Slo mens jeg holdt babyen

Det var først en stund etter at de fikk et barn, at «Anne» forsto at hun måtte bryte ut av forholdet.

– Da han også var voldelig mot meg mens jeg holdt babyen i armene, så skjønte jeg at dette forholdet måtte jeg ut av, sier «Anne».

Det har nå gått flere år siden hun brøt med voldsutøveren. Hun føler at livet begynner å bli bra igjen.

Til de som fortsatt utsettes for vold av sin partner, har hun en viktig beskjed:

– Ingen skal leve med vold og trusler. Be om hjelp fra familie og venner. Det er tungt mens det står på, men det er mulig å komme seg ut av slike forhold, sier «Anne».

Korte nyheter